(c) JanSpeed

Artikkelforfatteren frykter at den nye afrikanske frihandelsavtalen vil føre til mer helseturisme og at land med relativt gode helsesystemer vil bli overbelastet.

Foto: Jan Speed

Vil frihandel gjøre afrikanere syke?

GLOBALE STEMMER:  I forrige måned ble Gambia det 22 landet som ratifiserte avtalen som etablerer frihandelsavtalen The African Continental Free Trade Area, AfCFTA. Avtalen er ventet å tre kraft med det første, så snart de 22 landene har deponert deres ratifiseringspapirer hos Den afrikanske union (AU).

Av Walter Ochieng i Nairobi Sist oppdatert: 31.05.2019

Ved å fjerne handelsbarrierer og tillate fri bevegelse av varer, tjenester og personer over hele Afrika, vil AfCTA kunne bidra til å øke næringsvirksomheten på kontinentet til 6,7 tusen milliarder dollar innen 2030. Men den nye handelsblokkens mulige innvirkning  på helsa til over en milliard afrikanere er knapt nok diskutert.  Det er et alarmerende tegn.

Den afrikanske union ser på AfCFTA som et viktig skritt mot å integrere kontinentet og fremme regional handel.  Gitt erfaringen med andre frihandelsblokker, så vekker avtalen flere bekymringer. Det gjelder for eksempel svekkede offentlig betalte helsetjenester, økt ulikhet i adgangen til helsehjelp,  medisinsk «braindrain», høyere medisinpriser, økt forbruk av usunne produkter og spredning av sykdommer. Afrikanske myndigheter bør handle umiddelbart for å møte disse truslene og motvirke AfCFTAs potensielle negative helsekonsekvenser.

 

Fri bevegelse

Som med andre frihandelsavtaler, vil AfCFTAs regler for fri bevegelse gi folk adgang til offentlige helsetjenester i alle medlemsland.  Dette vil øke antallet utenlandske pasienter som vil søke behandling i land med relativt godt helsevesen, som Kenya og Uganda. Men dette vil gå utover borgerne i disse landene, fordi allerede underfinansierte medisinske tjenester da vil strekkes enda lengre. Politiske spenninger kan komme til å øke på grunn av dette, fordi ingen land ønsker å subsidiere naboens helsevesen.

Det nye frihandelsområdet forventes også å øke veksten i private helsetilbud, inklusive medisinsk turisme.  Et eksempel er behandling mot kreft.  Etterhvert som etterspørselen etter dette øker, vil visumfri reise gjøre det mulig  for  pasienter i de 15 afrikanske landene som ikke tilbyr strålebehandling, å oppsøke denne behandlingen andre steder.

Men det er en bakside av denne veksten. Private helsetjenester og medisinsk turisme kan få helsepersonell  til å flytte fra fattige til rikere land, fra offentlig til privat helsevesen. Dette vil resultere i svakere og underbemannede helsesystemer, særlig i fattige land.  I tillegg vil tilstrømmingen av utenlandsk helsepersonell provosere lokalt ansatte fordi konkurransen om jobber vil øke.

 

Dyrere medisin?

Det er også bekymringer for at store farmasøytiske selskaper vil presse på for å få restriksjoner på import av generiske legemidler i AfCFTA. Dette skjedde i Guatemala etter at Central American Free Trade Agreement trådte I kraft. Slike restriksjoner presser opp kostandene for medisiner og  rammer de fattigste hardest.

Fri bevegelse av mennesker  øker også risikoen for at sykdommer kan spre seg over landegrensene, særlig tatt i betraktning  de svake overvåkningssystemene for sykdom og ustabiliteten i noen afrikanske land.  Ebola-epidemien i DR Kongo er en presserende bekymring.  Andre farlige smittsomme sykdommer, som  kolera kan også spre seg raskere og til større områder.

Omfanget av kroniske sykdommer kan også øke. Epidemiologier har observert økt fedme, diabetes og hjertesykdommer etter innføring av handelsavtaler. På flere Stillehavsøyer steg forbruket av  bearbeidede matvarer og sukkerholdige drikker etter at importskatt på disse produktene ble fjernet. På samme måte kan tobakk og alkohol-forbruk øke dersom store multinasjonale selskaper bruker eksisterende regler for å tvinge fram en fjerning av reklameforbud.

 

Hente lærdom

Afrikanske regjeringer bør lære av erfaringer fra andre handelsblokker. De må handle nå for å beskytte fattige mot utilsiktede helse-konsekvenser av en åpen handelspolitikk. AfCFTA -landene bør også søke om lovlige unntak for opprettholde en offentlig velferdspolitikk, som for eksempel tiltak for å redusere bruk av tobakk.

For å avlaste presset fra utenlandske pasienter på landenes offentlige helsevesen, bør afrikanske regjeringer vurdere  å innføre et helseforsikringskort i likhet med det som brukes i EU. Et slikt system vil kunne kompensere vertsland for helsetjenester til utlendinger.

Videre bør afrikanske land utforme en politikk for medisinsk turisme  som inneholder langtids-visum og grenseoverskridende bruk av helsetjenester. I stedet for å sette opp barrierer for adgang, bør grupper av medisinske profesjoner arbeide for  standardiserte prøver og undersøkelser over hele kontinentet,  for å luke ut feil og dårlig kvalitet.

 

Bedre helsekontroll

Til slutt: ekstra investeringer er nødvendige for bedre helsekontroll ved grenser og i beredskapsentre for å beskytte imot spredning av sykdommer.

Afrikanske land bør arbeide for disse tiltakene nå, før  AfCFTA tre i kraft. Når handelsavtaler er første er innført, er det lite rom for forhandlinger. Videre kan handelsblokker bryte sammen dersom ikke regjeringene tar opp viktige problemer på forhånd.

AfCFTA kan gi enorme økonomiske fordeler for Afrika. Men den mulig negative virkningen på afrikaneres helse må ikke ignoreres.

 

Copyright: Project Syndicate

Mening

Project Syndicate

Nye ideer og debatt er viktig. Bistandsaktuelt ønsker at flere internasjonale stemmer skal trekkes med i den norske samtalen om utviklingspolitikk. Derfor har vi inngått et samarbeid med Project Syndicate. De formidler meningsinnlegg og kronikker fra ledende skribenter fra hele verden. Bistandsaktuelt har enerett i Norge på to kategorier: Visionary Voices og The African Century.

Publisert: 31.05.2019 07.31.04 Sist oppdatert: 31.05.2019 07.31.04