Salvatore Cavalli
En kystvaktbåt nærmer seg redningsbåten Sea Watch 3 for å levere mat og tepper til migrantene om bord, utenfor kysten av Syracuse i Italia søndag. Foto: Salvatore Cavalli / AP / NTB scanpix

UNHCR: Reisen over Middelhavet dødeligere enn noensinne

I 2018 døde i snitt seks mennesker hver eneste dag på den farefulle ferden mot Europa over Middelhavet, viser tall fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

Av NTB Sist oppdatert: 30.01.2019 08.02.51

 

Det siste tallet har gått stabilt nedover de siste årene, og sammenlignet med det lave antallet ankomster dør stadig flere. I fjor ankom kun 139.300 mennesker Europa via ruter over Middelhavet, men likevel mistet hele 2.275 mennesker livet, viser UNHCRs tall. Antall dødsfall langs landruter ved Europas grenser steg også i fjor til opp mot 2015-nivå tross de lave ankomsttallene.

Utviklingen skjedde samtidig som europeiske land kranglet om hvem som skulle ta imot migrantene og innførte strengere restriksjoner mot humanitære organisasjoner som bistår dem. Det bekymrer UNCHR.

– Antallet flyktninger og migranter som forsøkte seg på å krysse Middelhavet falt i 2018. Men det er sannsynlig at redusert søk- og redningskapasitet i kombinasjon med ukoordinert og uforutsigbar ilandstigning, førte til en økt dødsrate for folk som fortsatt flykter fra konflikt, menneskerettsbrudd, forfølgelse og fattigdom i sine hjemland, skriver organisasjonen.

 

Endrede ruter

Den politiske situasjonen i Europa førte i fjor også til dramatiske endringer i hvilke ruter migrantene benyttet seg av for å nå kontinentet. I løpet av første halvår dro flere til Hellas enn til Spania og Italia, men andre halvår var Spania den klart mest populære destinasjonen.

Til sammen ankom 65.400 flyktninger og migranter Spania i fjor – en økning på 131 prosent fra året før. Antallet som ankom Hellas økte med 45 prosent til 50.500, mens antallet ankomster til Italia sank med 80 prosent til 23.400.

I løpet av samme år fikk Italia en ny høyrepopulistisk regjering som besluttet å stenge landets havner for internasjonale skip fylt med migranter. Det resulterte i at hundrevis av migranter måtte tilbringe flere dager strandet til sjøs mens Italia og andre EU-land kranglet om hvor de skulle settes i land.

 

Flere returer

Italias nye linje førte også til at flere ble reddet av Libyas kystvakt eller på andre måter returnert til den nordafrikanske kystnasjonen, der de ifølge UNHCR «møtte grusomme forhold på interneringssentrene», som begrenset tilgang til mat.

De er også bekymret for at menneskesmuglere i Libya fortsatt er sentrale i organiseringen av reisene til Europa.

– For mange er det å sette foten i Europa endestoppet på en marerittreise der de har stått overfor tortur, voldtekt, seksuelt misbruk og trusler om kidnapping med krav om løsepenger. Alle land må umiddelbart ta ansvar for å slå ut smuglernettverkene og stille gjerningspersonene til ansvar, skriver UNHCR.

 

– Fjern restriksjoner

Ettersom lite har endret seg i landene migrantene flykter fra, forventer UNHCR at de samme trendene kommer til å fortsette i 2019. Spania vil trolig forbli den mest populære destinasjonen, mens konflikt og fattigdom i Syria, Mali, Nord-Nigeria, Kamerun, Burkina-Faso og Vest-Niger kommer til å fortsette å drive mennesker på flukt.

UNHCR bønnfaller EU blant annet om å styrke redningskapasiteten til sjøs, fremme koordinerte og forutsigbare løsninger for ilandstigning, samt om å effektivisere asylprosessen og sikre at de som har krav på beskyttelse får nettopp det.

– Å redde liv til sjøs er ikke et valg, det handler heller ikke om politikk, det handler om en tidløs forpliktelse. Vi kan få slutt på disse tragediene gjennom å ha mot og visdom til å se forbi den neste båten, og ha en langsiktig tilnærming basert på regionalt samarbeid, som setter menneskets liv og verdighet i sentrum, sier FNs høykommissær for flyktninger Filippo Grandi.

 

Avviser kritikken

Samme dag The Lancet publiserte artikkelen med kritikk fra de fire forskerne, 25. januar, la Det global fondet ut en artikkel på sin hjemmeside med tittelen "Measuring and reporting results".

Her understreker fondets informasjonsfolk at fondet bruker annerkjente datakilder og også at resultatene blir evaluert av eksterne eksperter. Videre forsvarer fondet at man fokuserer på resultater på nasjonalt nivå og ikke på resultatene av spesifike prosjekter fondet støtter. Samtidig innrømmes det i artikkelen at det er behov for bedre data fra utviklingsland. 

Om ankomster til Europa via Middelhavet i 2018

  • Til sammen ankom 139.300 flyktninger og migranter Europa via ruter over Middelhavet i 2018. Det er det laveste tallet siden 2015, da over en million gjorde det samme.
  • I samme periode mistet 2.275 livet under den farefulle reisen til sjøs. Det tallet er det laveste siden 2015, men per ankomst er det det høyeste.
  • Flest ankomster var det til Spania. Dit kom det 65.400 flyktninger og migranter i 2018. Hellas fulgte etter med 50.500 ankomster, deretter Italia med 23.400.
  • Flesteparten av dem som ankom Spania var fra Marokko og Guinea. Til Italia kom det flest tunisiere, mens til Hellas kom det flest fra Syria og Afghanistan.
  • Til Spania og Italia kom det klart flest menn (78 prosent og 72 prosent). På den annen side var 60 prosent av dem som ankom Hellas kvinner eller barn.

Kilde: FNs høykommissær for flyktninger 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 30.01.2019 08.02.51 Sist oppdatert: 30.01.2019 08.02.51