Norsk næringslivsdiplomati uten visjoner

For politikkutviklere og planleggere er det viktig å forstå hvordan tyngdepunktene i det globale urbanlandskapet skifter. Byer, regioner og korridorer av byer er i ferd med å bli avgjørende internasjonale aktører.

Av Erik Berg Sist oppdatert: 19.04.2015

 McKinsey Global Institute la i 2011 fram studien «Urban World: Mapping the economic power of cities”.  Målet er å gi råd til investorer og næringsdrivende om hvor økonomisk vekst vil komme og hvor det bør satses. Den ser på demografiske endringer og variasjoner i husholdprofiler, også mht. inntekt.

Urbanblind

Dersom norsk diplomati skal bli relevant og effektivt, må prioriteringene reflektere interesser og behov til næringslivet, sivilsamfunn, lokale myndigheter både «hjemme» og «ute». Det kan ikke basere seg på utdaterte aktøranalyser og virkemidler fra forrige århundre med fokus bare på stater.

Ifølge FN befinner verdens statssystem seg i «disarray». De «nye» byene tar over. To eksempler: Wuhan, Kina, er i 2025 forventet å levere en brutto nasjonalprodukt vekst som er ti ganger større enn Auckland, New Zeeland. Istanbuls brutto nasjonalprodukt er i ferd med å bli større enn Østerrikes. Norsk diplomati mangler «by-innretning» også fordi den internasjonale mangelen på urbane data har begrenset muligheten til å analysere de nye og endrede roller som byer tiltar seg; og posisjonere virksomheten tilsvarende. Politikkutviklingen slik den reflekteres i senere års «utviklingsmeldinger» mangler framskrivninger av globale befolkningsmessige, økonomiske og sosiale trender.  

Private ser lyset

Det private analysefirmaet McKinsey har siste ti år utviklet en global database med mer enn 2000 byer. Den tilbyr mulighet for internasjonale selskaper til å finne nye markeder og for diplomater til å fremme sine lands interesser. Analysen omfatter alle byer i Vest Europa og USA med en befolkning på 150.000 eller mer; samt byer i resten av verden med en befolkning på 200.000 eller over. Fokus er på 600 byer: «City 600». Blant funnene kan nevnes:

  • Internasjonale selskapers strategi har vært å prioritere større byer i utviklede land og   «emerging» markets» i mega-byer (> 10 mill.) i middelinntektsland. Miksen skaper i dag mer enn 70 prosent av globalt GDP.  Mot 2025 er disse byene forventet å skape bare 1/3 av global vekst.
  • I motsetning til vanlig oppfatning har mega-byer siste 15 år ikke ledet an i å fremme global vekst. De fleste har ikke vokst raskere enn egen nasjonaløkonomi. Det forventes at trenden vil fortsette: dagens 23 mega-byer vil kun bidra med 10 prosent  av global vekst mot 2025.
  • Det er 577 middelstore byer i «City 600» som vil bidra med halvparten av global vekst i tiåret som kommer. De tar fra dagens 23 mega-byer. På verdensbasis vil 13 av dagens middelstore byer bli mega-byer i 2025. Tolv kommer i framvoksende økonomier unntatt Chicago. Syv i Kina.
  • Mega- og middelstore byer i framvoksende økonomier - 423 er med i «City 600»- forventes fra 2007 til 2025 å bidra mer enn 45 prosent av global vekst. Under ett vil 407 «middelvektere» skape nesten 40 prosent av denne veksten. Det er mer enn mega-byene i den utviklede verden og i utviklingslandene samlet.
  • I 2025 vil byer i utviklingsland i «City 600» være hjem for 235 millioner hushold som årlig tjener mer enn USD 20.000. Dette kan sammenlignes med forventede 210 millioner hushold med tilsvarende inntekt i utviklede regioner.

Befolkningsvekst skjer i byer

Befolkningen i «City 600» vil vokse 1.6 ganger hurtigere enn verdensbasisen. I 2025 anslås at mer enn 25 prosent av arbeidsfør befolkning vil bo her og omfatte 15 prosent av alle barn (- 15) og 35 prosent av eldre (65+). 

  • «City 600» vil anslagsvis være hjem for 310 mill. fler arbeidsføre i 2025 enn i dag. Dette utgjør 35 prosent av global arbeidsstyrke. Nesten hele økningen vil skje i byer i framvoksende land med markedsøkonomi. 2/3 i ledende byer i Kina og Sør Asia.  
  • I 2025 vil det være 13 millioner flere barn i «City 600» enn i 2007. Trendene er forskjellig fra region til region. Det vil være 7 mill. fler i «City 600s» kinesiske byer sammenlignet med 2007 til tross for at antall barn i Kina vil minske. Det vil være 10 mill. færre barn i store byer i Latin Amerika.
  • Ved å sammenligne data for befolkningsutvikling og inntektsfordeling anslås at antall barn i hushold med årlig inntekt over USD 20.000-. vil vokse ti ganger så fort i byer i utviklings-land som i utviklede. Innen «City 600» vil over 95 prosent av veksten i antall barn i inntekts-gruppen komme i byer i utviklingsland. I 2025 vil 60 prosent av alle barn befinne seg her. Barn i Kina, Latin Amerika og Sør Asia vil utgjøre 2/3 av dette.

Folk eldes i byer

«Aldrende byer» utfordrer ikke bare utviklede land. «City 600» anslår at 423 byer i utviklingsland i løpet av 15 år bidrar med nesten 80 prosent av veksten i 65 år + gruppen. 216 byer i Kina vil ha 80 millioner «nygamle» innbyggere. Det forventes at Shanghai i 2025 er hjem for dobbelt så mange gamle som New York.

Globalt reduseres antall husholdsmedlemmer. Det fører til raskere vekst i antall hushold. I de økonomisk ledende byene i verden forventes antallet å vokse 2.3 ganger global befolkningsvekst. «City 600» vil alene utgjøre 250 millioner nye hushold. 85 prosent av disse  utvikler seg i byer i fremvoksende økonomier. Halvparten i Kinas byer. Mht. boliger er det tre:  Beijing, Shanghai og Tokyo-som vil oppleve størst etterspørsel.

Framtidige vekstmønstre i verdens store byer vil variere. Kinas raske utvikling drives av nye mega-byer. Indias urbanisering er på et relativt tidlig stadium. Latin Amerikas store byer svekkes befolkningsmessig til fordel for raskt voksende middelstore byer. Det finnes ingen urban «one size fits all» tilnærming.

I OECD landene vil bybefolkningen mot 2050 øke fra 800 millioner til 1 milliard. Fokus ligger her på å forbedre eksisterende byer – «retrofitting» eller «upgrading». Utenfor OECD – i Afrika, Asia og Latin Amerika - vil bybefolkningen øke fra 2 til 5 milliarder. Utfordringen blir å bygge nye byer for fattige: bærekraftige nye samfunn med bolig, vann og sanitær, elektrisitet, skoler, helsestasjoner og derved skape nye arbeidsplasser. 

Håp?

Urbane perspektiver er langt på vei bannlyst i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Det inngir håp at ambassaden i Dehli i høst på et regionalt seminar for Sør-Asia vil sette søkelys på urbaniseringens muligheter og utfordringer for norsk næringsliv og forskning.

 Erik Berg har tidligere arbeidet i Utenriksdepartementet

 

Publisert: 09.02.2014 05.00.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.38.50