Myriam og hennes to tvillinger, Awa og Adam, måtte flykte fra voldelige tilstander på grensen til Nigeria. Nå bor de i Diffa-regionen i Niger og blir fulgt opp av Plans helsepersonell. Mangel på mat og underernæring er et særlig stort problem for disse flyktningene. Foto: Angela Machonesa /Plan International

Behov for å tenke annerledes om langvarige kriser

MENINGER: I anledning World Humanitarian Day 19. august har Bistandsaktuelt en artikkel knyttet til finansieringsknipen i humanitære kriser. På samme måte som flere og flere av dagens humanitære kriser trekker ut i tid og blir «protracted» eller langvarige – på samme måte er også finansieringsgapet i ferd med å bli  langvarig problem.

Av Mads H. Almaas og Jørgen Haldorsen Sist oppdatert: 02.09.2019

Sannsynligvis vil det også fortsette å være slik, for når har behovene for finansiering av humanitære kriser vært fullt ut dekket? Norges nye humanitære strategi anerkjenner behovet for at man tenker og handler annerledes, og ser de forskjellige virkemidlene i sammenheng.

Afghanistan er et godt eksempel på en slik langvarig krise; oppmerksomheten svekkes og givere går trett – eller kanskje en kombinasjon av disse. Et resultat er som det fremgår av artikkelen at det i dag er nedgang i antallet barn på skole, snart tyve år etter Talibans fall. Særlig gjelder dette andelen jenter som er skoleelever.

Vest-Afrika er nå en region som gir økende grunn til  bekymring. Regionen har hatt konflikter og utfordringer før, som borgerkrigene i Liberia og Sierra Leone, men det store bildet har vært stabilt. De senere år har vi sett en stadig forverring av sikkerhetssituasjonen for sivilbefolkningen, drevet av ytterliggående islamister, demografisk eksplosjon og klimaendringene. At internasjonalt militært nærvær øker, er sånn sett også et varsel om at ting skal bli verre før de blir bedre.

Plan International har jobbet i denne regionen i flere tiår med langsiktige utviklingsprogrammer. I økende grad inkluderer tilstedeværelsen nå også humanitære responser – og trenden er negativ. Et ferskt eksempel er Maradi-regionen i Niger som hittil ikke har vært berørt av situasjonen i Nigeria eller Mali. Regionen opplever nå at flyktninger kommer over grensen fra Nigeria, og legger press på allerede knappe ressurser. Det betyr også at stadig større fokus – og ressurser flyttes fra langsiktig utvikling mot nødhjelpsresponser. I Burkina Faso ser vi hvordan spenningen øker igjen og Kameruns historiske konfliktlinje mellom sin fransk – og engelsktalende befolkning blusser opp – samtidig som situasjonen i Kameruns nordøstligste region ved Lake Chad på ingen måte er over.

For Plan International som en organisasjon som jobber i skjæringspunktet mellom langsiktighet og humanitær respons, blir det viktig å trekke fram betydningen av en helhetlig tilnærming - og viktigheten av å ikke miste det langsiktige utviklingsperspektivet. Vi må kunne veksle mellom forskjellige typer responsmodus og tilpasse oss ulike typer behov. Styrking av lokale strukturer over tid, blant annet ved å styrke beskyttelse av jenter mot vold og overgrep, bidrar også til å redusere sårbarheten i en krise. Plan utvikler helhetlige responsstrategier som kombinerer humanitære og langsiktige mål – og virkemidler.

Det er viktig å optimalisere effekten av de forskjellige finansieringsmekanismene. Summen av humanitære, langsiktige og private midler muliggjør langsiktig tilstedeværelse uavhengig av kortsiktige prioriteringer i en verden hvor stadig nye kriser roper på vår oppmerksomhet.

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 02.09.2019 07.23.55 Sist oppdatert: 02.09.2019 07.23.55