David Malpass med Donald Trump i bakgrunnen

David Malpass ble fredag valgt til ny sjef for Verdensbanken. Han ble annonsert som USAs kandidat til toppvervet i februar i år. Malpass har under president Donald Trump (til høyre i bakgrunnen) vært sentral i handelsforhandlingene mellom USA og Kina. Finansminister Steven T. Mnuchin bak til venstre. Foto: Brendan Smialowski / AFP / NTB scanpix

Ingen ville utfordre Trumps mann i Verdensbanken

KOMMENTAR: Ingen ville utfordre USAs kandidat til ny sjef for Verdensbanken. Dermed skal Donald Trumps håndplukkede mann lede en av verdens aller viktigste utviklingsorganisasjoner i de neste fem årene.

Av Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 05.04.2019

David Malpass ble fredag enstemmig valgt til ny president i Verdensbanken. Helt siden etableringen i 1945 har Verdensbanken blitt ledet av en amerikaner, mens Det internasjonale pengefondet (IMF) har blitt ledet av en europeer. Hovedkontorene for begge ligger i Washington DC.

Det er ikke vanskelig å være enig med de som mener at denne fordelingen av toppverv i de to store globale finansinstitusjonene er gammeldags og avleggs. Det var Bretton Woods-konferansen i 1944 som vedtok opprettelsen av de to organisasjonene, som skulle sikre en ny global verdensorden på ruinene av den annen verdenskrig.

Da så verden veldig annerledes ut enn i dag, og det er urimelig at USA og de gamle kolonimaktene i Europa har klippekort på lederstillinger i internasjonale finansinstitusjoner som skal ha global velferd, stabilitet og utvikling som mål.

Valget av Malpass skjedde i forkant av Verdensbankens vårmøte, et av bankens to årlige hovedmøter, som foregår i Washington i neste uke.

 

Viktig pengebinge

Verdensbanken er en av verdens viktigste bidragsytere for global utvikling. Tallene taler for seg. IDA, som er den delen av Verdensbanken som er rettet mot de fattigste landene, ga i regnskapsåret 2017/2018 tilsagn om utbetalinger på lån og gavebistand på hele 24 milliarder dollar. Banken er viktig også for Norge. I 2017 gikk 3,1 milliarder kroner av det norske bistandsbudsjettet via Verdensbanken.

David Malpass får blandet skussmål. I august 2007, bare kort tid før den globale finanskrisa, avfeide han risikoen for et boligkrakk i USA og spådde stødig vekst i årene framover. Stort mer feil går det ikke an å ta, og den amerikanske storbanken Bear Stearns, der Malpass var sjeføkonom, kollapset fullstendig i de følgende månedene.

Malpass har på flere områder vært en kritiker av Verdensbanken. Mange er usikre på hva han representerer, ikke minst hva det vil bety at han tidligere har blinket ut Kinas omfattende lån i banken som et angrepspunkt. På den annen side har avisa Wall Street Journal berømmet valget av Malpass, og kalt ham en av de få «voksne» i kretsen rundt Trump.

I forkant av utnevnelsen har Malpass tonet ned sin kritikk. Han har signalisert et ønske om at Verdensbanken skal satse mer på de aller fattigste landene. Han har også lagt vekt på at banken skal bli mer effektiv i sitt arbeid.

 

Gikk av plutselig

Det var den plutselig avgangen til Obama-utnevnte Jim Yong Kim som åpnet opp en ledig plass. Kim gikk før halvgått løp i sin andre periode. Han var lenge en omdiskutert leder innad, men har også sikret en rekordstor kapitalutvidelse og plassert Verdensbanken tydelig når det gjelder å ta tunge løft for å finansiere bærekraftsmålene.

Tiltak mot klimaendringer og finansiering av humanitære behov for flyktninger er blant de områdene der Kim markerte en ny kurs for Verdensbanken.

Da Kim ble utpekt av Obama i 2012 var det flere røster som mente at rekken av amerikanere i lederstolen i Verdensbanken var lang nok. Nigerianske Ngozi Okonjo-Iweala og kolombianske José Antonio Ocampo var blant de svært kompetente motkandidatene. Okonjo-Iweala gikk til siste runde, men hun tapte avstemningen.

Denne gang var det ingen motkandidater på banen, med unntak av en libanesisk bankmann som først ble nominert av sin egen finansminister, før landet deretter trakk nominasjonen. 

Verdensbanken har i snart 75 år vært ledet av en person med amerikansk pass, og slik skal det fortsatt være.

 

Sitte rolig i båten

Årsaken til at ingen land ville fremme kandidater kan ligge i at president Trump i løpet av sine to første år har spredd så mye uro om USAs videre forpliktelser til flernasjonale organisasjoner at alle parter finner det best å sitte rolig i båten.

USA står fortsatt for en vesentlig del av kapitalpåfyllingen i Verdensbanken, og så langt har varsler om kutt ikke blitt realisert. Trumps viktigste grep i forhandlinger – uforutsigbarhet, gjør imidlertid at ingenting kan tas for gitt.

Slik sett var det mye mer ufarlig å utfordre Obamas kandidat, siden USA da uansett ble oppfattet som en dedikert tilhenger av Verdensbanken og andre flernasjonale institusjoner. I dag er denne støtten mer usikker.

EU kan være fornøyd med å ikke rokke ved en ordning som sikrer en europeer i toppen av IMF. Kina står midt i innspurten på svært krevende handlingsforhandlinger med USA, som utfordrer helt sentrale deler av den kinesiske økonomien, og har ingen interesse av å tirre Trump. Afrikanske land kan ha sine egne grunner.

Da Kim uventet annonserte sin avgang i januar tok både eksperter i Washingtons tenketanker og europeiske frivillige organisasjoner til orde for en åpen prosess med kandidater fra mange land. Slik gikk det ikke. Neste anledning er om fem år.

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 05.04.2019 20.34.38 Sist oppdatert: 05.04.2019 20.34.38