Copyright © Norad, tlf. 22242040

Fra en leir for flyktninger fra Mali i nabolandet Niger i 2013. Moren heter Salei Sakari og er 20 år. Barnet er bare en måned gammel og er født i flyktningleiren. Bestemoren Halima Seibu er 40 år og har selv seks barn. De har flyktet fra krig og trusler om vold. Foto: Gunnar Zachrisen

Redd Barna: Er Norge verdig et sete i Sikkerhetsrådet?

Norges deltagelse under FNs generalforsamling denne uka vil i stor grad preges av Norges kampanje for et sete i FNs Sikkerhetsråd. En eventuell plass i sikkerhetsrådet må brukes til å beskytte og fremme rettighetene til de mest sårbare i krig og konflikt; barna.

Av Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna Sist oppdatert: 23.09.2019

I 1996 la den internasjonalt anerkjente forkjemperen for kvinners og barns rettigheter, Graça Machel, frem sin rapport om barn i krig og konflikt for FNs generalforsamling. Det ble en kraftig vekker for verdenssamfunnet.

I rapporten beskrev hun hvordan barn blir drept og lemlestet, rekruttert og brukt av væpnede styrker, utsatt for seksuell vold og andre former for grove overgrep.

Machels rapport var viktig, ikke bare fordi den satte søkelyset på noe som tidligere i stor grad hadde gått under radaren, men også fordi den førte til at barns rettigheter i krig og konflikt ble oppfattet som avgjørende for internasjonal fred og sikkerhet, og et anliggende for FNs Sikkerhetsråd. Som konsekvens ble en rekke resolusjoner vedtatt av sikkerhetsrådet og en mekanisme for å overvåke og dokumentere overgrep mot barn ble opprettet.

 

I feil retning

Over to tiår senere er situasjonen likevel verre, og ikke bedre, for barn i krig og konflikt. Som med så mange sikkerhetsrådsresolusjoner ser de flotte ut på papiret, men viser seg ofte å være vanskelige å realisere i praksis.

Antall barn som vokser opp i krig er nesten doblet siden 1990 og antall verifiserte grove forbrytelser mot barn er tredoblet siden 2010. 420 millioner barn vokser i dag opp i krigsområder hvor de er utsatt for de verst tenkelige forbrytelser.

Årsaken til at barn rammes uforholdsmessig hardt av moderne krigføring er sammensatt; bruken av eksplosive våpen har økt i moderne krigføring, flere kriger utspiller seg i urbane strøk hvor sivile rammes, flere skoler og sykehus blir angrepet.

Samtidig er vi vitne til nye og urovekkende trender, blant annet at barn rekrutteres som fremmedkrigere til voldelige ekstremistgrupper. Siden 2011 har mellom 30 000 og 42 000 fremmedkrigere reist til Irak og Syria for å slutte seg til IS eller Al Qaida. Disse tallene inkluderer et ikke ubetydelig antall barn. Et økende antall barn blir anholdt og fengslet på grunnlag av å være tilknyttet ekstremistgrupper, til tross for at de ofte har vært bortført eller tvangsrekruttert av disse gruppene. Disse barna er ofre, ikke overgripere og kriminelle.

 

Norge kan gjøre en forskjell

Redd Barna er glad for at beskyttelse av barn i krig og konflikt er ett av områdene utenriksministeren trekker frem hvor Norge kan gjøre en forskjell i sikkerhetsrådet.

I en kommentar på NRK Ytring 12. april i år skriver utenriksministeren sammen med den svenske utenriksministeren Margot Wallstrøm: «(For det andre) ønsker begge våre land å beskytte barn best mulig i konfliktsituasjoner og sikre deres rettigheter. Sikkerhetsrådets formelle arbeidsgruppe for barn og væpnet konflikt ble revitalisert under svensk ledelse, og Norge vil styrke dette arbeidet videre».

Norge har tidligere vist at sikkerhetsrådsresolusjoner lar seg realisere, blant annet gjennom sitt lederskap innen arbeid for kvinner, fred og sikkerhet. Som medlem av sikkerhetsrådet får Norge en mulighet til å vise at også resolusjonene om beskyttelse av barn i krig og konflikt lar seg realisere, om de bare prioriteres høyt nok.

Hva kan Norge gjøre for å bidra til at resolusjonene realiseres?

 

Redd Barna har tre råd

Vi har tre hovedanbefalinger:

  • Styrke eksisterende ansvarliggjørende mekanismer, slik som den årlige FN-rapporten om krig mot barn og dens liste av overgripere - den såkalte «name and shame»- listen, samt identifisere nye og effektive mekanismer som kan holde overgripere til ansvar.
  • Øke evnen, lokalt og globalt, til å holde overgripere til ansvar for sine handlinger.
  • Bidra til økt kunnskap om, og finansiering av tiltak som virker for å beskytte barn i krigsområder- inkludert mental og psykososial helsehjelp.

Hvis Norge bidrar til disse tre områdene gjennom sin kampanje for, og eventuelle medlemskap i sikkerhetsrådet, vil vi være et sete verdig!

Mening

Foto: Nora Lie
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 23.09.2019 14.38.42 Sist oppdatert: 23.09.2019 14.38.42