Om politikerne vil noe annet …

LEDER: Å støtte opp om nasjonsbygging gjennom å styrke statlige institusjoner i fattige land. Dette har vært en viktig oppgave for norsk bistand de siste par tiårene.

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 21.06.2019

Et element i dette har vært å bidra til at landene bygger opp sin egen inntektsbase, slik at de en dag kan bli mer økonomisk selvstendige, sikre velferd for sine innbyggere og bli uavhengige av bistand. 

Støtte til nasjonaløkonomisk planleggingsarbeid, Skatt for utvikling, Olje for utvikling og støttetiltak for å styrke anti-korrupsjonsarbeid er ulike norskstøttede bistandstiltak som springer ut fra en slik tenkning. Hensikten er å styrke forvaltningens kompetanse, lovverk og institusjoner.

Reportasjen i denne utgaven om skatteetaten i Sør-Afrika – tidligere en av de beste i Afrika – viser likevel at forbedringsarbeid innen offentlig forvaltning er komplisert og at kontinuerlig styrket kvalitet ikke er noen selvsagt ting. I alle systemer finnes det motkrefter med andre agendaer, og tilbakeslag kan komme også der det på forhånd er høye kvalitetsstandarder. 

Sør-Afrika har bygget opp sine forvaltningssystemer uten mye bistand, men eksempelet «skatteetaten under Zuma» er likevel illustrerende for hva som kan skje når politiske ledere og eliter setter egne privilegier foran befolkningens beste. Uten at det finnes et sett av gode kontrollinstanser på plass vil politisk innblanding lett føre til korrupsjon, svekkelse av statens inntektsgrunnlag og drastiske konsekvenser for befolkningen. 

Faresignalene om politisk innblanding finnes også i flere land der Norge driver bistand. 

Det norske skattedirektoratet trakk seg for et par år siden fra et samarbeid med Mosambik da de opplevde at det ikke var reell vilje til et samarbeid om forbedringer. Mosambik er et land der regjeringspartiet Frelimo har en lang kontrollerende arm inn i nesten samtlige statlige kontorer. Ofte er god statsforvaltning ikke det som står høyest på agendaen, men en individuell, elitistisk eller partipolitisk gevinst.

Det er også en fare for at offentlige etater brukes av ledende politikere som våpen mot politiske motstandere. I Zambia og Filippinene er for eksempel skatteetaten blitt brukt for å angripe regjeringskritiske aviser gjennom økte skattekrav. 

I Sør-Sudan er oljesektoren blitt en del av politikernes pengepung istedenfor en kilde til landets utvikling – dette til tross for mange år med norsk bistand til å styrke landets oljelover og forvaltning.

Vi kan ikke be land vi samarbeider med om en vandelsattest for deres ledere – men politisk-økonomisk maktspill og menneskelig griskhet må alltid være en del av risikobildet som vurderes.

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 21.06.2019 07.41.30 Sist oppdatert: 21.06.2019 07.41.30