Det er farlig å arbeide i de uformelle gruvene i det østlige DR Kongo. Mange ungdommer jobber under elendige forhold. Foto: Operasjon Dagsverk

Mobilen din forårsaker ikke krig, men vi må fortsatt snakke om gruver i DR Kongo

MENINGER: Ny rapport hevder at koblingen mellom mineralene i teknologien vår og krigføring i Øst-Kongo er svak. Det er sikkert en lettelse for deg som har mobiltelefon og litt dårlig samvittighet. Dessverre er det liten grunn til lettelse.

Av Jens Øygarden Ingebrigtsen Sist oppdatert: 21.08.2019

I en artikkel omtaler Bistandsaktuelts Jan Speed funnene i rapporten "Congo, Forgotten" av Kivu Security Tracker. Her hevdes det at det ikke finnes noen systematisk sammenheng mellom vold og gruvedrift i Øst-Kongo. Mange sivilsamfunnsorganisasjoner og andre har hevdet at gruvedrift i Øst-Kongo er årsak til mye av volden i regionen. Rapporten viser derimot at 80 prosent volden i Øst-Kongo skjer over 20 kilometer unna en gruve, og tilbakeviser med dette tilsynelatende antagelsen.

Rapporten viser også at de ulike partene kjemper av en rekke ulike grunner, og at mange væpnede grupper primært kontrollerer land langt unna gruveområder. Det er ingen grunn til å tvile på tallene i rapporten. Men hevder egentlig rapporten at det ikke er noen forbindelse? Tittelen på artikkelen “Ny rapport: Feil å koble mineraler og vold i DR Kongo”, synes å antyde så. Det er litt for for bastant. Rapporten hevder at det ikke er noen systematisk forbindelse.

 

Trenger finansiering

I en region med 130 ulike løst sammensatte væpnede grupper med et utall av motiver og allianser er det mye som er usystematisk. Til felles har de at de trenger å finansiere aktivitetene sine. Derfor benytter de seg av inntektskildene som potensielt er tilgjengelige. Mineralutvinning er en av mange slike potensielle inntektskilder. 

Det betyr ikke nødvendigvis at voldelige sammenstøt og drap skjer ved inngangen til gruvene. 

La oss ta den lille gruvebyen Basille i regionen Mwenga i Sør-Kivu som eksempel: Her har «alle» på ett eller annet tidspunkt jobbet i en gruve for å spe på familieøkonomien.

Mange unge kan fortelle historier om krig, og spør du foreldrene deres, vil du få historier om vold som kan ta nattesøvnen fra hvem som helst. Basille er derimot i 2019 heldigvis en landsby med relativ sikkerhet fra væpnede grupper. Og skulle vi plassert Basille på et kart i relasjon til de ulike gruvene i regionen, ville den uansett ikke blitt regnet som et gruveområde i rapporten. Mange går nemlig nærmere 24 timer til fots for å komme til gruvene de jobber i. I et land på størrelse med Vest-Europa, er 20 kilometer ingen avstand å snakke om. Slik sett er ikke Basille noen gruveby. Det spiller liten rolle for ungdommene som tar reisen til gruvene for å jobbe.

 

Menneskelig lidelse

Men la oss for nå gå med på premisset om at volden i Øst-Kongo har lite å gjøre med gruvedrift. Betyr det at vi norske forbrukere kan legge oss med god samvittighet over at vår forbrukerelektronikk ikke har noen kobling til menneskelig lidelse i DR Kongo? På ingen måte.

Krigførende parter er nemlig ikke ungdommene i Basille sitt største problem. Fattigdom er deres største problem, som i tur fører til et annet problem - at de må jobbe i gruver for å tjene penger til familien, istedenfor å gå på skole.

De lærde kan strides om koblingene mellom gruver og seksuell vold, krigføring, moderne slaveri etc. Men én ting kan vi forhåpentligvis enes om: Den menneskelige prisen for arbeid i eller rundt en mineralgruve i Øst-Kongo er skyhøy.

 Spør du ungdommene i Basille, kan alle fortelle deg historier om folk som er skadet for livet, eller om folk som har blitt kvalt, begravd levende eller knust under steiner i gruver. De kan også fortelle deg om hvordan en dag på jobb ser ut.

18 år gamle Desiree kan fortelle deg om 16-timers dager uten pause med hammer og meisel på bunnen av en vertikal steinhule. Eller om den gangen to av vennene hans døde på to uker i to separate gruveulykker i den samme gruven han jobbet i.

16 år gamle Mukamba kan fortelle deg at du har flaks hvis du får en papplate å sove på den måneden du jobber ved gruva. De fleste sover på blader, og da sover du dårligere, og er mer sliten når du skal jobbe dagen etter.

17 år gamle Faraji kan fortelle deg at folk er livredde for gruvene, og at mange han kjenner ruser seg for å takle frykten på jobb.

17 år gamle Daniel kan fortelle deg at han i april tjente 6 dollar på en måneds arbeid, og måtte bruke halvparten på transporten tilbake hjem. For overskuddet hadde han råd til et par slippers. 

Det er ikke sikkert at mobilen din forårsaker krig. Men du kan fortsatt føle deg ganske trygg på at noen av mineralene i elektronikken din er gravd ut under ganske umenneskelige forhold av altfor unge mennesker som drømmer om å gå på skolen. Det finnes ungdom i Basille som risikerer livet for et par slippers for at levetiden i våre mobilbatterier skal bli bedre. 

 

Lever i frykt

Sikkerhetssituasjonen i Nord- og Sør-Kivu er kanskje ikke direkte knyttet til gruvedrift. Men det er god grunn til å føle deg usikker hvis du jobber i en gruve i en av Kivuene. Spør bare Daniel. Han beskriver den verste følelsen han vet slik: Hver gang han reiser til gruvene, forbereder han seg mentalt på at han kanskje ikke kommer tilbake til familien sin levende. 

Det er sikkert mange teknologiprodusenter som liker godt at denne rapporten tilsynelatende frikjenner dem fra anklager om at mineralene i deres produkter skal spille en negativ rolle i menneskene i Øst-Kongo sine liv. For oss, endrer ikke dette så mye. Vi synes teknologiselskapene som er involvert i verdikjeden av mineraler fra Øst-Kongo til butikken fortjener sin dårlige presse, og vel så det, uansett hva denne rapporten konkluderer med.

 

Årets OD-prosjekt skal gi ungdom verktøyene til å skape seg en fremtid gjennom utdanning, rettighetsarbeid og beskyttelse i samarbeid med Caritas Norge og Caritas DRC.

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 21.08.2019 08.15.45 Sist oppdatert: 21.08.2019 08.15.45