Elever på en av Strømmestiftelsens Speed Schools i Burkina Faso (Bousouma). Illustrasjonsfoto: Tom Knudsen.

Vest-Afrika: Vanskeligere å nå ut til de fattigste 

MENINGER: 1933 skoler er stengt og rundt 326 000 barn uten skoletilgang i Burkina Faso. Vi er svært bekymret over den forverrede sikkerhetssituasjonen i Vest-Afrika. Hvordan påvirker dette arbeidet vårt, og hva skal vi gjøre for å kunne sikre gode resultater framover?

Av Kristine Storesletten Sødal  Sist oppdatert: 13.06.2019

Jeg har akkurat vært på enda en reise i Burkina Faso. Tre dager før jeg dro, ble sju personer drept i et angrep mot en grensestasjon mellom Burkina Faso og Mali. På plass i Burkina Faso, snakket vi mye om angrepet på en skole i slutten av april, hvor alle de fem lærerne ble drept, og terroristene etterlot seg 60 traumatiserte barn på skoleplassen. I skrivende stund har vi akkurat fått nyheten om en hel landsby som i praksis er utslettet i Mali.

Eksemplene er blitt hverdagslige hendelser i Vest-Afrika i dag. Skoler, kirker og landsbyer er konkrete mål for voldelige ekstremister både i Mali, Niger og Burkina Faso, noen av verdens fattigste land. Økte antall angrep fra ekstremister, etniske konflikter og en stadig forverret sikkerhetssituasjon betyr også at minst 1933 skoler i Burkina Faso har måttet stenge og rundt 326.000 barn ikke lenger har tilgang på utdanning. Dette skjer i en region hvor allerede 5 millioner barn og unge står utenfor skolen.

 

Får barna tilbake til skolebenken

Vest-Afrika er den regionen i verden hvor det er minst sjanse for at barn som har falt utenfor, får mulighet til å begynne på skolen igjen. Strømmestiftelsen jobber for å få akkurat disse barna tilbake på skolebenken. Gjennom vårt Speed School-program i Mali, Niger og Burkina Faso får barn som har falt utenfor en ni-måneders intensiv utdanning før de blir overført til det offentlige skolesystemet. De to første månedene på Speed School undervises barna på sitt lokale språk, før de fortsetter på fransk, det offisielle undervisningsspråket i disse tidligere franske koloniene.

I en region hvor offentlige skoler både mangler utstyr og er overfylte, kan elevene i Speed School dra nytte av tett oppfølging fra læreren. Hver Speed School har i snitt 25 elever og alle skoler er utstyrt med pulter og undervisningsmateriell.  Alle barn som fullfører Speed School får begynne på vanlig barneskole, og de aller fleste blir overført til fjerde klasse.

En ny evalueringsstudie gjort av Fafo viser at programmet er veldig effektivt. I perioden 2014-2018 fikk 61 900 barn en ny sjanse til utdanning gjennom Strømmestiftelsens skoler. Hele 9 av 10 som begynner på Speed School gjennomfører programmet, og 86 prosent går videre på barneskolen. I en kontekst der jenter har større sjanse for å falle utenfor enn gutter, er likestilling og jenters rett til utdanning en viktig del av Speed School-programmet. Fafo-studien fant at 48 prosent av elevene var jenter, mens 40 prosent av Speed School-lærerne var kvinner. Speed School er også en kostnadseffektiv måte å få barn tilbake i utdanning. En skoleplass koster kun 3 kroner dagen, noe som gjør programmet bærekraftig, selv i noen verdens fattigste land.

 

Økt trusselbilde

På tross av disse oppløftende resultatene, utgjør nå den forverrede sikkerhetssituasjonen en stor utfordring. Selv om vi vet at utdanning er et mektig våpen mot slike krefter, blir vi også stående midt i skuddlinja. Angrepet på skolen i Burkina Faso i slutten av april rammet to ansatte ved en Speed School drevet av Plan International Canada, og de tre andre var lærere på den offentlige skolen som Speed School var en del av. Slike hendelser rammer barna som allerede er sårbare, og gjør det enda vanskeligere for dem å få tilgang til skole. Det er klart at foreldre tenker at det er tryggere å holde barna hjemme enn å sende dem på en skole som kan bli utsatt for angrep.

Heldigvis er det mye vi kan lære av andre organisasjoner som har lang erfaring med arbeid i krise- og konfliktfylte områder. The International Network for Education in Emergencies har utviklet retningslinjer som vi nå tilpasser vårt arbeid. Blant annet ser vi på hvordan vi kan gi våre Speed School-lærere psyko-sosial støtte, og i hvilke tilfeller vi må vurdere å midlertidig stenge Speed Schools på grunn av trusselbildet. Vi ser også på hvordan vi kan bruke digitale løsninger for oppfølging slik at reisevirksomheten i felt kan begrenses, og knytter oss tettere opp mot FN-systemet for å sikre at vi får forløpende oppdateringer om sikkerhetssituasjonen. 

Det er en stor styrke for oss å jobbe gjennom lokale partnere med omfattende lokalkunnskap, og dermed kunne tilpasse aktivitetene til den lokale konteksten. Men med direkte angrep på skoler blir både elever, lærere og ansatte utsatte. Derfor må vi øke fokuset på sikkerhet og opplæring av staben, også hos lokale partnere. Vi må fortløpende analysere risikobildet og vurdere når det er nødvendig å trekke seg ut.

 

Ingen skal etterlates

Bærekraftsmålene vektlegger prinsippet om at «ingen skal etterlates». Det innebærer å prioritere de mest marginaliserte. Dette er utfordrende i sårbare stater som Mali, Niger og Burkina Faso, særlig når arbeidet vårt kan bli et direkte mål for ekstremistiske grupper. Det kan gjøre det betydelig vanskeligere å nå ut til de fattigste og mest sårbare i denne konteksten. Men det er også viktigere enn noen gang at vi fortsetter arbeidet. Vi er glade for et tydelig fokus fra norske myndigheter på nettopp dette, noe både utviklingsminister Dag Inge Ulstein og utenriksminister Ine Eriksen Søreide også understreket på sine besøk hos Strømmestiftelsen nylig. Den økte støtten fra Norad til prosjektene våre betyr svært mye for hvor langt vi klarer å gå.

I en slik krise som Vest-Afrika befinner seg i nå, blir Speed Schools selvsagt en liten del av mange større komplekse prosesser. Vi kan heller ikke sørge for at skolene til de 326.000 barna som ikke får gått på skole, åpner igjen. Men en ting er sikkert: Freds- og forsoningsprosesser må inkludere alle samfunnsaktører, også de marginaliserte gruppene på landsbygda der vi jobber. Da vil også Speed School-elevene som nettopp har lært å lese og skrive føle at de er del av utviklingen. For det er gjennom å skape et håp om en bedre fremtid at vi kan bekjempe de destruktive kreftene som prøver å rive lokalsamfunn fra hverandre.

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 13.06.2019 10.55.54 Sist oppdatert: 13.06.2019 10.55.54