James Oatway

Chantal Nsunda ble født i Angola, flyttet til DR Kongo og etterhvert til Sør-Afrika for 19 år siden. Der har hun etablert en vellykket klesforretning. Foto: James Oatway

Foto: James Oatway

Et nytt syn på afrikansk migrasjon

MENINGER: Få spørsmål vekker så sterke følelser som migrasjon. Bilder av desperate mennesker underveis – enten de prøver å krysse grensa mellom USA og Mexico eller er klumpet sammen i skrøpelige båter på vei over Middelhavet – har skapt konflikter og en fortelling om at migrasjon ikke har noen positive sider.

Av Mukhisa Kituyi / Geneve Sist oppdatert: 18.10.2018

Men disse bildene har også gjort oss blinde for det faktum at mennesker alltid har flyttet på seg, og at migrasjon både er nødvendig og bra for menneskenes utvikling. Ingen steder er det faktumet mer relevant enn i dagens Afrika.

Til tross for den politiske krisen omkring afrikansk migrasjon til Europa, er realiteten at færre afrikanere migrerer til Europa nå enn da antallet nådde toppen i oktober 2015. Samtidig flytter de fleste afrikanske migranter innen Afrika. For afrikanske regjeringer skaper det en mulighet til å utnytte denne mobilitetens positive kraft.

 

Skaper vekst

For å forstå hvordan migrasjon kan skape vekst i Afrika må vi se nærmere på migrasjonstrender. Ifølge data fra min organisasjon, FN-konferansen om handel og utvikling (UNCTAD), ble vel halvparten av de 41,5 millioner mennesker som migrerte fra, til eller innen Afrika værende på kontinentet. 19 millioner forble i Afrika, rundt 17 millioner forlot kontinentet, mens 5,5 millioner migrerte til Afrika fra andre deler av verden.

Afrikanske migranter omfatter både blå- og hvitsnipparbeidere, og de som flytter innen Afrika gjør det ofte for å fylle hull på arbeidsmarkedet. For eksempel har mangel på arbeidskraft innen gruvedrift, bygningsbransje, jordbruk og som hushjelper bidratt til migrasjonen til Sør-Afrika og Elfenbenskysten, de to viktigste økonomiske kraftsentrene på kontinentet. Gabons tømmer- og gruveindustri, oljeindustrien i Ekvatorial-Guinea og forskjellige industrier i Kenya har også tiltrukket seg migranter fra nabolandene.

Migrasjonen i Afrika har ganske enkelt bidratt til økonomisk vekst i vertslandet. I tillegg til å fylle behov for arbeidskraft, bidrar nærværet av store migrantgrupper til økonomisk diversifisering, utvikling av privat sektor, og verdiskapende produksjon. I tillegg bruker migranter rundt 85 prosent av inntektene sine i vertslandet. Det gir landene et større skattegrunnlag og øker lokalt forbruk.

 

Hjemsendte penger

 Men Afrikas migranter bidrar også til utviklingen i sine hjemland, takket være utveksling av erfaring og penger de sender hjem. Hjemsendte penger fra afrikanske migranter utgjør nå en større sum enn alt afrikanske land til sammen får i utviklingsbistand (ODA). Siden 2015 har hjemsendte penger fra migranter, som har økt kraftig siden 2000, utgjort størsteparten av den totale eksterne pengetilførselen til Afrika. Utviklingsbistanden er redusert fra 37 prosent i 2001-2003 til 28 prosent i 2012-2016. Hjemsendte penger utgjorde 51 prosent av den private kapitalstrømmen til Afrika i 2016, opp fra 41 prosent i 2010.

UNCTAD-prognoser anslår at en pro-migrasjonspolitikk kan bidra til en BNP-vekst per person på 61 prosent innen 2030, til rundt 3250 dollar. Med andre ord: Migrasjon innen Afrika er ikke bare et menneskelig og sosialt fenomen, det er også en vital ingrediens for økonomisk vekst.

 Afrikanske regjeringer er i ferd med å erkjenne dette. Mange land støtter Den afrikanske unionens nye rammeverk for migrasjonspolitikk i Afrika. Og siden mars 2018 har mer enn halvparten av de nesten 50 landene som gikk inn for å etablere det afrikanske frihandelsområdet, sluttet seg til avtalen om fri bevegelse av mennesker.

 

All-afrikansk pass

For å bygge videre på det som er oppnådd, må afrikanske regjeringer hente inspirasjon hos hverandre. For eksempel vil initiativer som Rwandas visumprogram for delvis faglærte arbeidere og Marokkos utvidelse av jobbkategorier for utlendinger, gi mer fleksibel arbeidsmarkedspolitikk i disse to markedene. Mange andre vertsland kan være tjent med liknende innovasjoner.

En annen milepæl som kan fremme interafrikansk migrasjon ville vært lanseringen av et forventet all-afrikansk pass. Initiativet har som mål å fremme handel, integrasjon og sosioøkonomisk utvikling innen Den afrikanske unionen (AU). Men dessverre ser det ut til at byråkratisk treghet trolig vil forsinke denne lanseringen.

Og til slutt: Det internasjonale samfunnet forbereder den aller første globale overenskomsten om trygg, ordnet og regulert migrasjon. Denne skjellsettende avtalen vil representere en oppskrift for handtering av globale migrasjonsstrømmer. Den verdsetter også at migrasjon er en økonomisk nødvendighet, ikke bare for Afrika. Når overenskomsten blir sluttført i Marokko senere i år, må den gjenspeile prioritetene Afrikas ledere allerede har sluttet seg til.

Med gjennomtenkte og godt iverksatte avtaler kan migrasjon bli en velsignelse for folk og de stedene de kaller sitt hjem. Dagens skjeve mediedekning ser bort fra eller neglisjerer nytteverdien av migrasjon. Men med fakta og engasjement er det mulig å fortelle en helt annen historie.

 

Copyright: Project Syndicate, 2018.

Mening

Project Syndicate

Nye ideer og debatt er viktig. Bistandsaktuelt ønsker at flere internasjonale stemmer skal trekkes med i den norske samtalen om utviklingspolitikk. Derfor har vi inngått et samarbeid med Project Syndicate. De formidler meningsinnlegg og kronikker fra ledende skribenter fra hele verden. Bistandsaktuelt har enerett i Norge på to kategorier: Visionary Voices og The African Century.

Publisert: 18.10.2018 05.48.59 Sist oppdatert: 18.10.2018 05.57.40