Gjeldsslette kan gi regjeringen den boosten de trenger for virkelig å få fart på økonomien, og gi den unge befolkningen en lysere fremtid, mener artikkelforfatterne.

Foto: UN Photo/Tobin Jones

Blir gjeldsslette Somalias katalysator for utvikling?

MENINGER: De siste årene har Somalias regjering satt ut i livet en rekke reformer for å stable landet på beina. En rekke utfordringer gjenstår, men for en av dem – den enorme utenlandsgjelda – er en løsning nært forestående. 

Av Henrik Mathias Hvaal, Abdirahman Mohamed og Said Mahamud Muuse Sist oppdatert: 26.11.2019

Ved utgangen av 2018 skyldte Somalia omtrent 43 milliarder kroner til utlandet. Gjelden skriver seg flere tiår tilbake, og er i all hovedsak misligholdt fordi landet har vært i kontinuerlig borgerkrig siden starten av 1990-tallet. I 2012 ble sentrale myndigheter omsider etablert, men en rekke sikkerhetsutfordringer gjenstår fortsatt. Landet sliter også med problemer knyttet til tørke.

Så lenge Somalia har store mengder misligholdt gjeld overfor utlandet er regjeringens mulighetsrom svært begrenset. Gjelda gjør at landet ikke får tilgang til internasjonale kapitalmarkeder, og sårt tiltrengte lån og investeringer. Median-alderen i Somalia er 18 år, som betyr at størsteparten av befolkningen enten ikke var født, eller var svært unge, da gjelden ble tatt opp. Gjeldsslette kan gi regjeringen den boosten de trenger for virkelig å få fart på økonomien, og gi den unge befolkningen en lysere fremtid.

 

Gjeldsslette under HIPC

Somalia er et av de siste landene som venter på å kvalifisere til HIPC-programmet, det globale initiativet for gjeldsslette som sørget for en ny sjanse for mange fattige og forgjeldede land på 2000-tallet. For å kvalifisere må de nå “decision point”. Dette gjør de ved å vise at de kan føre en ansvarlig økonomisk politikk, ha helhetlig strategi for viktige sektorer og gjennomføre reformer. De siste årene har Somalia gjennomført omfattende reformer under flere programmer i samarbeid med Det internasjonale pengefondet (IMF).

En av utfordringene som gjenstår er restanseklarering. Så lenge Somalia har misligholdt gjeld overfor de multilaterale institusjonene kan de ikke kvalifisere til slette. Her har noen land heldigvis begynt å koordinere. 

 

Overgangslån

Den norske regjeringen har foreslått et overgangslån på 3,1 milliarder kroner som effektivt vil erstatte Somalias misligholdte lån til Verdensbanken med et nytt lån. Samtidig har Storbritannia sagt de vil gjøre det samme for gjelden til Afrikabanken. Når det gjelder IMF, mangler det fortsatt en del kapital, men det jobbes for å løse dette.

Om alt går bra, vil Somalia kvalifisere til slette tidlig neste år. Da er det viktig at de bilaterale kreditorene er klare. Man regner med at landene i Parisklubben har omtrent halvparten av de bilaterale gjeldskravene. De fleste av disse landene har tidligere gitt 100 prosent slette, og somaliske myndigheter har jobbet hardt for å sikre slik støtte også for Somalia, blant annet ved IMF og Verdensbankens møter i Washington D.C.

 

Beyond-HIPC-slette

Når Somalia endelig kvalifiserer til gjeldsslette, er det viktig at denne er effektiv og så omfattende som mulig. Dersom landet må fortsette å betale på deler av gjelda vil det svekke utviklingspotensialet. For mange svært fattige HIPC-land ble det sørget for 100 prosent slette gjennom ekstra programmer (MDRI), men disse programmene hadde en “cut-off date” (2004). 

Nye overgangslån til de multilaterale institusjonene kommer etter denne datoen, selv om dette egentlig dreier seg om lån, og i stor grad renter på lån, som stammer fra 80-tallet. 

Verdensbanken mener å ha satt til side nødvendige midler for “beyond-HIPC” slette, altså for 100% av gjelden, men dette er ikke tilfelle for IMF. Mest sannsynlig må de betale ut en andel av alle lands kvoter i Fondet, som landene deretter kan velge å tilbakebetale som støtte til Somalia. Det internasjonale samfunnet må jobbe for at flest mulig gjør dette, slik at all historisk gjeld slettes.  

 

Muligheter - men også store farer

Nyhetsbildet er i dag preget av overhengende fare for gjeldskrise i mange land, spesielt i Afrika sør for Sahara. Dette er i stor grad de samme landene som for 15 år siden fikk omfattende gjeldsslette. Mangel på gode nok retningslinjer for ansvarlig långivning og låneopptak, samt for dårlige risiko- og bærekraftsanalyser har ført til ikke-bærekraftige gjeldsnivåer.

Med tilgang til kapitalmarkedene må Somalia ta tilstrekkelig høyde for risiko knyttet til sjokk, både økonomiske, men også i økende grad klimarelaterte kriser. Mange av landene som etter HIPC og den globale finanskrisen tok opp store mengder gjeld har siden fått uoverkommelige problemer på grunn av fallende råvarepriser, eller klimakatastrofer. Somalia må sikre gode kontrakter som tar høyde for slik risiko. Her har det internasjonale samfunnet en viktig rolle som støttespiller.

Det er også store utfordringer knyttet til korrupsjon, styresett og sikkerhet i Somalia. På Transparency Internationals korrupsjonsindeks rangerer Somalia på sisteplass. Videre er deltstatene og regjeringen uenige om forvaltningen av ressurser, og hvordan skatteinntektene skal fordeles. Terrorgruppen Al-Shabaab truer dessuten stadig store deler av landet, hovedstaden og andre land i regionen.

Alt i alt er gjeldssletten utvilsomt en viktig mulighet for Somalia, men gjeldsslettens suksess og katalyserende virkning for en positiv utvikling er avhengig av at de andre utfordringene landet står overfor håndteres på en effektiv og god måte.

 

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 26.11.2019 14.08.19 Sist oppdatert: 26.11.2019 14.08.19