Funksjonshemmede og deres organisasjoner må selv få delta i planlegging rundt klimarelaterte katastrofer, i alt fra planlegging,  implementering, evaluering og til monitorering, skriver artikkelforfatterne.

Foto: UN Photo/x

Klima for nytenkning

MENINGER: Regjeringen skal utarbeide en strategi for styrking av norsk innsats for klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og bekjempelse av sult. Vi hilser initiativet velkommen. Men vi håper regjeringen ikke glemmer de som ofte blir hardest rammet. Det kan det nemlig se ut som om den siste store internasjonale rapporten om klimatilpasning gjør.

Av Morten Eriksen og Andrew P. Kroglund Sist oppdatert: 18.09.2019

Global Commision on Adaption la den 12.09 frem sin rapport på klimatilpasning. Kommisjonen ledes av FNs tidligere generalsekretær Ban Ki-moon. Et raskt søk gjennom rapporten avslører at ord som har med funksjonshemning å gjøre ikke er nevnt en eneste gang. Det holder ikke. Funksjonshemmede og deres organisasjoner må selv få delta i planlegging rundt klimarelaterte katastrofer, i alt fra planlegging,  implementering, evaluering og til monitorering.

 

Liten forståelse der ute

Det er mange måter å lese rapporter på, og ordsøk trenger ikke være et godt grep. Og vi er åpne for at her har vi lest for fort og litt vrangt. Samtidig er språk og begrep noen ganger viktige indikatorer på generell forståelse. Vi tror vi har vårt på det tørre når vi sier at det fortsatt er liten forståelse for utviklingshemmedes mange utfordringer i et endret klimabilde.

Derfor er regjeringens og utviklingsminister Dag-Inge Ullsteins bebudede satsing på en egen strategi på klimatilpasning svært viktig. Strategien skal inkludere konkrete satsingsområder og forslag til prioriterte kanaler for utviklingssamarbeidet.

Vi vet av mange andre rapporter at de fattigste og mest sårbare rammes hardest av klimaendringer. I slike ekstremsituasjoner overses ofte mennesker med funksjonshemming. Marginaliseringen blir total når de er fattige strever med at samfunnet ikke er tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelser og attpåtil møter diskriminering og utestengelse.

 

Det eksisterer studier

En større internasjonal EU-finansiert studie fra 2017, med bidrag fra SINTEF, ga vitenskapelig støtte til sammenhengen mellom funksjonshemming og barrierer for deltagelse i samfunnet. Det pekes, ikke overraskende, på at det er områdene dårlig og vanskelig tilgjengelig transport, og naturlige hindre i naturmiljøet, som er de største vanskene for funksjonshemmede i en afrikansk hverdag. Skal verden lykkes i å oppnå FNs nye bærekraftsmål, må slike naturlige og ikke-naturlige barrierer tas med i planleggingen av lokale utviklings- og klimatilpasningstiltak.

Når klimaendringer slår innover verden for alvor fra 2030 og utover, vil funksjonshemmede lide ekstra, nettopp på grunn av en forverring av en del grunnleggende levekår. Mer enn 20 prosent av de aller fattigste i verden er mennesker med funksjonshemninger, ifølge verdens første store rapport på funksjonshemmede, World Report on Disability.

Det blir økt press på matressurser fremover, med mer underernæring som resultat. Tilgang på ved og vann er helt avgjørende for å kunne koke maten og for et godt nok ernæringsinntak. Det blir også vanskeligere med tilgang på rent vann for sanitær og hygiene. Med mer ekstremvær, flom og oversvømmelser blir også belastningen størst på de aller svakeste.

 

Klimaflyktninger i eget land

De fleste klimaflyktninger kommer ikke til å dra til Europa, men heller til de store byene i egne land, eller eventuelt i naboland. De blir der ofte bosatt i byslummen, og ergo lettere mottagelig for smittsomme sykdommer. For funksjonshemmede, som ofte har problemer med å komme seg ut og i arbeid, er dette enda mer prekært og farlig.

Sosial ekskludering oppstår ekstra lett i konfliktsituasjoner. Det er eksempler på at funksjonshemmede ikke blir tatt imot i vanlige flyktningleirer på grunn av stigma og fordommer. Det betyr at en mer inkluderende innsats fra hjelpeorganisasjoner er helt nødvendig.

 

Er dette kjedelig?

FNs egen store rapport om funksjonshemming, bærekraftsmålene og utvikling, fra desember 2018, kommer med noen forslag på hva som kan gjøres:

  • Vi må sørge for at sosialpolitiske støtteprogram inkluder funksjonshemmede
  • Vi må utdanne og bevisstgjøre personell med ansvar for sosialstønad om barrierer funksjonshemmede opplever ift sosialhjelp
  • Vi må forbedre tilgang på bank og finansielle tjenester, inkludert mobilbank
  • Vi må ha data om fattigdom og sult brutt ned på funksjonshemmet status
  • Vi må etablere nasjonale monitorerings- og evalueringssystem som periodevis vurderer alle sosiale beskyttelsesprogram ift inkludering av funksjonshemmede.

Dette høres da kjedelig ut, tenker kanskje noen? Nei, det kjedeligste er at vi har kommet dit hen at klimakatastrofer og sultsituasjoner forblir en del av hverdagen og at det vil ramme enda flere.

Derfor er byråkratisk planlegging og evnen til å inkludere alle, del av vår felles plikt. Det er med andre ord et klima for nytenkning. Derfor er regjeringens bebudede strategi potensielt svært viktig.

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 18.09.2019 07.52.01 Sist oppdatert: 18.09.2019 07.52.01