Utviklingsminister Ulstein har nå en mulighet til å gjøre den forskjellen som ingen statsråd før ham har klart, løfte psykisk helse inn i bistandspolitikken, mener artikkelforfatterne.

Foto: UN Photo/Marco Dormino

Hvorfor neglisjerer Norge psykisk helse i bistandsarbeidet, Ulstein?

MENINGER: Regjeringen har satt psykisk helse høyt på agendaen i Norge. Flott! Men den taler med to tunger. I bistandsarbeidet er psykisk helse systematisk ignorert.

Av Sissel Aarak og Arne Holte Sist oppdatert: 02.09.2019

Norge har blitt en stormakt på global helse. Siden 2000-årsskiftet er helsebistanden doblet. Norge bruker nå nesten fire milliarder kroner årlig på dette internasjonalt. Vaksinering, tiltak mot ikke-smittsomme sykdommer og seksuell og reproduktiv helse er prioritert. Regjeringen skryter av å ha en «helhetlig og aktiv norsk politikk for global helse». Men det som gir størst helsetap i verden, psykisk helse, er neglisjert.

 

Viktigste ressurs

Psykisk helse er et lands viktigste ressurs. Befolkningens evne til å regulere følelser, tenke fornuftig, styre sin atferd og møte utfordringer er grunnleggende for et samfunns utvikling og økonomi. Uten god psykisk helse i befolkningen klarer en ikke å utnytte de andre ressursene optimalt. Vår nye utviklingsminister Dag-Inge Ulstein holdt sin utviklingspolitiske redegjørelse i slutten av mai. Psykisk helse får lite oppmerksomhet, sa han. «85 prosent av personer med psykiske lidelser i utviklingsland får ingen behandling overhodet». Så var jobben gjort. Heller ikke med Ulstein som sjef for bistandsarbeidet vil Norge prioritere fattige lands viktigste ressurs.

 

Verdens helsetap

World Economic Forum regner at inntektstapet globalt de neste 20 årene (2016-2036) på grunn av psykisk sykdom vil være ufattelige 150 trillioner norske kroner. Det er mer enn én prosent av verdens samlede BNP. Mer enn 800 millioner mennesker lever i dag med forebyggbare psykiske lidelser. Global Burden of Disease Study regner at i 2030 vil depresjon være den ledende årsaken til tapte friske leveår i verden. Blant dem under 44 år er psykiske lidelser allerede den største årsaken til verdens helsetap. Mens en tredel av helsetapet i verden skyldes psykiske lidelser, brukes kun 0,4 % av verdens helsebistand på psykisk helse (Inst Health Metrics & Evaluation, 2015).

 

Tidlig innsats

Begrepet «tidlig innsats» er mer enn en floskel. 200 millioner barn under fem år i verdens fattigste land vil aldri utvikle sitt fulle hjernepotensiale. Dette er en drenering av disse landenes viktigste ressurs. Det skyldes i stor grad at barna lever på gaten eller i hjem med foreldre som ikke gir dem den omsorgen de trenger. Norad-rapporten «Psykisk helse som global utfordring» viser med all tydelighet at gode psykisk helsefremmende, forebyggende og kurative helsetilbud i verdens fattige land er noe av det mest profitable vi kan holde på med.

 

Foreldreskap

I fattige land er dårlig psykisk helse hos mor en alvorlig risikofaktor for barnets overlevelse, fysiske, kognitive og emosjonelle utvikling. Muligheten til å reparere slike skader reduseres med barnets økende alder og avhenger av mors psykiske helse. SOS-barnebyer har erfaring for at mange foreldre mangler grunnleggende kunnskap om foreldreskapet - mange steder fordi de selv ble foreldreløse under HIV/AIDS-epidemien på 80 og 90-tallet. Konsekvensene blir ofte fatale for dem selv og barna.

 

Hvorfor taler Norge med to tunger?

Nasjonalt har regjeringen løftet utfordringene knyttet til psykisk helse. Erna Solberg har tatt det opp i sine nyttårstaler. I Regjeringens strategi for god psykisk helse sier sju departementer at psykisk og fysisk helse skal være likeverdige deler av folkehelsearbeidet. Helseministeren krever lik vekst i psykisk og fysisk helse i spesialisthelsetjenesten. Kunnskapsministeren tar psykisk helse inn i skolen. NAV prioriterer psykisk helse i arbeidslivet.

I arbeidet mot fattige land gjelder ikke dette. Da Stoltenberg-regjeringen la frem den første stortingsmeldingen om helse i utviklingspolitikken i 2012, ble psykisk helse neglisjert. Stortinget reagerte og utenriksminister Støre lovte at Norge skulle gjøre en forskjell også her. Siden ble ingenting gjort. Regjeringen Solbergs gjorde likedan. Null psykisk helse i deres nye utviklingsmelding. Likeså med Norads egenevaluering av innsatsen på helse 2000-2016. Psykisk helse ignorert. Til og med når Norad analyserer helseutfordringene frem mot 2030, overser de sykdommene som gir verdens unge størst helsetap. Hvorfor er det slik?

 

Mulighetene

Utviklingsminister Ulstein har nå en mulighet til å gjøre den forskjellen som ingen statsråd før ham har klart, løfte psykisk helse inn i bistandspolitikken. Han må spørre: Hvordan kan vi bidra til at flere barn i fattige land ikke bare overlever, men også får gode liv og blir produktive samfunnsborgere? Hvorfor og hvordan bør Norge gå foran?

Her er noen muligheter: Tre av fire med psykiske lidelser bor i verdens lav- og mellominntektsland. Om lag 86 prosent av verdens nær en million selvmord årlig skjer i utviklingsland. Mye av dette kunne vært hindret om vi satset på forebygging. Folkehelseinstituttet (FHI) har 90 års erfaring med forebygging og vært med å lage folkehelseinstitutt i Palestina og Malawi. Vi kan hjelpe flere og det må inkludere psykisk helse.

I mange utviklingsland ses psykisk lidende som en trussel. De fratas borgerrettigheter, fengsles, legges i jern, bindes til trestammer, jages ut i skogen eller befris for onde ånder med vold og bønn. Dette er grove menneskerettighetsbrudd. Vi kan bidra med kunnskap til avstigmatisering og alminneliggjøring av psykiske helseutfordringer. Få land har større åpenhet om psykiske helseutfordringer enn Norge.

Norge prioriterer utdanning. Men hva hjelper det når barna er så emosjonelt og kognitivt skadet at de ikke klarer å ta til seg læring? Tidlig mor-barn-støtte og foreldretrening kan være et effektivt bidrag inn mot utdanningsløpet. Norge har lang erfaring med tidlig mor-barn-støtte i bistandsarbeidet. Fremover må det inkludere tung satsing på mødres psykisk helse og styrket mor-barn-relasjon. Når psykisk helse og utdanning spiller sammen bidrar det til å øke fattige lands viktigste ressurs - deres mentale kapital.

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 02.09.2019 07.24.08 Sist oppdatert: 02.09.2019 07.24.08