Digitaliseringsminister Nikolai Astrup under presentasjon av rapporten til FNs høynivåpanel om digital samarbeid.

Foto: UN Photo/Cia Pak

Spiller dere med samme ball, Ulstein, Elvestuen og Astrup?  

MENINGER: Under årets Arendalsuka var digitalisering med kunstig intelligens og sirkulær økonomi to av de store temaene. Det handlet blant annet om landbruk og mat, helse, etikk og personvern, demokrati og sårbare stater.

Av Cathrine G. Jahnsen, Cathrine Barth og Eivind Kristoffersen Sist oppdatert: 26.08.2019

I disse dager utformes Norges nasjonale strategi for kunstig intelligens, og det i grevens tid. Ansvaret ligger hos digitaliseringsminister Astrup, men er like essensiell for utviklingsminister Ulstein og klima- og miljøminister Elvestuen – denne nasjonale strategien bør utformes med eierskap av alle tre departementer!    

 

Digital strategi for utviklingspolitikken

I fjor ble Digital strategi for utviklingspolitikken lansert under Arendalsuka, Norge skulle være et foregangsland for å sikre at utviklingslandene skulle kunne ta del i de mulighetene innovasjon og digitalisering gir.

«På denne måten kan vi få enda bedre resultater ut av hver bistandskrone vi bruker», skrev daværende utviklingsminister Nikolai Astrup i forordet til strategien. De tematiske satsningsområdene var blant annet helse, utdanning, klima og miljø, hav og landbruksutvikling, næringsutvikling og fornybar energi, samt humanitær bistand. Gode eksempler fra næringsliv og sivilsamfunnet ble presentert.

Digitaliseringsministeren var også en del av FNs høynivåpanel for digitalt samarbeid, som anbefalte å etablere en allianse og med en plattform for digitale fellesgoder. Mange digitale verktøy og teknologier kan gjenbrukes og utvikles videre. Det samme gjelder for kunstig intelligens, nøkkelen til den nødvendige omstillingen og en forutsetning for å få sirkulær økonomi til å fungere og skalere. 

 

Kunstig intelligens og sirkulær økonomi

Ifølge en rapport av McKinsey Google og Ellen MacArthur Foundation kan det å kombinere de to fremvoksende megatrendene kunstig intelligens og sirkulær økonomi akselerere den nødvendige utviklingen og skiftet mot et bærekraftig samfunn for fremtiden – og oppnå bærekraftsmålene. For eksempel er potensialet ved å benytte KI for å designe ut søppel i en sirkulær økonomi for mat opp mot 127 milliarder amerikanske dollar per år i 2030!

Med andre ord; Digitaliseringsminister Astrups KI-strategi har nå anledningen til å svare opp de mange utålmodige næringsaktører og sivilsamfunnet som tydelig etterspør muligheter for at det legges til rette for en fremtidsrettet digital og sirkulær politikk, sammen med Ulstein og Elvestuen. 

 

Nye forretningsmodeller – mer jobbskapning

Det er ingen tvil om at afrikanske og andre utviklingsland trenger nye industriarbeidsplasser, det vil være behov for flere millioner i året. Et vesentlig spørsmål er da om disse nye arbeidsplassene skal baseres på en lineær, eller en fremtidsrettet og nødvendig sirkulær økonomi? Afrikanske og sør-østasiatiske konsumenter har allerede tatt kvantespranget direkte til mobile banktjenester – i Etiopia har de ved bygging av industriparker som tidligere vist til lagt vekt på høye krav til miljø og lagt til rette for bærekraftig produksjon. 

De siste IPCC-rapporten var tydelig, vi må legge om verdens matproduksjon, for å kutte klimautslippene må det til endringer både i bruk av landbruk og forbruk.

For tekstil, en av verdens mest forurensende industrier, viser data at det er nok tekstilmateriale i omløp til å re-produsere det vi har behov for. SSB anslår samtidig at hver nordmann hiver ca. 23 kg tekstil. Ifølge Norsk Gjenvinning er gjenvinning av tekstil nærmest ikke-eksisterende. Ifølge DN 17.7 går det tapt 300 tonn nye tekstiler i bare det norske overforbruket.

Norge må etablere et proaktivt internasjonalt lederskap og bør ta posisjonen som et sirkulært test-land - vi kan starte med tekstil. Norge er godt rustet for oppgaven. Vi skilter med høyt digitalisert befolkning, åpne data, tilgjengelig infrastruktur og et voksende øko-system som inkluderer alt fra start-ups til ledende selskaper på verdensmarkedet.

– Det bør være attraktivt å vise hvordan norsk systemdesign-, teknologi og handelsløsninger kan bidra til at verdensøkonomien kan gå fra 9 prosent sirkulær til 90 prosent sirkulær – i løpet av ni år? 

Vi er enige med digitaliseringsminister Astrup at det et behov for økt samarbeid. 

«Det er krevende, også for et land som Norge, å henge med i utviklingen … for et utviklingsland kan det nesten være umulig å få til det» sa Astrup ved lanseringen av rapporten fra FNs høynivåpanel for digitalt samarbeid. Det samme gjelder utvikling og bruk av kunstig intelligens og utvikling av sirkulære forretningsmodeller. 

Ulstein, tar du imot den nødvendige lissepasningen fra Astrup, og deler med klimaminister Elvestuen slik at Norge kommer i gang for å bli foregangslandet for sirkulær økonomi som nedfelt i Granavoll-plattformen og bidrar til å nå bærekraftmålene?  Her kan vi virkelig utgjøre en forskjell for utviklingen! 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 26.08.2019 08.16.49 Sist oppdatert: 26.08.2019 08.16.49