Næringslivet har begynt å ta FNs bærekraftmål på alvor, men trenger hjelp til å definere prosjekter som er bærekraftige.

Hvorfor banker trenger hjelp av sivilsamfunnet

MENINGER: Det er et økende behov i bank- og finansbransjen for å kunne identifisere hvilke prosjekter som faktisk er bærekraftige, og hvilke som ikke er det.

Av Karoline Bakka Hjertø Sist oppdatert: 12.08.2019

Bankene tar i stadig større grad hensyn til bærekraft når de gjør sine utlån og investeringer. Det handler om å gjøre aktsomhetsvurderinger for å unngå å låne ut penger til, eller investere i, bedrifter og prosjekter som gjør uakseptabel skade på miljø, mennesker eller samfunn. Det handler også om å identifisere de gode løsningene og prosjektene som kan spille en viktig rolle i det ønskede skiftet mot et mer bærekraftig samfunn. Bærekraftsfokuset i bankene kommer kanskje sent, men godt.

Uansett er det et økende behov i bank- og finansbransjen for å kunne identifisere hvilke prosjekter som faktisk er bærekraftige. Til det formålet har finansbransjen i stor grad benyttet seg av ratingbyråer som Sustainalytics, Vigeo Eiris, MSCI og andre, som gjennom sine ESG-analyser (som det heter på engelsk) er ment å gi objektiv og troverdig informasjon om hvor bærekraftig et selskap er.

 

Store utfordringer

Flere erfarer at slike ratinger har sine begrensninger. Som eksempel kan jeg ta egen bank. I en av disse ratingene fikk SpareBank 1 Østlandet svært dårlig uttelling for HR-arbeidet sitt. Det er paradoksalt, da få bedrifter internasjonalt kan konkurrere med ansattbetingelsene i en norsk sparebank. Grunnen var imidlertid at det lå for lite informasjon på hjemmesiden og at den geografiske og bransjemessige konteksten vi opererer i var ikke hensyntatt. Vi fikk derfor et «rødt flagg» innen HR. Det kan altså til tider være store forskjeller mellom hvor godt et selskap gjør det på slike ratinger, og hvor bærekraftige de faktisk er. Det er en stor utfordring for finansnæringen.  

For å møte det økende behovet for troverdig informasjon lanserte EU i sommer sin «taxonomi», på over 400 sider. Dette er en del av et klassifiseringssystem med kriterier for å identifisere i hvilken grad prosjekter og bransjer kan vurderes som miljømessig bærekraftige. Det vil bli et nyttig referanserammeverk. Men det er én bransje som til de grader har troverdig informasjon å bidra med, og som i altfor liten grad blir brukt: sivilsamfunn.

Sivilsamfunn, som miljø- eller menneskerettighetsorganisasjoner, sitter ofte på spesialisert kunnskap om et bærekraftsfelt, og de har ofte god forståelse for regional kontekst. Dette gjelder innenfor alle bærekraftsfeltene: miljø og klima, menneske- og arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, og økonomiske tema som korrupsjon og hvitvasking. I tillegg har mange erfaring med forbedringsprosjekter og derfor kunnskap om hva som fungerer og hva som ikke fungerer. En uvurderlig kunnskap, all den tid målet faktisk er mer bærekraft.

 

Trenger systematisk samarbeid

Kontakten mellom finans og sivilsamfunn i dag er for begrenset og for lite systematisk. Dessuten er det en kulturforskjell mellom de to bransjene. Jeg har til og med hørt folk i finansbransjen argumentere mot samarbeid med sivilsamfunn, for å unngå å gi dem legitimitet. Jeg mener tvert imot det trengs langt større, og betydelig mer systematisk samarbeid mellom de to bransjene fremover. Dette er helt avgjørende for at bank- og finansbransjen skal få troverdig, objektiv og oppdatert informasjon om hvilke prosjekter og løsninger som til enhver tid er de mest bærekraftige.

Dessuten har det å tilby informasjon om hva som anses som bærekraftig blitt en milliardindustri. Her ligger det en lite brukt inntjeningsmulighet for sivilsamfunnet.  

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 12.08.2019 07.58.27 Sist oppdatert: 12.08.2019 07.58.27