Lek på aktivitetssenter Palestina

Verdensbanken ligger godt an for å bidra til et globalt løft for inkludering, mener artikkelforfatterne. Bildet viser Mohamad Abu Hantash i lek med aktivitetsleder Mays Soboh på et aktivitetssenter i den palestinske flyktningleiren al-Fari'ah.

Foto: Ken Opprann

Om å snu en supertanker

MENINGER: Vi har fulgt Verdensbankens mangslungne virksomhet gjennom flere år, fra ulike ståsted. Banken har vært en “kjær” hoggestabbe for mange, med rette. Store megaprosjekt, ensidig vekt på makroøkonomiske forhold og for lite fokus på de fattigste og de marginaliserte har vært gjengangere. Men noen trender og beslutninger indikerer at dette er i ferd med å endre seg.

Av Morten Eriksen og Andrew P. Kroglund Sist oppdatert: 16.04.2018

Banken annonserte i 2015 at de innen 2020 ville la 28 % av deres lånefinansiering øremerkes klimaarbeid. I 2017 forklarte de en forbløffet verdenspresse at de etter 2019 ikke vil finansiere olje- og gassprosjekter, i det hele tatt. Allerede i 2008 fortalte banken at de også ville satse på småskala landbruk, og ikke bare det industrielle jordbruket. 

Verdensbanken er som en supertanker; den er stor og tung og det tar tid om du skal stake ut en ny kurs. Sist uke var Verdensbankens globale spesialrådgiver på funksjonshemming, Charlotte V. McClain-Nhlapo, i Norge. Hun kunne bekrefte at det skjer endringer i banken, spesielt når det gjelder utdanning. Men at mye gjenstår.

 

Inkludering gjenstår

Det er ofte et gap mellom beslutning og implementering. På miljø- og matproduksjonssiden følger ulike «vaktbikkjer» med. Men det gjenstår ett stort utviklingspolitisk felt, inkludering. På dette feltet har Verdensbanken ikke hatt noen god «track record». Men nå hevder banken at den også her vil satse mere og bedre.

Atlas-alliansen har tidligere kritisert banken for å komme til kort i arbeidet med inkludering av funksjonshemmede. Den kritikken har også vært rettet mot Norge, for at ikke vi har tatt nødvendige grep for å sikre at den bistanden vi yter via Verdensbanken, først og fremst til utdanning, faktisk er inkluderende. 

Norge legger stor vekt på utdanning i internasjonal bistand, og bruker hvert år godt over 3 milliarder kroner til formålet. Regjeringen hevder, i tråd med Stortingets ønske, at all utdanning skal inkludere funksjonshemmede. Helt konkret skriver regjeringen at en tredel av norske midler til Verdensbankens satsing på utdanning er øremerket inkluderende utdanning. Dette er avgjørende for at funksjonshemmede barn skal få en god skolegang. Men det har vist seg vanskelig å kontrollere om utsagnet stemmer helt.

 

Kritisk norsk rapport

En rapport skrevet av FAFO på oppdrag for Atlas-alliansen (Tracking Inclusion (2017, Kathleen M. Jennings) viste at det er svært vanskelig å etterspore at midlene faktisk brukes på inkluderende utdanning. Verdensbanken, og andre internasjonale aktører, har ikke god nok oversikt over om midlene brukes til inkluderende utdanning. De fine formuleringer lar seg med andre ord ikke kvantifisere og dokumentere. Stortingets instrukser og føringer blir derfor ikke fulgt opp.

Verdensbanken ønsker å være på ballen, og i september 2018 slapp banken sin World Development Report 2018. For første gang handler deres viktigste rapport om utdanning. Rapporten dokumenterer at mange land ikke klarer å levere inkluderende utdanning. Barn som strever med å delta fullt ut i samfunnet på grunn av fattigdom, etnisitet, kjønn eller funksjonsnedsettelser, lærer minst. Slik kan utdanningssystemet bidra til å øke forskjellene i samfunnet i stedet for å redusere dem.

 

Bærekraftsmålene – en ny standard

Banken ønsker nå tydeligvis mer aktivt å bistå land i å nå målet om å avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030, og å få til en bedre redistribusjon av rikdom. Og de sier selv at det vil være umulig uten at funksjonshemmede er inkludert. Alt dette kan vi i grunnen takke FNs bærekraftsmål for. Den nye utviklingsagendaen er ambisiøs: Det skal være like rettigheter for funksjonshemmede, både i tilgang på utdanning, jobb, transport, tilgangen på offentlige rom og politisk deltagelse.

Bærekraftsmålene har syv av femten mål som eksplisitt referer til funksjonshemmede, og seks andre som omhandler personer i sårbare situasjoner. Disse målene, sammen med Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (fra 2016, ratifisert av Norge i 2013), gir statene og sivilsamfunnet både det juridiske og det moralske imperativet som skal til.

Og oppgaven er formidabel. Ca. 15 % av verdens befolkning har en eller annen form for funksjonshemming; 80 % av dem bor i utviklingsland.  80 % av disse igjen lever i fattigdom. Den lavere arbeidsmarkedsdeltakelsen hos funksjonshemmede i fattige land medfører en økt velferdsbyrde for myndighetene.

Mange funksjonshemmede bor i konfliktområder. Naturlige og menneskeskapte katastrofer, med påfølgende migrasjon, bidrar til å øke forekomsten av funksjonshemming. Samtidig øker den globale gjennomsnittsalderen. Det betyr på sikt at verden får flere personer med nedsatt funksjonsevne. Det indikerer en potensiell innebygd fattigdomsbombe.

Estimater antyder ellers at 1/3 av de barna som ikke går på skole har funksjonshemming. Oppmøte og fullføring av skole hos barn med funksjonshemming er mellom 40 og 60 % lavere enn hos barn uten funksjonshemming, særlig i lav- og mellominntektsland.

 

Fra kritikk til konstruktivt samarbeid

Vi må med andre ord brette opp ermene. Atlas-alliansen er derfor ikke opptatt av kritikk i seg selv, men vil gjerne være en konstruktiv medspiller på dette krevende feltet. Derfor var det spennende å være med da bankens globale spesialrådgiver på funksjonshemming var i Norge sist uke. I møtene med Kristelig Folkeparti, medlemmer av utenrikskomiteen, Utenriksdepartementet og Norad la hun vekt på at Norge bidrar positivt til inkluderende utdanning gjennom «Nordic Trust Fund», men at mye gjenstår når det gjelder implementering.

Vi mener at Verdensbanken har et godt utgangspunkt for å løfte dette arbeidet på globalt plan, og de har allerede levert en interessant rapport på feltet (Inclusion Matters, 2013). Gitt at banken alltid tenker økonomi, er det heller ikke annet å forvente at de vektlegger at inkludering også er gunstig for økonomien. Vi har en egen utviklingsminister som er opptatt av det samme. Og inkludering av funksjonshemmede kan redusere en del kostnader for fattige samfunn. Og det kan samtidig berike oss alle. Det kan la seg gjøre å snu en supertanker!

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 16.04.2018 16.35.18 Sist oppdatert: 16.04.2018 16.35.19

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes. Vi aksepterer heller ikke innlegg med lenker til andre sider.