Marie Hella Lindberg sammen med UNFPA-kollegene Pilar de la Corte Molina, Deborah Ndaja og Nyack Shaw på landkontoret i Maputo.

Uvurderlige erfaringer fra Mosambik

Bistandsaktuelt har i en serie artikler fokusert på jobbmulighetene i bistandsbransjen. I denne artikkelen forteller norske Marie Hella Lindberg (25) om sine erfaringer fra et praktikantopphold for FNs befolkningsfond (UNFPA) i Mosambik. "Flotte minner" og "uvurderlige erfaringer", skriver hun.

Av Marie Hella Lindberg Sist oppdatert: 10.08.2015

En av mine gode venner på studiet i helseøkonomi og -ledelse ved Universitetet i Oslo visste at jeg skulle fordype meg i global helse og at jeg hadde stor interesse for dette. Da han så sendte meg en link til utlysning av praktikantstilling ved et av FNs befolkningsfond (UNFPA) sine kontorer i Afrika, kunne jeg ikke la være å søke.

Tilbudet var for studenter ved enkelte nordiske universiteter. Blant en liste med land skulle en komme med ønsker om hvilke land en helst ville dra til. Halvveis på måfå valgte jeg Elfenbenskysten, Burundi, Tanzania og Mosambik.

Det gikk hele to måneder før jeg hørte noe igjen, og på den tida hadde jeg nesten glemt at jeg hadde søkt. Da det likevel kom en mail fra UNFPAs kontor i København, ble jeg derfor mildt sagt overraska, der jeg i desembermørket satt og leste til eksamen. Jeg hadde fått tilbud om et praktikantopphold hos deres landkontor i Mosambik. Lesinga ble naturlig nok sterkt påvirket, og jeg greide knapt tenke på noe annet før jeg fikk sendt avgårde det underskrevne dokumentet som bekrefta mitt ja til plassen. Det skjedde dagen etter eksamen.

Varme Maputo

Visum og kontrakt var i boks, og jeg forlot vinterkulda til fordel for varme Maputo. Jeg ble tatt godt imot første dag på jobb av mine rundt 30 nye kollegaer. I tillegg til en betydelig andel mosambikiske ansatte, var det mange andre nasjonaliteter som var representert. Min veileder var fra Spania, ”the Country Representative” var fra Tyskland og ”the Deputy Representative” fra Sør-Korea, ei var fra Tyrkia, ei fra Brasil og en annen fra Honduras. Danmark og Finland var også representert. Å få jobbe med folk fra så mange ulike steder var utvilsomt meget givende og lærerikt, og til tider ganske utfordrende.

Jobbhverdagen besto av mye tid foran skjermen, men jeg fikk også være med på interne og eksterne møter, og noen utflukter. En av de første oppgavene mine var å forberede møter i ”the health cluster” i forbindelse med en enorm flom i store deler av Mosambik. Flommen rammet i desember og januar, og fikk fatale konsekvenser. Menneskeliv gikk tapt, mens hus, avlinger, veier og broer ble ødelagt. På toppen av det hele oppsto det kolerautbrudd i de midlertidige nødhjelpscampene.

Egne meritter

”The health cluster” besto av representanter fra ulike organisasjoner som var involvert i nødhjelpsarbeidet. Det var spennende å se hvordan de ulike aktørene mobiliserer. Samtidig fikk jeg et lite sjokk da jeg opplevde hvor dårlig kommunikasjon det var mellom partene, og hvordan det kunne virke som at det de til syvende og sist brydde seg mest om var hvem som kunne sette de beste resultatene på sin egen merittliste. De virket mer opptatt av dette enn av at det totale resultatet skulle bli så godt som mulig.

Dette var likevel bare én av mange ad hoc-pregede oppgaver. Av mer langsiktige prosjekter arbeidet jeg med et initiativ mellom UNFPA og UNESCO som gikk ut på å forbedre og utbre seksualundervisning i land i sørlige og østlige Afrika. Prosjektet var et ledd i kampen mot barneekteskap, tenåringsgraviditet, usikker abort og mødredødelighet. Basert på utfordringene som Mosambik står overfor, forsøkte jeg å foreslå innhold i seksualundervisninga som mosambikiske elever skal gjennom.

Det var likevel da jeg fikk jobbe med problematikk rundt familieplanlegging at jeg følte jeg fikk mer utbytte av timene på kontoret. UNFPA i Mosambik ønsket å jobbe for å skalere opp en såkalt ”total market approach” til familieplanlegging. Dette er en form for privat-offentlig samarbeid med hovedmål å øke tilgangen på og bruken av eksisterende prevensjonsmidler blant mosambikere. Også dette tiltaket hadde som mål å redusere mødredødelighet og usikre aborter.

Dårlig tilgang

Gjennom dette arbeidet og etter å ha vært med på en felttur til Cabo Delgado-provinsen, innså jeg hvor dårlig tilgang folk flest har på prevensjonsmidler. Jeg så også hvordan helsesentrene i liten grad la til rette for at folk skal kunne benytte seg av dem. Dette til tross for at dette tilsynelatende er en av myndighetenes satsningsområder innen helse.

Jeg arbeidet også med å analysere data for innkjøp av prevensjonsmidler til Mosambik – f.eks. hvor mange kondomer UNFPA kjøpte i 2014. Det var UNFPA og den amerikanske statlige bistandsorganisasjonen USAID som sto for drøyt ¾ av innkjøpene av de ulike prevensjonsmidlene som var tilgjengelig på det mosambikiske markedet. Myndighetenes eget bidrag utgjør her en liten brøkdel, og dette er nok et eksempel på den sterke bistandsavhengigheten.

Det som videre er en stor utfordring er å få disse prevensjonsmidlene til brukerne, særlig i rurale strøk. Prevensjonsmidler og andre nødvendige medikamenter er avgjørende for å kunne tilby skikkelige helsetjenester for mor og barn, men dessverre skjer det altfor ofte at lageret er tomt. Det jeg sitter igjen med er en følelse av maktesløshet. Det er så urettferdig at ikke mosambikere skal kunne benytte seg av trygge metoder for å beskytte egen kropp mot de mange fysiske og psykiske påkjenningene en uønsket graviditet medfører, for ikke å nevne mot kjønnssykdommer og hiv/aids.

På tur med chapa

Jeg gjorde nødvendigvis litt annet enn å bare sitte på kontoret. Jeg var ikke så sprek at jeg dansa kizomba på fritida, men en del utflukter ble det, både av kort og lang art. En artig måte å reise på var med ”chapa”. Dette er ukomfortable minibusser som er så stappa fulle av mennesker at man spør seg selv hvordan det er fysisk mulig. Jeg er fortsatt overraska over at jeg i løpet av de fire månedene aldri var vitne til at en chapa "knelte" eller var involvert i noen ulykke!

På grunn av rare visumregler må man ut av landet hver 30. dag. Dette var på én måte litt slitsomt og dyrt, men samtidig fikk man jo sett litt av det som skjer på andre siden av grensa til Sør-Afrika og Swaziland. Særlig sistnevnte land overraska meg positivt, så det ble flere grensekrysninger kombinert med jentetur!

Alt i alt hadde jeg det alle tiders i Mosambik, og sitter igjen med utrolig mange flotte minner og uvurderlige erfaringer, og jeg lærte enormt mye. Jeg var visstnok den første til å delta på denne praktikantordninga, men håper og tror at flere vil prøve seg som UNFPA-praktikant i fremtida. Jeg er i alle fall ekstremt takknemlig for å ha fått denne muligheten!

Mening

Fra et feltbesøk på fødestua i Cabo Delgado. (Foto: Marie Hella Lindberg)
Primitive forhold på fødestua. (Foto: Marie Hella Lindberg) Foto: Marie Hella Lindberg
Publisert: 10.08.2015 05.22.29 Sist oppdatert: 10.08.2015 05.22.29