Nesten hver tredje etiopiske kvinne har opplevd minst én form for partnervold.  Woini (nr 2 f.v.) fikk hjelp fra Jenteprosjektet og jentegruppen hun var med i. Foto:WHAE

– Jentegruppa fikk meg på beina igjen

MENINGER: «Da han begynte å mishandle meg, hadde jeg ingen å prate med. Jeg hadde holdt forholdet hemmelig overfor familien min». Det forteller den etiopiske jenta Woini (18).

Av Grete Herlofson og Birikit T. Tiruneh Sist oppdatert: 26.11.2019

Hun har vokst opp i enkle kår sammen med moren og broren i utkanten av hovedstaden i Etiopia, Addis Abeba. Da de fant ut at hun hadde fått kjæreste, straffet de henne. Så Woini opplevde det som umulig å fortelle dem om mishandlingen som hun ble utsatt for.

Woini er langt fra alene om å bli utsatt for kjærestevold. Nesten hver tredje etiopiske kvinne har opplevd minst én form for partnervold (Ethiopia Demographic and Health Survey, 2016). Også i Norge er partnervold et omfattende samfunnsproblem. I underkant av hver tiende norske kvinne har blitt utsatt for grov vold fra partner, mens langt flere har opplevd mindre alvorlig vold fra en partner (Thoresen & Hjemdal, 2014).

Årlig markeres den internasjonale 16 dagers kampanjen mot kjønnsbasert vold fra 25. november til 10. desember. Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) har vold mot kvinner som en av sine satsingsområder. Vår søsterorganisasjon i Etiopia, Women’s Health Association of Ethiopia (WHAE), finansiert av Norad og lokale sanitetsforeninger, jobber med samme problematikk blant sårbare, fattige kvinner på Afrikas horn. Gjennom tradisjonelle, etiopiske kaffeseremonier samles kvinnene til foredrag og diskusjon om ulike former for vold, herunder kjønnslemlestelse og barneekteskap.

 

Bestemme over egen kropp

Gjennom WHAE får kvinnene opplæring i seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Samtidig får de muligheten til å starte med inntektsbringende arbeid. Egen inntekt er viktig. Det er ikke tilstrekkelig å kunne ta egne valg, dersom kvinnene ikke har midler til å gjennomføre de valgene de treffer. Økonomisk uavhengighet fra partner er ofte en forutsetning for å kunne forlate et forhold preget av vold og overgrep. Har du ikke penger til å gi barna dine mat og skoleuniform etter brudd med voldelig partner, er resultatet ofte å bli i forholdet. Nettverket WHAE-kvinnene etablerer, gir dem støtte, kunnskap og i langt større grad mulighet til å leve sine liv fri for vold.

Tirsdag 10. desember – på 16-dagers kampanjens siste dag og den internasjonale menneskerettighetsdagen – får Etiopias statsminister, Abiy Ahmed Ali, utdelt Nobels fredspris. Abiy Ahmed Ali får prisen for sin innsats for fred og mellomstatlig samarbeid. Men, prisen deles også ut til en statsleder som har gjort seg bemerket ved å øke kvinners innflytelse i etiopisk politikk og samfunnsliv.  

Halvparten av ministrene i Abiys regjering er kvinner, i tillegg til nasjonalforsamlingens utnevnelse av en kvinnelig president, Sahle-Work Zewde. Sistnevnte har gjort nettopp arbeidet med seksuell og reproduktiv helge og rettigheter til sin fanesak for å løfte likestillingen i Etiopia. Få forbinder et afrikansk land med likestilling mellom kjønnene, men Abiy Ahmed Ali utfordrer konservative oppfatninger om kvinner og deres rolle for utvikling av Etiopia.

 

Nederst på rangstigen

Woini, som var blitt mishandlet grovt av kjæresten, ble med i en jentegruppe i regi av WHAE. Fellesskapet hun opplevde med de andre jevnaldrende jentene gjorde at Woini gradvis kom seg på beina igjen. Jentegruppa, som består av 42 jenter i alderen 12-18 år, får opplæring om blant annet pubertet, prevensjon og kjønnsbasert vold. Gjennom workshops lærer de å respektere og ta vare på hverandre.

Woini1.jpg

«Hadde jeg for ett år siden hatt den samme selvtilliten og kunnskapen til å snakke med familien om vanskelig ting, så ville jeg ikke ha lidd så mye som jeg gjorde. I dag har jeg et godt forhold til familien min og ikke minst så har jeg et jentenettverk som støtter meg når ting blir vanskelig», forteller hun.

Arbeidet som WHAE og liknende organisasjoner gjør for sårbare jenter og kvinner som Woini i Etiopia, inkluderer nettopp de nederst på rangstigen i samfunnshierarkiet: Ved å ta del i et kvinnefellesskap, kan jentene og kvinnene vokse og utvikle seg sammen med andre i en liknende livssituasjon som dem selv. På denne måten supplerer sivilt samfunn i Etiopia det likestillingsarbeidet som myndighetene initierer fra sentralt hold.

 

«Sluttet å slå»

Skal vi bekjempe vold mot kvinner, så er det langt fra nok med selvstendiggjøring. Men det er et viktig skritt på veien. Andre WHAE-kvinner forteller liknende historier som Woini om hva realisering av deres rettigheter har betydd for dem.

Getene (40) ble for noen år siden slått så hardt av sin ektemann, at hun fikk varig nedsatt hørsel. At hun fikk mulighet til å bli medlem av WHAE, endret livet hennes fullstendig.  

Gjennom WHAE fikk Getene opplæring i helse, familieplanlegging og forretningsdrift. Hun lærte å veve, og i dag lever hun av vevingen. Nå sparer hun til egen bolig.

«Etter at jeg begynte å tjene egne penger, har mannen min sluttet å slå og han har også begynt å respektere mine valg. I dag lever jeg et lykkelig liv», sier Getene.

En verden fri for vold mot kvinner kan virke som en uoppnåelig drøm. De forferdelige historiene om partnervold, voldtekt, barneekteskap og kjønnslemlestelse er så uendelig mange. Likevel, godt samspill mellom modige politikere og sivilt samfunn gir resultater. Det gir håp.

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 26.11.2019 12.53.34 Sist oppdatert: 26.11.2019 12.53.34