Et stort antall afrikanske tegneserieskapere fra mange ulike afrikanske land er tilknyttet kollektivet Kugali. Illustrasjon fra en av heftene.

Nigeria: Tegneserietegnere vil skvise Disney ut av Afrika

Et afrikansk tegneseriekollektiv tar opp kampen med Disney i Afrika. – Hvis vi blir like gode fortellere som Disney, vil afrikanere velge våre historier, sier de unge mennene, som allerede har gitt ut ni bøker.

Av Anne Håskoll-Haugen Sist oppdatert: 28.01.2019 10.22.06

Tolu Olowofoyeku, Ziki Nelson og Hamid Ibrahim står bak tegneseriekollektivet Kugali.

Hva med å prøve en afrofuturistisk «space-opera» om en avansert sivilisasjon som må redde planeten fra onde reptiler? Eller en urban fantasy-fortelling om tre barn tvunget til å jobbe i Ghanas fiskeindustri? Eller hva med Razor man – helten som må redde folket fra korrupsjonen som har infisert landet deres?

Fire bøker og fem tegneseriehefter på to år har det blitt – tegneseriekollektivet Kugali har støvsugd det afrikanske kontinentet for kreative tegnere. Resultatet er hundrevis av fargelagte sider med historier inspirert av afrikanske myter og historie, av virkeligheten på gata og mulige og umulige afrikanske fremtider.

Ett av målene er å bli like mainstream som Disney.

– Vi er ikke negative til Disney, tvert imot, de er verdens beste fortellere i denne sjangeren – vi vil bare være like gode, eller enda bedre!

Kollektivet er sikre på at hvis de blir like gode fortellere som Disney, vil afrikanere foretrekke deres historier. Helt andre historier om Afrika enn de du er vant til.

 

Hvor ble det av Afrika?

De to små guttene, Tulu og Ziki vokste opp i storbyen Lagos, Nigeria, med nesa plantet i Asterix og Obelix og japansk anime, som DragonBallZ. Tegneseriene fra Marvel og Disney var også en stor del av dietten.

– Vi elsker tegneserier og tenkte aldri på at det vi leste ikke var tegnet av afrikanere. Eller at ingen av tegneseriene eller dataspillene hadde svarte ansikter. Eller at det ikke fantes svarte i science fiction- seriene. Som om det ikke fantes svarte i fremtiden. Vi tenkte ikke på det heller, vi elsket tegneseriene likevel, de var jo fantastiske.

Tulu Olowofoyeku forteller på telefon mens han parkerer bilen foran kontoret sitt. Han bor fortsatt i Lagos, Afrikas største by. Ziki Nelson har flyttet til Storbritannia. De to Lagos-guttene har blitt voksne. De elsker fortsatt tegneserier, men måtte etterhvert spørre seg selv:

T kollektivet.png

– Hvorfor er det slik at europeere, amerikanere og asiater når ut til hele verden med sine historier – og ikke afrikanere?

– Vi er lært opp til at alt som blir laget i vårt eget land er skrot. Men så begynte vi å lete etter afrikanske tegneserieskapere, og fant ut at det lages utrolig mye bra. Det er bare nesten ingen som kjenner til det, sier Olowofoyeku.

Han og kompisen støvsugde kontinentet for kreative tegnere, og i dag har letingen blitt til tegneseriekollektivet Kugali. Fire bøker og fem tegneseriehefter på mindre enn to år – og det er mer i vente.

– Målet er å lage animasjoner som kan konkurrere med det beste som lages i dag.

 

– Visste ikke at jeg var svart

Olowofoyeku forteller at i begynnelsen var de ikke så opptatt av at dette skulle handle om å fortelle «de svartes historier».

– Vi ville bare lage noe som var så bra at både europeere, amerikanere og asiater ville lese det – ikke fordi det var afrikansk, men fordi det var great! Akkurat som vi elsket japansk anime da vi var små – ville vi at japanske barn skulle lese det vi lager.

– Jeg visste ingenting om rasisme og hvordan svarte mennesker ble behandlet andre steder. Jeg ignorerte det ikke – jeg bare visste ingenting om det. Her i Nigeria er alle svarte, det å kalle noen svart er en helt uinteressant beskrivelse av en person. Jeg så ikke en gang på meg selv som en svart mann. Det var da jeg reiste til Europa for første gang jeg ble svart, sier Olowofoyeku.

Han ble etterhvert oppmerksom på fraværet av svarte mennesker i tegneserier og hvilke rolle svarte mennesker ofte får i filmer. Likevel:

 

Det handler om kultur

– Hudfarge er en ting, kultur er noe annet. De svarte i Europa og USA har ikke samme livserfaring som svarte her i Afrika. Dessuten finnes hvite afrikanere, de er like mye afrikanere som de svarte er. Europeer som har bodd her lenge, kan være mer informert om afrikansk virkelighet enn en svart mann som aldri har bodd her.

Derfor, sier han, handler ikke Kugali om svart historiefortelling – men om afrikanske historier, det er en viktig forskjell, mener han. Det er ikke et mål for Kugalis å nekte folk fra andre kontinenter å fortelle om Afrika.

– Men afrikanere i Afrika kan fortelle andre historier om Afrika. Jeg liker å sammenligne det med når menn skriver eller lager filmer om kvinner. Som kvinne vil du sikkert kunne kjenne deg igjen, historien kan være veldig god, men samtidig vil du kanskje oppleve at det er noe som ikke stemmer. Eller at du ikke kjenner deg helt igjen.

Afrikanere har tilgang på andre perspektiver, andre historie, sier Olowofoyeku.

– Vi skal ikke konkurrere ved å lage afrikanske versjoner av for eksempel amerikanske superheltfortellinger – vi lager våre helt egne utrykk, en egen afrikansk identitet. Noe som er oss, sier han.

Selv jobber han med et dataspill som definitivt har afrikanere i hovedrollen.

 

Lyst til å lese?

Alle Kugalis tegneserier kan kjøpes digitalt på nett. Europeiske kunder kan også bestille bøkene på Kugalis nettside og få dem tilsendt fra Storbritannina – det gjelder også norske lesere.

 

Se videointervju med Kugali-tegnerene på BBC her

Om Kugali

Kugali er et tegneseriekollektiv grunnlagt av de to nigerianerne Tulu Olowofoyeku og Ziki Nelson. Med seg har de også Hamid Ibrahim. De startet opp i 2017 etter å ha samlet inn 25 400 britiske pund på Kickstarter, en plattform for finansiering av private prosjekter. Til nå har de gitt ut fire bøker og fem tegneseriehefter. Et stort antall afrikanske tegneserieskapere fra mange ulike afrikanske land er tilknyttet kollektivet.

instagram.com/kugalimedia

Tolu Olowofoyeku

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 28.01.2019 10.22.06 Sist oppdatert: 28.01.2019 10.22.06