Copyright © fotograf  Indonesia, studenter, utdannelse, Gadjah Mada Universitet, høyere utdannelse, universitet, Yogyakarta, høyere utdannelse

Tiden er overmoden for å utfordre det utdaterte narrativet om at høyere utdanning bare skal være for de få som har råd, mener SAIH. Her fra et universitet i Indonesia. Foto: Ken Opprann

Foto: Ken Opprann - tlf. 90746150

SAIH med brev til Dag Inge Ulstein

Kjære Utviklingsminister Dag Inge Ulstein, Roser er røde, fioler er blå, Studenter og akademikere protesterer, og dem bør du høre på...

Av Beathe Øgård Sist oppdatert: 23.04.2019

Høyere utdanning skal ikke være for de få og privilegerte,

men for alle de som ønsker seg det, de unge og engasjerte!

Utdanningssektoren er kronisk underfinansiert,

flaks at du er del av løsningen SAIH har lansert!

 

I midten av mars lanserte SAIH rapporten «An excluding consensus – Grants and Loan Schemes and the need for equitable access to Higher Education globally”. Rapporten, som er skrevet av John Higgins fra University of Cape Town i Sør-Afrika, tar for seg hvordan utviklingen fra elite- til masseuniversiteter har påvirket reell tilgang til høyere utdanning. Det finnes politisk konsensus om kostnadsdeling innen høyere utdanning, hvor studenter stadig må bære en større del av den finansielle byrden. Rapporten ser på hvilke løsninger som finnes for å finansiere høyere utdanning med utgangspunkt i tre casestudier fra Kina, Colombia og Sør-Afrika.

Tiden er overmoden for å utfordre det utdaterte narrativet om at høyere utdanning bare skal være for de få som har råd. Ifølge FNs bærekraftsmål skal høyere utdanning av god kvalitet være tilgjengelig for alle til en overkommelig pris innen 2030. I dag viser tall fra UNESCO at bare 1 prosent av de fattigste 25-29-åringene i lavinntektsland har fullført minimum fireårig høyere utdannelse, mens 20 prosent av de rikeste i samme aldersgruppe har gjort det samme.  Når vi ser på verdensbasis at flere unge mennesker enn noen gang ønsker en høyere utdanning, og det er en økning i universiteter globalt, finnes det et enormt potensiale for å bidra til bærekraftig utvikling i lav- og mellominntektsland.

 

Nå må studentene betale hele kostnaden per hode,

Men en utdannet befolkning kommer hele samfunnet til gode.

Skolepenger og kommersialisering øker drastisk i flere land,

kommersiell utdanning holder ulikhet ved stand

 

Verden over engasjerer og organiserer studenter seg for retten til en god høyere utdanning tilgjengelig for alle. I Colombia streiket studentene høsten 2018 for bedre finansiering av høyere utdanning. Forskjellene i landet øker, og den colombianske lån- og stipendordningen er så dårlig innrettet at mange familier ender i gjeldskrise for å sende barna sine på dyre universiteter, fordi det offentlige tilbudet har for få studieplasser til å imøtekomme det enorme behovet. I Sør-Afrika gjenspeiles store sosiale ulikheter i det høyere utdanningssystemet, og studentene har fått nok av at myndighetene ikke tar ansvar. Høye skolepenger og utilstrekkelige lån- og stipendordninger gjør det umulig for unge med dårlig råd å få den utdannelsen de desperat trenger for å få jobb. I Kina har myndighetene klart å bygge ut både utdanningstilbudet og støtteordningene i takt med enorm økning i etterspørsel etter utdanning. Samtidig krever myndighetene at studenter føyer seg politisk og beviser «patriotisme» for å kunne motta enkelte stipend.

 

«Lånekassa for Utvikling»

I Norge har vi høyere utdanning for alle, uavhengig av status og penger

Kunnskap og kompetanse bygger land, og er noe absolutt alle trenger

Lånekassen har utviklet gode løsninger i 72 år,

Lån og stipend er elementært for dem fra trange kår

Hva om Norge delte kunnskap med land som vil sørge for utdanning for alle?

Kunnskapsbanken er stedet, Dag Inge, kjenner du kallet?

 

SAIH mener at det er behov for å styrke innsatsen for å sikre god høyere utdanning til alle. Dette kan blant annet gjøres ved at vi ser på hva vi har gjort på hjemmebane for å gjøre det mulig for den norske befolkningen å ta høyere utdanning samtidig som vi ser på hvordan vi kan bidra globalt for oppnåelsen av bærekraftsmålene. Et konkret forslag er at vi tar i bruk erfaringene, kompetansen og ekspertisen vi har fra Lånekassa og ser hvordan dette kan komme til nytte i lav- og mellominntektsland som ønsker å etablere eller videreutvikle egne lån- og stipendordninger for studenter uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. Gjennom å etablere et eget «Lånekassen for Utvikling»-program i Norads Kunnskapsbank, har ministeren en unik mulighet til å bidra til økt tilgang til høyere utdanning globalt. 

Kjærlighet er mer enn forelskelse. Gode og tilstrekkelige lån- og stipendordninger er bare en del av løsningen for å adressere utfordringene knyttet til lik og rettferdig tilgang til høyere utdanning. Norge har inntatt en lederrolle på utdanningsfeltet i det internasjonale donorsamfunnet, og det er behov for en helhetlig satsing hvor vi også ser på hvordan rettferdig skattepolitikk kan bidra til økt ressursmobilisering. Vi må gjøre det mulig for land å finansiere egne utdanningssystemer slik at 97 prosent av finansieringen kommer fra landene selv. Bistand er bare en del av løsningen, og det er derfor viktig å fortsette arbeidet med «Skatt for utvikling» og øke skatteteknisk bistand i tråd med forpliktelsene i Addis Tax Initiative. 

Kjære Dag Inge Ulstein, SAIH håper med hele vårt hjerte at du vil bidra til å øke tilgang til god høyere utdanning globalt.

Vi håper på et positivt svar fra utviklingsministeren!

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 23.04.2019 10.27.12 Sist oppdatert: 23.04.2019 10.27.12