Det er viktig med innsikt i hvem innenfor de religiøse bevegelsene som bidrar til å frigjøre personers og gruppers potensiale, og hvem som er mer opptatt av å bevare det bestående, skriver Haugen.

Foto: UN Photo/Rick Bajornas

Viktig med innsikt om religion i utviklingsarbeidet

MENINGER: Stadig flere anerkjenner koplingen mellom religion og utvikling. Dette viser medlemsøkningen i The International Partnership on Religion and Sustainable Development (PaRD).

Av Hans Morten Haugen Sist oppdatert: 07.05.2019

Partnerskapet ble initiert fra Tyskland i 2016. Norad var en av de første som sluttet seg til. Etter en langsom økning i tallet på medlemmer de første par årene, hadde PaRD i mars 2019 101 medlemmer.

Seks statlige utviklingsorganer er med i tillegg til Norad: Danida, Finsk UD, USAID, UDAID, Global Affairs Canada og det tyske vertskapet BMZ. Også Den afrikanske union og Verdensbanken er med, men det eneste FN-organet som er med er FNs matvareprogram (WFP).

FNs befolkningsfond (UNFPA) koordinerer UN Inter-Agency Task Force on Engaging with Faith-Based Organizations for Sustainable Development (IATF-FBO). Her er 19 FN-organer er med, og en årlig rapport om de ulike organisasjonenes innsats viser bredden i tiltakene, der flere søker samarbeid med religiøse ledere.

Det er bra at religionenes rolle(r) i utviklingsarbeidet løftes fram. Både misjonsorganisasjonene og utviklingsorganisasjonene med en trosforankring, som Kirkens Nødhjelp, var av de første samarbeidspartnere for norsk utviklingshjelp. Dette endret seg ikke da den såkalte nøytralitetsparagrafen ble innført i 1962 («ikke … fremme politiske eller religiøse særformål»). Det var Stoltenberg I-regjeringen som avviklet denne betingelsen.

Poenget er ikke bistanden isolert sett, som kan skape både avhengighet, feilinsentiver og svake ansvarlighetsmekanismer. Riktignok finnes fortsatt enkelte stater hvor offentlig utviklingshjelp er avgjørende for å møte løse viktige behov, som enkelte stillehavsøyer, Malawi, og flere konflikt- og post-konfliktland, men utvikling bestemmes ikke av innretningen på eller omfanget av utviklingshjelp.

Avgjørende er innsikt – hos alle som arbeider med å fremme økonomisk, sosial og politisk utvikling – om hva som gjør at religion hemmer og fremmer inkluderende utvikling. Dette krever innsikt i hvem innenfor de religiøse bevegelsene som bidrar til å frigjøre personers og gruppers potensiale, og hvem som er mer opptatt av å bevare det bestående. Samtidig er det slik at noen kan ha reaksjonære synspunkter som bidrar til å hemme utvikling på noen områder, mens de samme personene og organisasjonene kan være spydspisser i å sikre levekår og myndiggjøring på andre områder.

Religion er viktig i utviklingsarbeidet, også fordi verden blir mer, ikke mindre, religiøs – hovedsakelig fordi folketallet øker mest i den mest religiøse delen av verden. Ved å samarbeide mer med religionssamfunn skapes mulighet til å styrke sivile strukturer og kanaler for hjelp som er for svake i mange stater. Slikt samarbeid kan inngås også av organisasjoner som ikke selv har en religiøs forankring.

Jeg har i artikkelen What is Gained and What is Lost by the Faith-based Organization (FBO) term? (Mission Studies 2019) drøftet fire grunner for å operere med begrepet trosbaserte organisasjoner (FBOs) i utviklingsarbeidet:

  • Gir hjelp til å vise betydningen av religion i utviklingsarbeidet. Av de ti største paraplyene innen internasjonal utvikling har fem kristen forankring: Caritas, WorldVision, Act Alliance (Kirkens Nødhjelp m.fl.), CIDSE (katolsk) og Catholic Relief Service.
  • (Forvalter penger mer effektivt.
  • Kan brukes som merkelapp for å legitimere overvåking av potensielt farlige og splittende organisasjoner.
  • For statistiske formål på giversiden, for bedre å forstå hvorfor folk donerer penger. Oppsummeringsvis er statistisk informasjon de beste begrunnelsene.

Jeg har også drøftet fire grunner til at FBO-begrepet bør avvikles:

  • I noen land gir uttrykket trosbasert konnotasjon til ekstremistiske bevegelser – eller til vestlige verdenssyn; jf. at begrepet trosbasert stammer fra USA, og ble særlig løftet fram av George W. Bush.
  • Ved å vektlegge personlig endring – der særlig Katherine Marshall har løftet fram «hjerte, sinn og sjel» som sentralt for FBOs – fremmes en økonomiforståelse som overser strukturelle spørsmål.
  • FBO-begrepet bidrar til å essensialisere religion og overser den komplekse samhandlingen mellom religiøse og ikke-religiøse partnere.
  • Forskning på FBOs er, med noen hederlige unntak, preget av mangel på en streng metodologisk og kritisk drøftende tilnærming, der anslag gjengis som om de var fakta, og noen kategoriseringer forvirrer mer enn de oppklarer.

Begrepet trosinspirert er foreslått som et alternativ til trosbasert. Verken dette forslaget eller begrepene «religiøse og relaterte organisasjoner» (PaRD) og «religiøse ressurser» (religious assets) bidrar særlig til avklaring.

Det sentrale bør ikke være begrepsvalg, men praktisk kjennskap til konkrete virkeligheter for å forstå hvem som kan fremme en bred og inkluderende sosial, økonomisk og politisk endring. Mange ganger vil dette være religiøse aktører, men ikke alltid lederskapet.

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 07.05.2019 08.08.56 Sist oppdatert: 07.05.2019 08.08.56