«Livet mitt ble snudd på hodet da jeg ble tvunget til å gifte meg» sier Falmata. Foto: Plan

Jenter i humanitære kriser diskrimineres ofte

MENINGER: Denne uka gikk fredsprisen til to imponerende personer Denis Mukwege og Nadia Murad som jobber aktivt mot seksuelle overgrep i krig. Denis Mukwege ber også nå Norge og statsminister Erna Solberg om hjelp i kampen og for å få stilt overgriperne til ansvar. Vi stiller oss bak dette og er også glade for at regjeringen ønsker et spesielt fokus på ungdommer i den nye humanitære strategien. Det er også godt nytt at beskyttelse av barn og unge endelig blir et fokusområde.

Av Mads Almaas Sist oppdatert: 13.12.2018

En fersk studie fra Tsjadsjø-området som Plan International står bak, dokumenterer for første gang den frykten mange tenåringsjenter i humanitære kriser lever under – sett fra jentenes eget perspektiv og fortalt av jentene selv. Mange jenter forteller at de er livredde for å bli utsatt for kjønnsbasert vold, seksuelle overgrep og for å bli giftet bort mot sin vilje. Dette er ikke en ubegrunnet frykt siden 89% av jentene i området giftes bort mot sine vilje før de fyller 18 år. 

Diskriminering av jenter forsterkes i humanitære kriser, men sjelden har jenter selv fått plass og rom til å fortelle om de rettighetsbruddene de møter i kriser fordi de er jenter. Jentene forteller at frykten for vold og overgrep gjennomsyrer deres hverdag. Mange lever også i konstant angst for å bli kidnappet av væpnede grupper. Denne konstante utryggheten gjør at jenter ofte holdes hjemme og dermed går glipp av skolegang. De vi snakket med i studien ønsker mest av alt å følge seg trygge – og de ønsker å fullføre skolen. Men når familiene må flytte på grunn av væpnede konflikter, hungersnød, flom og andre kriser, er sjansen stor for at barn og især tenåringsjenter mister sin skolegang.

 

Utrygge skoler

Skolen og skoleveien er heller ikke trygge områder for unge jenter. Når dette spiller sammen med familien som ofte er i en økonomisk krise som følge av konflikten, blir dette en ond sirkel. Av frykt for at det skal skje jentene noe som kan kaste skam over dem og familien, blir de holdt hjemme eller giftet bort tidlig. Flere jenter forteller også at de er blitt tvunget inn i forhold med eldre menn på grunn av familiens økonomiske situasjon.

Det jentene forteller viser også at det foregår alvorlige brudd på jentenes seksuelle og reproduktive rettigheter. Vi snakket med Falmata fra Niger som ble giftet bort mot sin vilje til en eldre mann da hun var 13 år. «Livet mitt ble snudd på hodet da jeg ble tvunget til å gifte meg» sier Falmata. Hun har flere ganger forsøkt å flykte til besteforeldrene sine, men hver gang henter ektemannen henne  tilbake. – Han slår meg og nekter meg mat og tvinger meg til å gjøre ting jeg ikke vil gjøre med ham» forteller Falmata. Hun og familien har ikke penger til å betale tilbake brudeprisen, og er fanget i et liv av mishandling og overgrep. Nå er Falmata 16 år og har aldri gått på skole.

Plan jobber også med lokale religiøse og tradisjonelle ledere for å ta disse med i arbeidet med å endre praksis. Plan har i flere år også støttet mobile beskyttelsesenheter for jenter i dette området, hvor jenter som Falmata får psykososial støtte, medisinsk støtte og hvor jentene får møte andre jenter i samme situasjon. Til tross for at Falmata ikke har penger til å betale tilbake brudeprisen er hun optimistisk; - med den støtten jeg har mottatt føler jeg meg mer selvsikker. Jeg håper jeg en dag kan klare å tjene egne penger til å betale meg ut av ekteskapet» sier hun.

 

Barneekteskap

Niger har den høyeste forekomsten i verden av barneekteskap, og konflikten i Diffa-området hvor Falmata bor, har bidratt til at jentene er overrepresentert som ofre for vold og overgrep. Studien fra Tsjadsjø-området viser at unge jenter sjelden fanges opp av myndigheter og humanitære aktører – rett og slett fordi ingen snakker med jentene og spør om deres mening og hva de trenger av støtte. Derfor er vi glade for at regjeringen nå ønsker et spesielt fokus på ungdommer i den nye humanitære strategien. Det er også godt nytt at beskyttelse av barn og unge får et økt fokus. Det er likevel viktig å huske på at det å være ung jente i en humanitær krise har noen særskilte utfordringer – rett og slett fordi de er jenter og fordi de er unge.

Vår studie fra Tsjadsjøområdet viser med all tydelighet at humanitære kriser påvirker kjønn forskjellig. Et viktig funn i rapporten er at humanitære aktører sjelden etterspør jenters perspektiv, og resultatet blir ofte at unge jenter faller utenfor viktige intervensjoner og programmer rettet mot voksne kvinner eller barn. Norge har ennå ikke sluttet seg til den globale avtalen Compact for Young People in Humanitarian Action. Dokumentet ble lagt fram på FNs humanitære toppmøte i 2016 for å rette søkelyset mot ungdom i humanitære kriser gjennom aktiv deltakelse og målrettede tiltak. Norges tilslutning til og etterlevelse av denne kan være et første skritt på veien for å lytte til unge jenter og sikre at innsatsen ivaretar både unge jenter og gutter. Inkludering av kvinner i fredsprosesser har lenge vært et grunnleggende prinsipp gjennom FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325. Vi mener at unge kvinner også skal ha en plass når partene i en konflikt setter seg rundt forhandlingsbordet. Utviklingen i rundt Tsjadsjøen er bekymringsfull. Økende militarisering som følge av kampen mot terror, tørke og høy befolkningsvekst er alle faktorer som forsterker den allerede ustabile situasjonen, og dermed også jenters livsvilkår.

Vi i Plan ser at det nytter, men det gjenstår fortsatt mye arbeid før unge jenter som Falmata får den beskyttelsen de har rett på, får oppfylt retten til god utdanning på trygge skoler og får tilgang til helsetjenester inkludert informasjon seksuelle og reproduktive rettigheter. Her har Norge mulighet til å gå opp veien og arbeide for at også unge jenters stemme blir hørt.

 

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 13.12.2018 15.20.39 Sist oppdatert: 13.12.2018 15.20.39