Copyright (c) 1970 Shutterstock. No use without permission.  ACHILLE, Art, VARIOUS, BELTRAME, 20TH, CENTURY, WESTERN, ONE, WWI, FRONT, WAR, FIRST, FRENCH, FRANCE, MILITARY, WW1, 1ST, Not-Personality, TRENCH, WARFARE, WORLD, 40055717, Stock

Vestfronten i første verdenskrig viste krigens brutalitet. Klarer vi å hensynta mennesker med funksjonsnedsettelser i krig, krise og konflikt, blir kanskje krigens meningsløshet enda tydeligere for oss? skriver artikkelforfatterne. Foto: Alfredo Dagli Orti/REX/ NTB scanpix

Noe nytt fra Vestfronten? Krigen er ikke over for de med nedsatt funksjonsevne

MENINGER: En gruppe har i en årrekke vært glemt når det er krig, krise og konflikt - mennesker med funksjonsnedsettelser.

Av Morten Eriksen og Andrew P. Kroglund Sist oppdatert: 02.12.2019

Erich Maria Remarques bok Intet nytt fra Vestfronten var i sin tid en salgssuksess, der den fortalte om den meningsløse skyttergravskrigen. Vi vil aldri tilbake dit igjen, og i år feirer vi 70års jubileet for Genevekonvensjonene, som sikrer den humanitære folkeretten. Men én gruppe har i en årrekke vært glemt når det er krig, krise og konflikt. Mennesker med funksjonsnedsettelser blir ikke regnet med.  

I den ferske rapporten The Forgotten People. Persons with Disabilities in Crises and Conflict, dokumenterer Atlas-alliansen blant annet følgende:

 

  • I krig, krise og konflikt-situasjoner er situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne uholdbar. Her blir barrierer i hverdagen, mangedoblet. Personer med nedsatt funksjonsevne blir drept eller skadet på grunn av utilgjengelig nød-informasjon, dårlige evakueringsprosedyrer og manglende og lite tilpassede tilfluktsrom.

 

  • Personer med funksjonsnedsettelser er gjenstand for målrettede drap, har blitt brukt som menneskelige skjold og har økt risiko for å utsettes for seksuell og kjønnsbasert vold i perioder med kriser, krig og konflikt.

 

  • Mangel på data gjør at personer med nedsatt funksjonsevne blir usynlige i humanitære kriser. Dette fører igjen til alvorlige mangler i humanitær bistand og at infrastrukturer i alt fra flyktningeleirer til permanente boligløsninger svikter helt i forhold til anerkjente krav om universell utforming.

 

 

Men noen gode nyheter

Kan vi likevel håpe på noe positivt fra «Vestfronten», selv om bildet fortsatt er dystert?

Det skjedde et gjennombrudd i 2006, i og med FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Men det har vist seg at den ikke var nok. Gode intensjoner må «oversettes» til praksis. Denne rettighetskrigen er med andre ord ikke over.

I 2018 møttes representanter for regjeringer, organisasjoner og akademia i London, og vedtok et Charter for Change. Det har gitt støtet til mer forpliktende, integrerende utviklingsstrategier hos viktige aktører, slik som det britiske utviklingsorganisasjonen DfiD. Her hjemme har utviklingsminister Dag Inge Ullstein tatt tak i marginaliserte gruppers levekår og avsatt ekstra midler. Han har også bebudet en egen strategi for marginaliserte grupper.

Den humanitære delen gås nå også etter i sømmene. EU har nettopp vedtatt en ny inkluderende strategi for sitt humanitære arbeid. Det gir tyngde. Og i tillegg fikk vi en viktig resolusjon i FN i juni 2019, som omhandler nettopp funksjonshemmedes rettigheter i krig og konflikt. Denne kjeden med gode tiltak, fikk sin endelige avslutning da nye retningslinjer ble vedtatt i New York i november 2019. Disse har til hensikt å sikre at humanitære aktører koordinerer, planlegger, implementerer, overvåker og evaluerer handlinger som fremmer full og effektiv deltakelse og inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i humanitære kriser.

 

Og hva med norske humanitære aktører?

Hvordan skal så norske og nordiske humanitære organisasjoner følge opp dette gode arbeidet?

Rapporten som nå legges frem peker på flere nødvendige tiltak for at myndigheter og humanitære organisasjoner skal kunne oppfylle funksjonshemmedes rettigheter:

  • Lag egne humanitære handlingsplaner for inkludering av funksjonshemmede

Norske humanitære aktører må gjøre en grunnleggende analyse av hvordan situasjonen faktisk er, dvs etablere en felles baseline som viser status for hvordan personer med funksjonshemminger har det i krise- og konfliktsituasjoner, og dokumentere de spesifikke utfordringene funksjonshemmede møter – og hvor organisasjonenes innsats kommer til kort. Dette må føre til at organisasjonene lager egne inkluderende humanitære handlingsplaner, basert på de siste prinsipper vedtatt i FN-systemet.

  • Ingenting om oss uten oss

Prinsippet om "Ingenting om oss uten oss" må også gjelde i kriser og konfliktsituasjoner. Regjeringer og humanitære organisasjoner må sikre deltakelse av personer med nedsatt funksjonsevne og deres representative organisasjoner i alle faser av humanitære beredskaps- og responsprogram, fra behovsvurderinger, design, implementering, koordinering, overvåking og evaluering.

  • Dedikert og kompetent personell

Norske humanitære organisasjoner som arbeider i kriser og konfliktområder/situasjoner, bør ha en dedikert person/et team med ansvar for funksjonshemmedes rettigheter og inkluderende humanitær innsats. Dette teamet må ha ansvar for å implementere handlingsplanen for inkluderende humanitært arbeid.

  • Humanitært arbeid som går over i utviklingsarbeid

I en post konflikt/kriser-fase, bør norske humanitære organisasjoner bidra til å gjenoppbygge lokalsamfunn etter kriteriet om «universell utforming». Krig og naturkatastrofer kan bidra til at gammel infrastruktur som tidligere kan ha utgjort fysiske hindringer for funksjonshemmede, bygges bedre og mer tilgjengelig for alle. En bred tilnærming til tilgjengelighet er til nytte for alle og god belysning, akustikk og ramper, for eksempel, gjør det lettere for alle å se, høre og komme seg rundt.

  • Nordisk militært personell i internasjonale operasjoner

Norge er involvert i internasjonal fredsbevaring og andre internasjonale væpnede operasjoner. Militært befal og soldater må få opplæring i rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne i en konfliktsetting. Bare på den måten oppnås Genèvekonvensjonenes målsettinger.

 

Vestfronten som bilde

Den første verdenskrig var katastrofal. Den andre likeså. Derfor opprettet vi FN-systemet, derfor vedtok vi Genneve-konvensjonene. Derfor har også FN-fellesskapet vedtatt konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter. De ambisiøse bærekraftsmålene er også klare på prinsippet om at «Ingen skal utelates», («Leave No One Behind). Dette handler om verdighet, humanitet og respekt.

Klarer vi å hensynta mennesker med funksjonsnedsettelser i krig, krise og konflikt, blir kanskje krigens meningsløshet enda tydeligere for oss? Vi trenger derfor flere gode nyheter fra Vestfronten

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 02.12.2019 07.24.24 Sist oppdatert: 02.12.2019 07.24.24