Copyright © fotograf  Naturkatastrofe

Gjennom mobilen kan man tilby folk som er rammet av katastrofer både muligheter til å få en identitet og motta penger.

Foto: Ken Opprann

Mobile penger gir flyktninger nye muligheter

GLOBALE STEMMER: Hvert eneste minutt blir i gjennomsnitt 31 mennesker fordrevet,  tvunget til å forlate sine hjem, sin jobb og til og med sine familier. Etter strabasiøse reiser, ankommer disse flyktningene sine nye land helt uten penger, identifikasjonspapirer og med få eiendeler.  

Av Jacqueline Musiitwa, i Kampala Sist oppdatert: 11.04.2019

I stedet for å komme til en sikrere, tryggere og rikere fremtid,  finner de seg selv ekskludert, marginalisert og noen ganger demonisert. De er nektet muligheter til å bli integrert i sine nye land og kunne bidra i den lokale økonomien.

Finansielle servicetilbydere har lenge forsømt denne gruppen, på grunn av vanskeligheter med identifikasjon, tilgjengelighet og  fordi den er vurdert som en høyrisikogruppe. Men teknologiske framskritt i det siste ti-året har gjort det lettere, sikrere og mest kostnadseffektivt å tilby finansielle tjenester til flyktninger.

 

Mobilen åpner for finansielle tjenester

Takket være digital og mobil-teknologi, er ikke lenger bankvirksomhet noe som skjer i bygninger, men i stedet på folks telefoner. Dette er gjort det mulig å skape digitale lommebøker hvor folk kan ta imot, spare og bruke penger via telefonen. I de senere år er «mobile penger» blitt svært populært i  Afrika sør for Sahara.  Dette kan bli et tidsskille for verdens store befolkning uten bankkonto. De utgjør 1,7 milliarder mennesker, hvorav to tredjedeler eier en mobiltelefon som kan åpne for finansielle tjenester.

Det er ingen grunn til å skille flyktninger fra resten av verdens ikke-bank befolkning. I motsetning til hva mange tror, er ikke flyktninger en høyrisiko-gruppe. Kiva-rapporten om flyktninger viser at de er linje med ikke-flykninger når det gjelder å betale tilbake lån.  Dessuten, takket være ansiktsgjenkjenning og kunstig intelligens teknologi, kan nå banker umiddelbart bekrefte en identitet. For eksempel  kan en rask iris-skanning igjennom et API-program verifisere et menneskes identitet.

 

ID-system

Resultatet er at flyktningers mangel på identitetskort, lånehistorie og/eller fast adresse blir mer irrelevant. Dette vil bli enda mer sant med introduksjonen av ID2020. Dette er et samarbeid mellom Microsoft, Accenture og FN, som vil bruke biometriske data og Block Chain-nettverk til å skape et kodet, permanent og delbart identifikasjons-system for alle flyktninger.

Det er i bankenes egen interesse å ta i bruk Block Chain. Riktignok, teknologien som muliggjør trygge transaksjoner mellom parter, - et potensiale for å overflødiggjøre bankene på lang sikt. Da vil deres monopol på å formidle tillit være over. Men, på kort sikt vil bankene ved å ta i bruk denne teknologien både kunne redusere kostnader og risikoen for svindel. Dermed kan tjenestene til flyktninger utvides betydelig.

Allerede nå er blockhain i bruk for å hjelpe flyktninger. For eksempel i Jordan, i  flyktningeleiren Zataari distribueres humanitær hjelp ved å bruke Block Chain og krypotvaluta. Hver flyktning bli  utstyrt med en digital lommebok. I den blir penger til mat og nødvendigheter deponert og ansiktsgjenkjenning til bruk for å bekrefte transaksjoner. Resultatene er overbevisende: en riktig og rettferdig fordeling av hjelp, 98 prosent reduksjon i transaksjonskostnader og færre tilfeller av misbruk.

I Finland har immigrasjonsmyndighetene i samarbeid med startup’en MONI fått utstedt et digitalt ID som er lagret på blockchain. Med en MONI-konto kan flyktninger få tilgang til velferdsgoder, selv om de har mistet passene sine. Slik bruke av blockchain reduserer avhengigheten av  offisielle identitetspapirer, - fordi den også aksepterer andre former, for eksempel FN-utstedt flyktningepass.

Det er en annen og mer langsiktig årsak til at finansielle servicetilbydere bør utvide tilbudet til flyktninger. Ved å gjøre det samler de data og skaffer seg verdifull erfaring for å møte et økende antall mobile kunder, de som ikke er i faste fulltidsjobber, men gjør frilansarbeid i «gig-økonomien».

 

Flere frilansere

Det er ventet at hele 43 prosent av arbeidsstyrken vil være frilansere i 2020. Deres kredittverdighet kan være vanskelig å anslå, på grunn av uregelmessige og lite forutsigbare inntekter. De såkalt digitale nomadene mangler ofte en permanent adresse, noe som gjør det vanskelig å gjennomføre kreditt-sjekk. Disse fremtidige arbeidstakere vil aktualisere mange av de samme utfordringene for tradisjonelle finansielle tjenester som flyktninger gjør. Alternativ kreditt-scoring som blir skapt for flyktninger i dag kan få et mye bredere bruksområde i fremtiden.

Gitt alt dette, banker bør nå sette i gang med å utvide sitt tilbud til flyktninger. De kan følge eksempelet til økonomiteknologi-selskapet MyBucks. Det har allerede åpnet en bank-filial i flyktningeleiren Dzaleka i Malawi. Den tilbyr lån, mobilbank og opplæringstjenester.

Selvfølgelig, å løse flyktningkrisen og møte det økonomiske potensialet til mer enn 25 millioner flyktninger  over hele verden, vil også kreve endringer på flere felt. Først og fremst de politiske  holdningene i mottaker-landene. I mange land beskriver media og politikere flyktninger som en trussel mot sikkerhet, kulturel identitet og offentlige ressurser.

 

Tidligere utenriksminister USA Hillary Clinton la ansvaret for sitt tap mot Donald Trump i 2016 og resultatet av Brexit-avstemningen, på motstand mot innvandring. Hun foreslo nylig at Europa skulle ta imot færre flyktninger, for å stoppe bølgen av populisme. Gunther Nooke, Tysklands Afrika-kommisjonær hadde et enda mer uspiselig forslag: at afrikanske lands skulle tilby land for å bli administrert av EU som spesielle økonomiske soner. Noe som ville ligne en «frivillig kolonialisme».

Slik løsninger er ikke bare uetiske, de vil heller ikke stoppe krisen. Humanitær hjelp alene vil ikke hjelpe, kun som en straks-løsning.  For å beholde langsiktig stabilitet og dynamikk,  må mottakerland  skaffe økonomiske muligheter for flyktninger. Tilbydere av finansielle tjenester og teknologi-selskaper – som er kjent for sin evne til nyskapning – kan spille en nøkkelrolle i denne prosessen.

 

 

 

Mening

Project Syndicate

Nye ideer og debatt er viktig. Bistandsaktuelt ønsker at flere internasjonale stemmer skal trekkes med i den norske samtalen om utviklingspolitikk. Derfor har vi inngått et samarbeid med Project Syndicate. De formidler meningsinnlegg og kronikker fra ledende skribenter fra hele verden. Bistandsaktuelt har enerett i Norge på to kategorier: Visionary Voices og The African Century.

Publisert: 11.04.2019 10.43.20 Sist oppdatert: 11.04.2019 10.43.20