Demonstrasjon mot Trump og den såkalte Global Gag Rule i Helsinki

Demonstrasjon mot USAs president Donald Trump og hans iverksettelse av den såkalte Global Gag Rule, under et toppmøte i Helsinki i fjor sommer. Foto: Alessandro Rampazzo / AFP Photo / NTB scanpix

Global bistandsmakt knebler sivilsamfunnets organisasjoner

UTSYN: På sin tredje dag på jobben signerte president Donald Trump den beryktede Mexico City Policy. Omringet av menn i mørke dresser rammet han kvinners rett til å bestemme over egen kropp og sivilsamfunnets mulighet til å kjempe for denne retten. Dette gjør at vi som ikke er kneblet må øke vår innsats.

Av Tor-Hugne Olsen Sist oppdatert: 11.12.2018

Da valgresultatet i det amerikanske presidentvalget ble klart i november 2016 og det viste seg å bli en republikansk president, visste sivilsamfunnets organisasjoner at Mexico City Policy, eller munnkurvregelen (Global Gag Rule) som den blir kalt, igjen kunne bli innført. Det var president Ronald Reagan som først innførte regelen i 1984, og siden har den vært gjeninnført under hver republikansk president og fjernet under hver president fra det demokratiske partiet.

Munnkurvregelen krever at organisasjoner som mottar bistandsmidler fra U.S. Agency for International Development (USAID) eller andre statlige amerikanske midler, ikke informerer om, driver påvirkningsarbeid for eller tilbyr aborttjenester. Offentlige amerikanske bistandsmidler har aldri kunnet bli brukt direkte til aborttjenester, men med munnkurvregelen nektes organisasjoner i tillegg å bruke egne midler til dette arbeidet.

De blir rett og slett kneblet fra å delta i den nasjonale diskusjonen om og arbeidet for trygg abort. Alle organisasjoner som mottar statlige amerikanske penger har måttet signere en tilleggsklausul i sine kontrakter som spesifiserer dette.

 

Utvidet rekkevidden av munnkurvregelen

Trump har ikke bare gjeninnført Mexico City Policy, men også utvidet den. Der regelen tidligere kun dreide seg om penger øremerket til familieplanlegging, omfatter det nå hele helsedelen av USAs bistandsbudsjett. Når den største bistandsgiveren til helsetjenester internasjonalt stenger krana, får det naturlig nok store konsekvenser for sivilsamfunnet.

International Planned Parenthood Federation (IPPF), hvor Sex og Politikk er det norske medlemmet, er en av organisasjonene som ikke har signert munnkurvregelen, fordi det går mot vårt grunnleggende prinsipp om helhetlig og integrert seksuell og reproduktiv helse og rettigheter for alle. Konsekvensene for noen av våre søsterorganisasjoner lar dessverre ikke vente på seg, og noen har fått snudd opp ned på sin tilværelse. Søsterorganisasjonen vår i Mosambik er et eksempel på dette.

 

Mosambik: Kutt i tjenestetilbudet

Sex og Politikk jobber tett med vår søsterorganisasjon i Mosambik, AMODEFA, en av organisasjonene som har kjent de brutale konsekvensene av munnkurvregelen. AMODEFA er en av få organisasjoner i Mosambik som tilbyr bredden av helsetjenester innenfor seksuell og reproduktiv helse, med et særskilt fokus på ungdom. Fram til munnkurvregelen trådde i kraft drev de 20 ungdomsklinikker i byer og på landsbygda med tilrettelagte tjenester som tilbud om prevensjonsmidler, seksualitetsundervisning og hiv-testing.

Ungdom har selv vært sentrale i dette arbeidet. AMODEFAs frivillige inkluderer ungdom som lærer ungdom, og organisasjonen har på den måten sikret at innsatsen er tilpasset de behov ungdommene har.

Som direkte økonomisk konsekvens av at AMODEFA ikke har signert munnkurvregelen, har ti av de 20 ungdomsklinikkene deres måttet stenge dørene. AMODEFA har mistet over halvparten av sine inntekter, og har måttet si opp 47 % av sine ansatte og 650 frivillige. De regnet ut at kuttene som var resultat av munnkurvregelen reduserer tilgangen av tjenester for rundt 380 000 personer. Kuttene rammer tilbud om prevensjonsmidler, testing og behandling for hiv og seksuelt overførbare infeksjoner og helhetlig informasjon om seksuell og reproduktiv helse. Det er ikke vanskelig å forstå at dette får dramatiske konsekvenser for ungdom som ønsker å ta informerte valg om sin kropp og fremtid.

 

…og splittelse blant organisasjonene

I tillegg til rene kutt i tjenestetilbudet, fører munnkurvregelen til en innskrenking av samarbeidet mellom sivilsamfunnsorganisasjoner. Min kollega i AMODEFA, Santos Simione, forteller at det mosambikiske nettverket for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter har blitt mye svakere etter gjeninnføringen av munnkurvregelen. Mange organisasjoner som har signert er redde for å samarbeide med AMODEFA. De er usikre på hva de får lov til på grunn av munnkurvregelen og frykter å bli straffet økonomisk. Det er dette som er den såkalte «chilling»-effekten: Den pålagte innstrammingen fører til økende selvsensur blant organisasjoner som undertegner.

Mosambik er et av få land på det afrikanske kontinent som gjennom en revidering av lovverket har sikret økt tilgang til abort og avkriminalisert sex mellom menn. Et flertall av landene i Afrika har lovgivning som forbyr menn å ha sex med menn, og har svært strenge abortlover. Arbeidet til nettverket for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter spilte en sentral rolle i oppnåelsen av disse resultatene i Mosambik. I dag er nettverket viktig for å sørge for en god implementering av den nye nasjonale abortlovgivningen. Dette arbeidet svekkes av munnkurvregelen. Organisasjoner som var med på å endre loven får ikke mulighet til å sette den ut i livet.

USAID er en viktig støttespiller for Mosambiks regjering og finansierer nærmere 90% av utgiftene til medisiner til behandling av hiv. Selv om munnkurvregelen ikke gjelder for myndighetene, opplever sivilsamfunnet at de begynner å uttale seg mer forsiktig om for eksempel abort og ungdoms tilgang til prevensjonsmidler. Santos Simione er bekymret for at USAs endrede politikk overfor sivilsamfunn også gjør myndighetene mer restriktive, og vil bidra til en negativ utvikling i nasjonal politikk.

 

Raske og tydelige reaksjoner

Seksuelle og reproduktive rettigheter er ofte det første området som blir angrepet når politiske ledere vil vise handlekraft, slik vi har sett i blant annet USA, Tanzania, Uganda, Ungarn og Polen. Også i Norge pågår en betent debatt om innskrenkning av abortloven.

Heldigvis var motreaksjonene på munnkurvregelen raske og tydelige. Tusenvis demonstrerte i storbyer verden over. Den daværende nederlandske utviklingsministeren Lilianne Ploumen initierte «She Decides» kort tid etter signeringen, med mål om å få politisk støtte mot denne politikken og samle inn penger for å kompensere for USAs kutt.

Parlamentarikere i hele Europa, inkludert Norge, signerte et felles opprop. Det samme gjorde et stort antall kvinne- og rettighetsorganisasjoner. Dette bidro til at mange donorer har lagt penger på bordet og økt egen innsats til trygg abort og opprettholdelse av sivilsamfunnsorganisasjonenes posisjon.

Også Norge har økt sine bevilgninger og bidratt til at internasjonale organisasjoner kan videreføre deler av arbeidet sitt, tross kutt fra USAID. Denne felles mobiliseringen er imponerende og avgjørende, men klarer likevel ikke å motvirke den svekkelsen vi ser i mange land.

 

Bør støtte internasjonalt nettverkssamarbeid

Konsekvensene av munnkurvregelen i Mosambik viser hvilken makt som ligger hos globale aktører i å påvirke sivilsamfunnets handlingsrom nasjonalt. USA har begrenset handlingsrommet – vi må bidra til å utvide det. Som del av sivilsamfunnet kan vi støtte opp om nettverksarbeid mellom nasjonale, regionale og internasjonale organisasjoner, og bevisst støtte aktører som fremmer seksuelle og reproduktive rettigheter for alle.

Norske myndigheter og andre donorer må våge å stå for egen politikk ved å være en tydelig støttespiller for nasjonale myndigheter i deres prioritering av seksuelle og reproduktive rettigheter. Dette gjelder så vel i bilateralt samarbeid som gjennom globale finansieringsmekanismer og i FN-forhandlinger. I en verden med større innskrenking av sivilsamfunnets handlingsrom og økende motstand mot seksuelle og reproduktive rettigheter er det avgjørende at de som ikke er kneblet øker innsatsen.

Mening

I tillegg til rene kutt i tjenestetilbudet, fører munnkurvregelen til en innskrenkning av samarbeidet mellom sivilsamfunnsorganisasjoner.

Tor-Hugne Olsen

UTSYN

UTSYN er Bistandsaktuelts kommentar- og meningsspalte. Her bidrar faste kommentatorer.

De faste kommentatorene:

OluTimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist

Bernt Apeland, Røde Kors-sjef

Tor A. Benjaminsen, professor Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Kristian Berg Harpviken, forsker PRIO

Catharina Bu, rådgiver i Tankesmien Agenda

Benedicte Bull, professor Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo

Camilla Houeland, forsker, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Anne Håskoll-Haugen, frilansjournalist og debattleder

Hilde Frafjord Johnson, tidligere utviklingsminister og eks-FN-topp

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre

Lemma Desta, prosjektleder for Flerkulturelt kirkelig nettverk

Kristen Nordhaug, professor OsloMet

Tor-Hugne Olsen, daglig leder for Sex og Politikk

Hege Skarrud, leder i Spire

Katerini Storeng, førsteamanuensis ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo

Maren Sæbø, frilansjournalist og kommentator

Beate Thoresen, seniorrådgiver Norsk Folkehjelp

Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet

Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi

Publisert: 11.12.2018 16.05.06 Sist oppdatert: 11.12.2018 16.05.06