Copyright © fotograf  Mosambik, energisamarbeid, strøm, elektrisitet, 40 år med energisamarbeid, EDM.Bildet er tatt i forbindelse med rapporten som skal omhandle

Det er dyrt å bygge ut strøm til landsbygda i Afrika sør for Sahara. Mange er for fattige til å knytte seg til, og mange nye kunder bruker lite strøm, påpeker artikkelforfatteren. Foto: Ken Opprann

Afrikas kraftpolitikk hindrer utvikling

MENINGER: Kraftpolitikken er blitt et viktig hinder for økonomisk utvikling i Afrika sør for Sahara. Politikken bidrar både til dårlige statsfinanser og dårlig forsyningssikkerhet for næringslivet.

Av Knut Arild Thonstad Sist oppdatert: 26.03.2019

I  Bistandsandsaktuelt 26.3 hadde Jan Speed den informative reportasjen «Sør-Afrika går i svart. Strømmen svikter stadig oftere», om vanstyre, tilknytning av abonnenter til kraftnettet til kraftpriser langt under kostnad, store underskudd og gjeld som må dekkes av staten, og hyppige strømavbrudd. Dette er imidlertid ikke spesielt for Sør-Afrika.  De andre landene i Afrika sør for Sahara har liknende problemer, noe som reflekterer en lite vellykket strategi for elektrifisering.

Kraftpolitikken er blitt et viktig hinder for økonomisk utvikling i regionen. Politikken bidrar både til dårlige statsfinanser og dårlig forsyningssikkerhet for næringslivet. Nest etter finansering, oppgir bedrifter i Afrika sør for Sahara mangel på strøm som største hindring for virksomheten, foran korrupsjon.

 

Reduserer investeringer

I Verdensbankens bedriftsundersøkelser klager 80 prosent over strømavbrudd, med i gjennomsnitt 8,8 avbrudd i måneden. Hvert avbrudd har gjennomsnittlig varighet på over 5 timer. Dette reduserer bedriftenes årlige salg med 8 prosent. Til sammenlikning rapporterer bedrifter i Kina  og Vietnam bare om henholdsvis 0,1 og 0,2 avbrudd per måned.

Mangelen på stabil strøm reduserer bedriftenes investeringer. En del av investeringene må også brukes på generatorer. Over halvparten av bedriftene i Afrika sør for Sahara har egen kraftproduksjon basert på diesel, og generatorstrøm koster rundt tre ganger mer enn vannkraft. Dette viser at det er høy betalingsvillighet for stabil strøm i næringslivet.

Mange land i Afrika sør for Sahara har store gjeldsproblemer. Lav skatteinngang som følge av svak næringsutvikling er en av årsakene. De direkte underskuddene i de statseide kraftforetakene er også viktig.

Sør-Afrika er det mest omtalte eksempelet. En studie fra Verdensbanken viste at i 2014 krevde full kostnadsdekning en strømpris på 11 US cent (95 øre) per kWh. Gjennomsnittsprisen var imidlertid 6 US cent. Samlet årlig forskjell var 11 mrd. USD eller 3,4 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). Disse årlige underskuddene var en av årsakene til økende statsgjeld, som nå er fulgt av innstramming og lavkonjunktur. I resten av Afrika sør for Sahara hvor kraftnettet er mindre utbygd, er underskuddene i sektoren rundt 1 prosent av BNP. Dersom disse landene skulle knytte til alle husholdningene med nåværende strømpriser, ville det gi årlige underskudd på flere prosent av BNP.

Kraftkonsum.JPG

Asia prioriterte næringslivet

Hovedforskjellen i kraftpolitikk mellom Afrika sør for Sahara og vellykkete land i Asia er viljen til å prioritere stabil strøm til næringsvirksomhet, industrialisering og utvikling. I Sør-Korea vokste kraftproduksjonen med 12 prosent årlig i perioden 1970-2000, Vietnam så samme vekstrate i perioden 1990-2013. I Sør-Korea, Kina og Vietnam var kraftforbruk per innbygger rundt 30 ganger høyere i 2014 enn i 1971, i Afrika sør for Sahara var det en halv gang høyere.

En viktig årsak til den manglende forsyningssikkerheten i Afrika sør for Sahara er at en knytter nye kunder til nettet selv om det er mangel på strøm og prisen er lavere enn det som gir markedslikevekt.  Dette fører til rasjonering. Svak økonomi i kraftselskapene gir dårlig vedlikehold og ytterligere strømavbrudd. Avbruddene reduserer også kundenes vilje til å betale strømregningene, som igjen  svekker sektoren.  Det er også vanskelig å mobilisere privat kapital til kontrakter i kraftsektoren, når motparten er offentlige foretak som selger strøm med tap og garanteres av myndigheter med stor gjeld.

Det er dyrt å bygge ut strøm til landsbygda i Afrika sør for Sahara. Mange er for fattige til å knytte seg til, og mange nye kunder bruker lite strøm. Kostnadene per kWh blir dermed høye for samfunnet. Utbygging på landsbygda fører sjelden til særlig økt næringsvirksomhet, trolig på grunn av både fattigdom og usikker strømforsyning.

Fordi flertallet med tilgang til elektrisitet tilhører den rikeste delen av befolkningen, bidrar eksisterende strømsubsidier til skjevere inntektsfordeling. Å øke strømprisene for mer velstående kundegrupper i byene kan både bedre inntektsfordeling og strømforsyning. Bedre lønnsomhet i kraftsektoren og høyere økonomisk vekst kan på lengre sikt gi raskere strømutbygging som også kommer husholdningene til gode.

 

Behov for lokale løsninger

Store områder på landsbygda vil imidlertid neppe kunne tilknyttes hovednettet på lenge. Men fallende pris på solkraft, bedre batteriteknologi, energieffektivt LED-lys og betaling med mobiltelefon legger til rette for lokale løsninger. Det viktigste for reduksjon av fattigdom er imidlertid industrialisering og jobbskaping. Dette krever mer kraft i nettet og stabilitet og likevekt i markedet.

I Øst-Asia prioriterte en strøm til arbeidsplasser. Inntektsøkning finansierte vekst i kraftproduksjonen og rask tilknytting av husholdninger, som fikk strøm til priser de med økende inntektsnivå kunne bære. I Afrika sør for Sahara har en prioritert strøm til «rimelige priser» til husholdningene.  Næringslivet har fått ustabil strøm og et flertall av befolkningen har ikke fått strøm i det hele tatt.

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 26.03.2019 13.52.45 Sist oppdatert: 26.03.2019 13.52.45