Norfund har tapt penger på risplantasjen Kilombero Plantations Limited (KPL) i Tanzania. Foto: Norfund

Norfunds investering i Kilombero: Tapsprosjekt, ja - nykolonialisme, nei

MENINGER: Norfunds oppdrag er å skape jobber i utviklingsland ved å investere i bærekraftige bedrifter i markeder med høy risiko og manglende tilgang på kapital. Vi går inn som aktiv eier og bidrar med kompetanse i tillegg til kapital. Selv om de fleste prosjektene vi investerer i resulterer i bærekraftige bedrifter, må vi ta høyde for at noen prosjekter likevel kan gå galt. Det er faktisk poenget med Norfund.   

Av Finn Ivar Marum Sist oppdatert: 04.04.2019

I Bistandsaktuelt 28.3.2019 skriver Mikael Bergius kritisk om Norfunds investering i risplantasjen Kilombero Plantations Limited (KPL) i Tanzania. Denne investeringen var del av en langsiktig strategi for å bidra til utvikling av bærekraftige virksomheter innen landbruk i Afrika. Dessverre har ikke plantasjen oppnådd de resultater som var forventet og det jobbes nå aktivt med salg av selskapet. Man håper å få en ny eier på plass slik at arbeidsplassene og viktig produksjon av ris og mais i Tanzania kan opprettholdes.

 

Viktig område

Til tross for at det å investere i landbruk i Afrika er noe av det vanskeligste man kan drive med, så har dette vært et prioritert område for Norfund i flere år fordi det er en viktig sektor for fattigdomsbekjempelse.  Vekst i landbruket genererer flere arbeidsplasser i rurale områder og når ut til flere fattige enn de fleste andre sektorer.  Det afrikanske landbruket har et betydelig potensial for å øke avlingene gjennom å utvide jordbruksarealet og bedre driftsformene, men det er krevende å lykkes. Tanzania, som resten av Afrika, har et enormt behov for investeringer; både innenlandske og utenlandske; i landbrukssektoren som innen øvrige sektorer. Her er Norfund på linje med myndighetene: det er enorme behov for modernisering og investering i sektoren. Dette er ikke nykolonialisme.

Berguis har rett når han skriver at KPL hadde «undervurdert hvor vanskelig det er få slike store prosjekter til å fungere». Berguis refererer myndighetenes politikk for risimport, ekstremflom to år på rad og innsektangrep. I tillegg kan nevnes et betydelig forverret investeringsklima i Tanzania og lave priser på ris og mais. Endelig, Norfund ser i dag at våre partnere ikke var dyktige nok og manglet erfaring fra denne type prosjekter, ikke minst ris-sektoren.

 

God evaluering

Mikael Bergius har imidlertid ikke rett når han skriver at KPL gjorde en dårlig jobb med «resettlement», det vil si flytting og kompensasjon av lokalbefolkningen som bodde på plantasjeområdet som KPL hadde myndighetenes tillatelse til å utvikle. Norfunds krav til prosjektet og innsats for å sikre lokalbefolkningens rettigheter ble grundig evaluert av Norads eksterne evalueringsteam i 2018. De fastslo nettopp at Norfund og KPL (eller Agrica som selskapet også blir kalt) hadde gjort en god jobb både med hensyn til forarbeid og gjennomføring:

“The due diligence for this project was done by Norfund, and went beyond what was considered necessary by project’s government partners” [..)

“The rights of Project Affected Persons were mapped in a survey at the start of the operations, and a plan was prepared and executed in a consultative manner.[..] The compensations would seem to be beyond the minimum required.[..] Overall, we find that the basic required structures and processes are in place.”

 

Endret strategi

Norfund vet at landbruksprosjekter i Afrika generelt og Tanzania spesielt er meget kompliserte. Og i mange tilfeller omstridte. I dette prosjektet har vi brukt masse ressurser på å sikre at investeringen skulle gi positiv avkastning, både sosialt og økonomisk, for Tanzania, lokalbefolkningen og eierne. I ettertid er det lett å se at vi ikke har lykkes i dette prosjektet.  Norfund har den senere tiden endret sin landbruksstrategi. Vi vil fortsette å investere i denne sektoren, men vi vil satse mer i andre deler av verdikjeden slik som foredling og distribusjon. Norfund ønsker alltid velkommen diskusjon om våre prosjekter og hvordan vi sammen kan forbedre afrikansk landbruk og foredlingsindustri.     

 

Finn Ivar Marums innlegg var publisert 02.04.2019

Mening

Til tross for at det å investere i landbruk i Afrika er noe av det vanskeligste man kan drive med, så har dette vært et prioritert område for Norfund i flere år fordi det er en viktig sektor for fattigdomsbekjempelse.

Finn Ivar Marum
Les mer

Kilomberodalen ligger i regionen Morogoro sentralt i Tanzania.

Nykolonialisme og Norfunds sviktende kunnskapsgrunnlag om risplantasjen i Tanzania

 

MENINGER: I sitt svar på mitt innlegg skriver Finn Ivar Marum fra Norfund at jeg ikke har rett når jeg hevder at «KPL gjorde en dårlig jobb med (…) flytting og kompensasjon av lokalbefolkningen som bodde på plantasjeområdet».

Av Mikael Bergius

Jeg hevder ikke bare at KPL gjorde en dårlig jobb med tvangsflyttingen, men at selskapet, og spesielt Norfund som deleier og viktig utviklingsaktør, også har vist fullstendig ansvarsløshet i investeringsprosjektet som helhet.

Både før og etter at tvangsflyttingen fant sted, har lokalbefolkningen ytt motstand på forskjellige måter. De har forsøkt å forhindre selskapets maskiner tilgang til deler av plantasjen, gjenerobret jordområder og skrevet en mengde brev til lokale og nasjonale myndigheter hvor de beskriver sin misnøye rundt tvangsflyttingen samt de historiske og juridiske spørsmålene jeg tok opp i mitt forrige innlegg. De har også forsøkt å ta saken til retten. Istedenfor å undersøke disse klagene nærmere har KPL, med Norfund som aktiv støttespiller, låst seg fast til kun en gyldig historie: lokalbefolkningen er ulovlige inntrengere («squatters»).

Forklaringer som strider imot denne versjonen - fremført både av lokalbefolkningen i Kilombero og av forskere - har blitt kontant avvist og/eller mistenkeliggjort.

Marum klamrer seg fast til det han beskriver som en «grundig» Norad-evaluering som han mener gir et riktig bilde av KPL og tvangsflyttingen (se rapporten her).  Problemet er at denne evalueringen ikke har noe som helst grunnlag for de konklusjonene Marum siterer, og er derfor å anse som særdeles svak.

To ting er spesielt viktig å påpeke her: For det første var evalueringsteamet fra KPMG aldri i Kilombero. De har ikke snakket med noen fra lokalbefolkningen, ei heller med forskere som har jobbet i området. Det er heller ingen kompensasjonskontrakter som kan dokumentere de påstandene om kompensasjon som blir presentert i rapporten. Evalueringsteamets informasjonskilde var Graham Anderson, en av sjefene i KPL, som de traff i Dar es Salaam.

For det andre tok ikke Norad-evalueringen for seg plantasjens historie og derfor heller ikke de omstridte spørsmålene rundt skjøtet og plantasjens grenser.

At Norfund velger å vise til denne evalueringsrapporten, underbygger ytterligere det sviktende kunnskapsgrunnlaget Norfund ser ut til å ha for sin virksomhet i Kilombero. Resultatet av dette har vært at lokalbefolkningen har blitt urettmessig utvist fra viktige dyrkingsområder med svært mangelfull kompensasjon. Dette er nykolonialisme.

 

Mikael Bergius' replikk var publisert 04.04.2019.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 02.04.2019 07.48.20 Sist oppdatert: 04.04.2019 12.16.01