AFP or licensors  Horizontal, famine

Et flertall som sulter gjør det på grunn av konflikt, men en rapport fra 2018 fra FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) slår fast at de siste års økning i antall mennesker som sulter i hovedsak skyldes klimaendringene.  Bildet er fra Jemen. Foto: NTB scanpix

Varmere vær gir tommere mager

MENINGER: Greta Thunberg og klimastreikende ungdommer over hele verden har tvunget klimasaken til toppen av alle politiske partiers agendaer. Det er viktig både for Norge og for verden. Men ikke minst er det viktig for de som rammes av sult på grunn av klimaendringene.

Av Martha Rubiano Skretteberg Sist oppdatert: 15.10.2019

Det er nå tydelig at klimaendringer ikke bare fører til at mennesker drives fra sine hjem, men matfatene deres tømmes også. Fra 2016 til 2018 økte antallet som sulter i verden med seks millioner mennesker. FNs bærekraftsmål nummer 2, om å utrydde sult innen 2030, framstår stadig vanskeligere å nå: 821 millioner mennesker må nemlig legge seg hver dag uten å vite om de får mat i morgen. Et flertall som sulter gjør det på grunn av konflikt, men en rapport fra 2018 fra FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) slår fast at de siste års økning i antall mennesker som sulter i hovedsak skyldes klimaendringene.  

Verdensbanken varslet i en rapport i fjor at innen 2050 kunne så mange som 140 millioner mennesker være på flukt fra klimaendringene. Årsakene til at disse menneskene flykter er mange og mangfoldige, men blant de aller viktigste er det klimaet gjør med mulighetene for å produsere mat. Særlig i Afrika sør for Sahara blir tørkeperiodene stadig lengre, og regnperiodene mer uforutsigbare. Også her i Norge opplever vi varmere og mer intense somre enn vi er vant til. Med andre ord blir det stadig mer tydelig at klimaet endrer forutsetningene for matproduksjon, både her hjemme og der ute.  

 

Må øke produksjon

Nær 80 prosent av verdens fattige bor på landsbygda og mange livnærer seg av landbruk. Derfor er det avgjørende at framtidens bistand gjør disse i stand til å øke produksjonen, eller til å få en jobb som gjør dem i stand til å skape seg en bedre morgendag. I dag er nemlig mye av bistanden Norge gir orientert mot å hindre klimaendringer. Framover vil vi også måtte fokusere mer på bistand som sørger for tilpasning til de klimaendringene som allerede har skjedd. Derfor er det positivt at vi nå har fått en handlingsplan for bærekraftige matsystemer.

 

Det haster

Handlingsplanen slår blant annet fast at vi skal ha en styrking av landbruksbistanden som gjør verdens fattigste i stand til å fø seg selv. En slik styrking må inneholde både økte bevilgninger og overføring av kunnskap om klimasmarte jordbruksteknikker. Det haster! og det må mye større ambisjoner til enn det regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 legger opp til.

Framtiden vil vurdere oss ut ifra hva vi nå gjør. Vi kan velge å stilltiende akseptere at stadig flere av våre medmennesker lever i en tilstand av kronisk sult. Eller vi kan gjøre noe mer enn i dag for å nå målet om å utrydde sult innen 2030. Vi oppfordrer den norske regjering til å følge opp sine lovnader og øke bistanden til matsikkerhet ytterligere, slik at sult ikke får stjele flere barns fremtid. 

 

 

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 15.10.2019 06.51.14 Sist oppdatert: 15.10.2019 06.51.14