Malawi er verdens femte fattigste land, og der møtte jeg modige jenter som viser hvorfor jentedagen er så viktig, skriver Birgitte Lange.

En livsviktig jentedag

MENINGER: Den internasjonale jentedagen markeres fredag for niende gang siden FN innførte den i 2011. Hvorfor trenger vi en slik dag? Fordi jentekampen langt fra er vunnet.

Av Birgitte Lange Sist oppdatert: 10.10.2019

12 millioner jenter giftes bort hvert år, de fratas skolegang, diskrimineres og undertrykkes. Norge viser handlekraft når de i dag lanserer sin strategi mot skadelige skikker. Jeg håper den vil gjøre en forskjell for jenter som fratas barndommen sin, og inspirere andre land til å trappe opp innsatsen. For verdenslederne har nemlig satt seg ambisiøse mål gjennom FNs bærekraftsmål for 2030. Ett av målene er likestilling mellom kjønnene, og vi har kun 10 år på oss til å nå dette.

Jeg var på besøk i Malawi sist uke og mine opplevelser derfra forteller meg at vi har en lang vei å gå. Malawi er verdens femte fattigste land, og der møtte jeg modige jenter som viser hvorfor jentedagen er så viktig. De kjemper for sin egen trygghet i et land hvor 40 prosent av jentene giftes bort før de er 18 år. Tenåringsgraviditeter er vanlig, og barn og jenter er ofte utsatt for vold. Både av foreldre og lærere.

Dette skjer til tross for at Malawi i 2017 gjorde en livsviktig lovendring og innførte forbud mot barneekteskap. Men skadelige praksiser tar tid å endre, og lovendring må nå følges opp av arbeid for å endre sosiale og kulturelle normer.

 

Tradisjoner til hinder

Et eksempel på tradisjoner i Malawi som jenter jeg snakket med trakk fram som hinder for å få slutt på barneekteskap, er et ritual som jenter i alderen 9 -14 år blir utsatt for. Når jentene kommer i puberteten blir de sendt på «initiation camps», et overgangsritual fra barn til voksen. Dette er en leir hvor jenta oppholder seg i en til to uker der det fremste målet er å gjøre henne klar til ekteskap og bli en «god» kone for ektemannen. Småjentene lærer hvordan de skal ta vare på mannen og hjemmet. De læres opp i hvordan de skal få tent den seksuelle lysten hos mannen, og lærer danser og bevegelser som skal føre til at mannen får lyst på dem. Mange ganger avsluttes disse innvielsesritualene med at en voksen mann i landsbyen har samleie med barnet for å fullføre overgangen fra barn til voksen. Det er ikke vanskelig å tenke seg hva et slikt overgrep gjør med et barn og ikke minst at det kan føre til graviditet og sykdommer.  

At ritualet fortsatt praktiseres viser at det er langt mellom teori og praksis, fra lovforbud til frihet for unge jenter i Malawi.  Ritualet bidrar til å opprettholde tradisjonen med barneekteskap og undertrykking av jenter og kvinner. Tradisjoner tar tid å endre.

 

Utfordrer etablerte normer

Derfor organiserer jenter og gutter seg nå i lokalsamfunnene for å engasjere foreldre, lokale ledere, lærere, menn og kvinner for å utfordre etablerte sosiale og kulturelle normer.  En av de viktigste arenaene for dette arbeidet er skolen. Redd Barna, sammen med andre, arbeider iherdig med å få endret disse skikkene som er så skadelig for jenter. Ved hjelp av informasjon, kampanjer, lover og samtaler med jentene selv og deres foreldre, er det stadig flere som ser hvilket overgrep skikkene er mot barn. Jenter skal verken voldtas, måtte gifte seg når de er barn, eller bli utsatt for annen type vold. Jenter skal få gå på skole og få være barn.

Men tradisjoner forklarer ikke alene årsaken til barneekteskap, og i mange lokalsamfunn er slike tradisjoner i ferd med å bli nedkjempet. Fattigdom kan ofte være avgjørende for at mange foreldre føler seg tvunget til å gifte bort sine døtre. Så kampen mot barneekteskap kan ikke bekjempes uten en helhetlig innsats som evner å sette inn tiltak som bekjemper de ulike risikofaktorene for barneekteskap, som fattigdom, kjønnsdiskriminering, tradisjoner, manglende muligheter til skolegang og mangel på alternative framtidsutsikter.  

Situasjonen er ikke håpløs. Selv om tallene er dystre, har iherdig innsats fra ulike aktører lokalt, nasjonalt og internasjonal hindret 25 millioner barneekteskap det siste tiåret. Vi ser en voksende bevegelse mot barneekteskap i lokalsamfunnene der vi jobber og blant ledere, særlig i mange afrikanske land. Høynivåmøtet om barneekteskap i Senegal for to år siden viste ledere med brennende engasjement og mot, og ga oss håp for framtiden. Vi håper Norges strategi mot skadelige skikker kan støtte opp om dette gryende engasjementet, og inspirere andre land til å øke innsatsen mot barneekteskap.

Jeg vil oppfordre alle på den internasjonale jentedagen til å både la seg inspirere og støtte alle jenter over hele verden som baner vei for et bedre liv. 

 

 

 

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 10.10.2019 15.33.22 Sist oppdatert: 10.10.2019 15.33.22