Tangfarmere på Zanzibar får stadig mindre fangst. Foto: Mwinyi Sadallah 

Varmere hav rammer Zanzibars tangprodusenter

Husna Abdul vasser i det knedype vannet i morgenbrisen. Kjolen hennes blafrer i vannkanten mens hun drar en stor haug med tang gjennom vannet før det blir for varmt.

Av  Kizito Makoye / Zanzibar Sist oppdatert: 15.01.2019 07.41.51

– Det er en tøff jobb, og været er ikke så gunstig. Det har blitt vanskelig å tjene nok penger på denne jobben, sier hun.

Abdul, som bor i landsbyen Paje sørøst på Zanzibar, henger opp fersk tang på trestokker som er festet i et blått tau.

Den 43-årige firebarnsmoren er blant mange tangprodusenter på Zanzibar som strever med å tjene nok på grunn av økt  havtemperatur og sykdommer som rammer avlingene deres.

 

Viktig for inntekten

Algeproduksjon er en viktig del av Zanzibars økonomi og bidrar med nesten 17,6 milliarder tanzanianske shilling (64,7 millioner kroner) i høysesongen. Det er mer enn 23 000 produsenter i denne industrien, og de fleste er kvinner, ifølge offentlig statistikk.

Mer enn 11 000 tonn tørkede tang sankes og selges hvert år. Dette utgjør 90 prosent av Zanzibars eksport av produkter fra havet, ifølge Zanzibars handels- og markedsføringsdepartement.

Tang brukes i mat- og legemiddelindustriene som stabiliseringsmiddel eller emulgeringsmiddel. Det er stor etterspørsel etter produktet i andre land. På grunn av varmere vær og flere stormer har Zanzibars algeproduksjon falt kraftig de siste årene, ifølge departementet for havressurser på Zanzibar.

 

Temperaturøkning

Forskere ved Zanzibar Institute of Marine Sciences mener at problemet med død tang skyldes den økende havtemperaturen og mer ekstremt vær som følge av klimaendringene, i tillegg til bakterieinfeksjoner.

– Temperaturen i det lave vannet der algene dyrkes, har økt fra under 30 grader på 1990-tallet til ca. 38 grader i dag, sier havforsker Flower Msuya.

Husna Abdul har jobbet med sjøgress i nesten ti år. Til tross for stadig mindre inntekter håper hun at situasjonen vil bedre seg slik at hun kan tjene mer penger til å forsørge familien sin.

– Det er veldig frustrerende å se sjøgress dø når jeg har brukt så mye tid på å jobbe med dem, sier hun.

 

Mister jobben

Stadig flere mister jobben sin. Sugra Karim i landsbyen Bweleo sør for Paje har mistet håpet.

– Jeg vurderer å gjøre noe annet. Algeproduksjon gir meg hodepine, sier hun.

Den tidligere tangprodusenten Hanzuruni Makame mener også at algesituasjonen er ekstremt utfordrende.

– Jeg brakk nesten skulderen min da jeg prøvde å redde algene i havet, men dessverre døde alle, sier han.

Algeprodusenter og forskere blir stadig mer kreative når det gjelder å skape nye avlinger i dypere vann der det er lavere temperatur, som er en fordel for algenes vekstforhold. Men ifølge lokalbefolkningen har initiativet vist seg å være vanskelig for kvinner som ikke kan svømme.

 

– På grunn av de ustabile havnivåene blir alger noen ganger skylt bort av kraftige havstormer, som fører til store tap for produsentene, forteller Msuya.

– Vi prøver å lære dem nye teknikker som flytende avlinger, som ikke blir påvirket av stormer, sier Msuya.

 

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 15.01.2019 07.41.51 Sist oppdatert: 15.01.2019 07.41.51