En unge kvinne stemmer under valget i Malawi. Til tross for at unge mennesker utgjør en stadig større del av befolkningen i det afrikanske landet blir unges behov og rettigheter tatt lite hensyn til, skriver Mari Jensen Aas og Lene Maren Krog fra Spire.

Unge stemmer i politikken

Av Mari Jensen Aas og Lene Maren Krog Sist oppdatert: 29.05.2019

På mandag ble det klart at sittende president Peter Mutharika ble gjenvalgt i president- og parlamentsvalg i Malawi, et lite demokratisk land i sørøst-Afrika med over 18 millioner innbyggere.

Forrige uke var det skolestreik for klima over hele verden, blant annet i Norge. Hva har disse to hendelsene til felles? Unge stemmer blir ikke tatt på alvor!

 

Ung befolkning

Som mange andre afrikanske land har Malawi en veldig ung befolkning. Godt over halvparten av befolkningen er under 35 år og folketallet er forventet å dobles innen 2040.

Dette betyr at unge utgjør en stadig større og viktigere del av samfunnet, og at det er de unge stemmene som vil avgjøre utfallet av både dette og fremtidige valg. Til tross for det er det høyst usikkert om de vil få noe igjen for stemmene sine.

Under de siste regjeringene, og i årets valgkamp, har unges rettigheter og behov blitt tilsidesatt og nedprioritert, om de i det hele tatt har vært på agendaen.

Dette er inkludert grunnleggende ting som tilgang til utdanning, tilstrekkelig med praksisplasser og jobbmuligheter, og inkludering i politiske debatter og prosesser. Dette er mangler i samfunnet som i stor grad hindrer både enkeltpersoners og landets utvikling, og det er et problem.

En rekke sivilsamfunnsorganisasjoner i Malawi har fått nok av denne feilprioriteringen. De krever at unge settes høyt på den politiske agendaen under neste regjeringsperiode.

 

Krever å bli hørt

For å få til dette har de gjennom kampanjen ‘Youth Decide’ jobbet på landsbasis med å innhente informasjon om de utfordringene unge i Malawi opplever mest kritisk. Disse har blitt sammenfattet i dokumentet ‘The National Youth Manifesto’, som inneholder en konkret tiltak- og handlingsplan til den påtroppende regjeringa.

Med kampanjen krever Malawisk ungdom erkjennelse for at de, som unge, utgjør flertallet av de stemmeberettigede og at deres stemmer blir hørt på en måte som samsvarer med dette.

De krever at deres opprop om utfordringene som påvirker deres hverdag og fremtid blir møtt med reell handling og blir forstått som avgjørende for landets sosiale, økonomiske og politiske utvikling.

 

Blir ikke tatt alvorlig

I Norge står ungdom i spissen av kampen for meningsfull politisk handling for å takle klimakrisen verden står overfor. I løpet av det siste halvåret har vi demonstrert, snakket, streiket og skrevet om hvorfor denne krisa må tas på alvor og samlet oss om 4 enkle krav; kutt oljeutvinningen, kutt klimautslippene, finansier klimatilpasning og erklær klimakrise.

Likevel blir vi klappet på hodet og gratulert for at vi engasjerer oss, uten at regjeringa har kommet med faktiske tiltak for å vise at de tar krisa og frustrasjonen vår på alvor. Klimatoppmøter for ungdom holder ikke. Politikerne må demonstrere vilje til faktisk handling.

Unge er framtida, både i Norge og Malawi, og de valgene politikerne tar i dag avgjør hvordan denne framtida blir. Det er derfor kritisk at unge har en politisk stemme og en plass i samfunnsdebatten hvor vi blir inkludert og lyttet til på en ordentlig måte.

Dette sikrer en mer helhetlig og langsiktig politikk enn det vi har i dag, med en tettere forankring i folkets meninger.

 

Norge bør støtte

Flere av Malawis presidentkandidater har gitt sin støtte til Youth Manifesto-et før ukas valg og ungdommen bak kampanjen står klare til å stille dem til ansvar. På grunn av vårt lange og gode samarbeid som en av Malawis bistandspartnere står Norge her i en unik posisjon.

Norge kan og må støtte opp om unges stemmer, fremme deres krav og legge press på at den nye regjeringa holder det de har lovet. Tilbake i Norge står vi, ungdommen, parat til ny klimastreik mens vi venter på at kravene våre behandles på Stortinget.

Vi krever med andre ord at landene våre ikke bare skal se ut som demokrati, men at de skal oppleves slik også.  

 

 

Mening

Publisert: 29.05.2019 14.09.00 Sist oppdatert: 29.05.2019 14.09.00