Foto: Thomas Mukoya

Oljefondet bør investere i fornybar energi i utviklingsland, og et partnerskap med Norfund og andre utviklingsaktører kan være riktig, hevdes det i ny rapport fra tenketanken Re-Define og miljøstiftelsen ZERO. Bildet er fra vindkraftanlegg i Ngong Hills utenfor Nairobi i Kenya. Foto: Thomas Mukoya / Reuters / NTB scanpix 

Vil spleise Oljefondet og Norfund for å øke investeringer i ren energi

Verden har et skrikende behov for investeringer i fornybar energi. Ny rapport foreslår økt samarbeid mellom Oljefondet og Norfund og andre utviklingsaktører for å sikre mer kapital til investeringer i utviklingsland.

Av Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 23.01.2019 07.36.03

Oljefondet skal nå få lov til å investere i fornybar energi gjennom selskaper som ikke er børsnotert. I den ferske regjeringsplattformen sier de fire partiene H, FrP, Venstre og KrF at det skal utarbeides et mandat for hvordan dette skal gjøres, slik et flertall på Stortinget ba om i fjor.

Det er imidlertid ikke klart hvor mye fondet skal få investere i energiprosjekter, og i hvilke land. Adgangen til å investere i fornybar energi kan bli begrenset til rike land.

Investeringene kan imidlertid med fordel også plasseres i utviklingsland, mener økonomen Sony Kapoor i tenketanken Re-Define i en fersk rapport laget på oppdrag fra miljøstiftelsen ZERO. Han viser til at mellom- og lavinntektsland står foran en kraftig vekst i utbygging av fornybar energi.

– De største framtidige investeringene i fornybar energi vil komme i utviklingsland, sier Kapoor til Bistandsaktuelt.

I 2017 var Kina verdens største utbygger av fornybar energi, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). India kom på fjerdeplass etter USA og EU. Også land i Afrika trenger en kraftig utbygging av fornybar energi.

Et viktig argument for å kun investere i rike land, vil være at investeringer i utviklingsland kan ha større finansiell risiko.

Kapoor mener imidlertid at dette argumentet ikke holder. Han framhever at disse landene satser på utbygging av fornybar uten subsidier av den typen som har vært brukt i rike land. Det betyr at risikoen for svikt i lønnsomhet dersom subsidiene fjernes, ikke er tilstede.

 

AS Norge kan spre risikoen

Oljefondet hadde ved siste opptelling oljeaksjer for 316 milliarder kroner i internasjonale olje- og gasselskaper som Shell, Exxon Mobil, BP og Total. Det er Norges Bank som forvalter Oljefondet. Norges Bank har tidligere foreslått at fondet skal trekke seg ut av olje og gass, men forslaget har ikke fått godkjenning av Finansdepartementet.

Rapporten fra Re-Define og ZERO tar til orde for at Oljefondets aksjer i olje- og gasselskaper bør selges, og at pengene heller kan plasseres i fornybar energi.

I dag er mye av formuen vår plassert i olje, blant annet i eierskap i Equinor (tidligere Statoil) og i statens direkte eierandeler på norsk sokkel. Å selge Oljefondets aksjer i internasjonale olje- og gassgiganter og heller investere i fornybar energi vil innebære en spredning av risiko og gjøre Norge litt mindre utsatt for brå svingninger i oljeprisen.

 

– Oljefondet kan gi viktig signal

Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig for finans i ZERO, mener at forslagene i rapporten kan være viktige i global skala.

– Dette er noe vi har jobbet for over lang tid. For oss er det først og fremt begrunnet i at det er behov for store investeringer i fornybar energi, sier Sbertoli.

Han sier at det vil være et betydelig bidrag i seg selv om Oljefondet setter av en vesentlig del av sin kapital til fornybar energi. I tillegg kommer signaleffekten, siden mange andre investorer følger med på det Oljefondet gjør.

ZERO mener at regjeringen bør legge opp til en betydelig vekst i årene framover når det gjelder Oljefondets investeringer i fornybar energi. Sbertoli hadde håpet at den ferske regjeringserklæringen ville tallfeste dette til 5 prosent av fondets totale størrelse. Erklæringen inneholder imidlertid ikke noe konkret på dette.

Sbertoli er også skuffet over at regjeringsplattformen heller ikke sier noe om å trekke Oljefondet ut av olje og gass.

Det er ventet at regjeringen vil legge fram konkrete forslag på dette området i en kommende stortingsmelding om Oljefondet i vår.

 

Vil spleise Oljefondet og Norfund

I rapporten fra Re-Define og ZERO foreslås det kompaniskap mellom Oljefondet og finansielle utviklingsaktører som Norfund. Oljefondets rolle kan etter dette forslaget være å investere i energiprosjekter som er ferdig utbygd.

En slik ansvarsfordeling kan sikre at Oljefondet ikke pådrar seg risiko for å rote seg inn i konflikter om blant annet landrettigheter som i mange tilfeller oppstår når det planlegges store kraftutbygginger.

Ved siden av Norfund kan andre partnere være Norfunds søsterorganisasjoner i andre land, Det internasjonale finansieringsinstituttet (en del av Verdensbanken) eller regionale utviklingsbanker som Afrikabanken.

Norfund eller andre utviklingsaktører vil da stå for finansieringen i en tidlig fase av energiprosjektene. I denne fasen er det høyere risiko for at prosjektene skal slå feil. I denne fasen kreves det dessuten mye kunnskap om teknologi, markeder og forholdene i det enkelte land, noe som er Norfunds spesialfelt.

Når kraftverkene er på plass, kan Norfund eller andre utviklingsaktører selge sine eierandeler til Oljefondet og dermed få frigjort kapital til nye prosjekter. Oljefondets styrke er særlig muligheten til å være en langsiktig eier.

Mark Davis, ansvarlig for energi hos Norfund, ser positivt på Oljefondet som mulig investor i energiprosjekter, men opplyser at Norfund og Oljefondet ikke har diskutert muligheten for samarbeid på dette området.

– Vi vil naturligvis se positivt på at Oljefondet kan være potensiell kjøper av andeler i fornybarkraftverk som vi har bidratt til å utvikle og finansiere når tiden for realisering er inne. Vi har imidlertid ikke diskutert slike muligheter med Oljefondet, sier han i en epost til Bistandsaktuelt.

Norfunds samlede investeringer i ren energi er på nærmere 10 milliarder kroner.

 

Klimainvesteringer kan gi langsiktig gevinst

Camilla Bakken Øvald er høyskolektor ved Høyskolen Kristiania og ga i fjor ut boka «Drømmefondet» om Oljefondet. Hun er positiv til at fondet skal kunne få investere i fornybare energikilder som sol og vind.

– Skal man tenke en generasjon eller to framover i tid så er det helt avgjørende at verden har evnen til å produsere fornybar energi, sier hun.

Investeringer i fornybar energi kan gi positiv klimaeffekt og dermed redusere den økonomiske risikoen for fondet på lang sikt, framhever samfunnsøkonomen.

Samtidig peker Bakken Øvald på at ZEROs mål om fem prosent av fondets verdi, tilsvarende mer enn 400 milliarder kroner, er svært mye penger og neppe realistisk på kort sikt. Problemet er blant annet at investeringsmulighetene i fornybar energi er begrenset.

Dessuten er ikke alle rapporter like positive til avkastningsmulighetene som ZEROs rapport. Andre analyser gir andre konklusjoner, og det er vanskelig å vite hvem som har rett. Bakken Øvald sier at det er behov for mer forskning og kunnskap på feltet.

Oljefondet og fornybar energi

- Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) kan i dag investere i aksjer, obligasjoner eller eiendom. Med unntak av eiendom har Oljefondet ikke adgang til å investere i ikke-børsnoterte selskaper (unoterte selskaper)

- Regjeringen sier at fondet nå også skal få investere i såkalt unotert infrastruktur for fornybar energi. En stor del av dette antas å komme i sol og vind.

- Stortinget har sagt at investeringene skal skje innenfor de såkalte miljømandatene, som er satt til mellom 30 og 60 milliarder. Dette gjelder investeringer i blant annet miljøteknologi. Allerede i dag har imidlertid Oljefondet overoppfylt dette. Ved utgangen av 2017 var det investert i underkant av 75 milliarder kroner i miljømandatene.

- Oljefondet forvaltes av Norges Bank Investment Managment (NBIM). Det overordnede ansvaret ligger hos Finansdepartementet og finansminister Siv Jensen.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 23.01.2019 07.36.03 Sist oppdatert: 23.01.2019 07.36.03