Forskningsinstituttet ICIPE har forsket på et nytt fór, basert på lokalt tilgjengelige innsekter, til fisk, kylling og gris, som er mer næringsrikt, mer miljøvennlig og billigere enn for eksempel importert soya.

Nei, vi vet ikke...

...om utviklingsforskningen bidrar til bedre norsk utviklingspolitikk.

Av Arnfinn Nygaard Sist oppdatert: 29.05.2019

Takk til Solbjørg Sjøveian for gode eksempler på at utviklingsforskning kan bidra til utvikling og bedre utviklingspolitikk, men i hvilken grad den faktisk gjør det er fortsatt et åpent spørsmål.

 

I Bistandsaktuelt 6. mai spurte jeg: Har utviklingsforskning noen utviklingspolitisk effekt? «Høyst sannsynlig» svarte Sjøveian (leder av seksjon for forskning, innovasjon og høyere utdanning i Norad) 15. mai og viste til flere gode eksempler på at utviklingsforskning kan ha utviklingspolitiske effekter. Påstanden i tittelen om at «utviklingsforskning bidrar til bedre norsk utviklingspolitikk» er nok likevel å ta litt hardt i.

Man kan tenke seg at eksemplene Sjøveian viser til kan settes inn i et skjema for resultatmåling der det enkelt kan krysses av for at forskningsprosjektene har bidratt til både utvikling og bedre norsk utviklingspolitikk, men så enkelt tror jeg ikke det er.

Også Sjøveian erkjenner at forskningsbasert kunnskap ikke uten videre bidrar til bedre tiltak og styrket norsk utviklingspolitikk. Hun peker blant annet på at forskerne må kommunisere på et vis som gjør kunnskapen mer tilgjengelig og at Norad oftere kan bruke forskningsbasert kunnskap når de gir råd. Begge deler er selvsagt fornuftig, men neppe en garanti for at utviklingsforskning finansiert av UD/Norad faktisk bidrar til utvikling og bedre norsk utviklingspolitikk.

Sjøveian nevner blant annet at forskningsinstituttet ICIPE har forsket på et nytt fór, basert på lokalt tilgjengelige innsekter, til fisk, kylling og gris, som er mer næringsrikt, mer miljøvennlig og billigere enn for eksempel importert soya. Dersom dette er like løfterikt som det høres ut kan det likevel dukke opp skjær i sjøen som gjør at dette – og andre nye produkter forskningen bidrar til å utvikle – ikke nødvendigvis bidrar til utvikling og bedre norsk utviklingspolitikk.

Det er rimelig å tenke seg at slike nye produkter etter hvert vil komme i kommersiell produksjon og selges på et marked der det vil kunne fortrenge andre og mindre bærekraftige produkter. I slike prosesser vil det ofte oppstå interessemotsetninger der økonomiske og politiske aktører, så vel som sivilsamfunnsaktører, trekker i ulike retninger. Det er ikke gitt at slike nye produkter på markedet vil skape ny bærekraftig produksjon med nye anstendige arbeidsplasser som bidrar til å redusere fattigdom og ulikhet uten å ødelegge miljø og ressursgrunnlaget.

Dersom praksis viser at slike nye produkter, frembrakt gjennom fornuftig anvendelse av midler til utviklingsforskning, gir positive resultater og utviklingseffekt, så er det selvsagt veldig positivt. Det innebærer likevel ikke at norsk utviklingspolitikk nødvendigvis blir styrket. En kan like gjerne tenke seg at slike nye produkter og/eller løsninger løftes fram som eksempler på at «bistand nytter» og tar fokus vekk fra andre og viktigere sider ved norsk politikk som ikke er i tråd med FNs bærekraftsmål og kravene til en samstemt politikk for bærekraftig utvikling.

 

Hva påvirker utformingen?

Nettopp derfor etterlyste jeg i mitt første innlegg mer forskningsbasert kunnskap om hvordan utviklingspolitikk blir til. Hvem og hva påvirker utformingen av en helhetlig og samstemt politikk for bærekraftig utvikling i Norge (og verden)? I hvilken grad bruker ulike akterører relevant utviklingsforskning? Hvem og hva påvirker bruken av UD/Norads midler til utviklingsforskning?

Jeg mener det bør være av interesse for både politikere, forvaltningen og ulike aktører innenfor næringsliv, forskning, sivilsamfunn og media å få mer forskningsbasert kunnskap om slike prosesser. Slik kunnskap vil kunne bidra til å styrke samspillet mellom aktører som ønsker å fremskaffe og bruke forskningsbasert kunnskap for å fremme en bedre og mer samstemt politikk for bærekraftig utvikling gjennom kunnskap, kritisk debatt og demokratisk deltakelse, som for øvrig også er formålet med Norads informasjonsstøtteordning.

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 29.05.2019 10.54.12 Sist oppdatert: 29.05.2019 10.54.12