Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) i møte med elever på Kiros Gessesse Complete Elementary School i byen Mekelle, nord i Etiopia.

Ulstein: Viktig med seksualundervisning og jenters rettigheter på timeplanen

Å sikre at jenter begynner på skolen – og at de ikke slutter – handler ikke bare om å tilrettelegge bedre fysisk, med flere skoler, kortere skolevei og egne toaletter for jenter. Vel så viktig er lærernes holdninger og innholdet i undervisningen, mener Norges nye utviklingsminister.

Av Nina Bull Jørgensen Sist oppdatert: 20.02.2019 07.46.30

Dag-Inge Ulstein (KrF) er nettopp kommet hjem fra sin første feltreise som utviklingsminister. I Etiopia møtte han både utenriksministeren, finansministeren og landets utdanningsminister. Jenters utdanning, likestilling og jenters rettigheter var tema i alle møtene.

– Jeg fikk et sterkt inntrykk av at etiopiske myndigheter er svært bevisste rundt utfordringene knyttet til utdanning og jenters muligheter i samfunnet, sier han til Bistandsaktuelt.

– Det er positivt at de tar med seg denne utfordringen inn i det nye veikartet for utdanningsinnsatsen i Etiopia mot 2030, som skal vedtas av parlamentet i juni i år. Her legges det vekt på at forskjellene i skoledeltakelse mellom gutter og jenter skal jevnes ut, sier utviklingsministeren videre.

Selv om landet har opplevd en positiv trend de siste tiårene, viser nasjonal statistikk at det kun er ni jenter som går på skole for hver tiende gutt, påpeker han. Dette ønsket den norske utviklingsministeren å lære mer om på sine Etiopia-reise.

– De store forskjellene tydeliggjøres særlig på landsbygda der fattigdommen påvirker skolegang, der sosial og kulturell praksis rammer unge jenter som slutter på skolen for å gifte seg og føde barn.

Lærernes holdninger

Utfordringene knyttet til jenter og utdanning handler ikke bare om å bekjempe fattigdom, bygge flere skoler og tilrettelegge bedre for jenter, understreker han. Det handler også om lærernes holdninger, bevissthet og selve undervisningen – den kunnskapen de formidler videre til elevene.

– Myndighetenes planer med å gjøre skolen mer tilpasset jenters behov –som å sørge for sanitære forhold – er viktig. Men det er vel så viktig å jobbe med læreres pedagogiske praksis og bevissthet når det gjelder likestillingsnormer, sier utviklingsministeren og utdyper videre:

– Læringsinnholdet i skolene må for eksempel formidle kunnskaper om seksualundervisning og rettigheter.

På skolen Kiros Gessesse maler elevene mye av undervisningsmaterialet selv, som denne plakaten hengt opp på en vegg utenfor et av klasserommene. Seksualundervisning er allerede på timeplanen her. Foto: Nina Bull Jørgensen.

Yrkesrettet utdanning

Etiopias veikart for utdanning legger vekt på at også andre sektorer har en rolle å spille i kunnskapsformidling om likestillingsspørsmål, påpeker Dag-Inge Ulstein videre. Han mener dette har overføringsverdi også til andre utviklingsland.

– Utfordringen er å sørge for at jenter så vel som gutter fortsetter utdanningsløpet og at jobbskapning og jobbtilbud i økende grad blir en realitet for jenter og gutter.

Besøket på skolen Kiross Gesse i den etiopiske byen Mekelle gjorde et helt spesielt inntrykk på Ulstein. Her traff han både elever, lærere og også foreldre.

– Det var fint å se det norske bidraget til etiopisk skolesektor benyttes i undervisningssammenheng. Det gjorde inntrykk å se jenter og gutter i 6. 7. og 8. demonstrere kjemi-eksperimenter med utstyr programmet har vært med å finansiere. Det var også flott å høre at de tilrettelegger for spesialundervisning for 25 elever som er kartlagt for dette.

– Behov for å gjøre mye mer

I samtale med utdanningsminister Dr Tilaye Gete Ambaye, som forøvrig har studert i Norge, fikk Ulstein bekreftet at myndighetene også er opptatt av å integrere barn med funksjonsnedsettelser og de med læringsvansker.

– Men både når det gjelder inkludering av jenter og barn med funksjonsnedsettelser er det et helt tydelig behov for å gjøre mye mer, avslutter Ulstein.

Han viser til en fortsatt ikke helt grei statistikk:

Av alle skoleelever som starter i 1. klasse i Etiopia, er det kun tre av fem som gjennomfører grunnskoleløpet.

Likestlling og jenters rettigher er en del av undervisningen på Kiros Gessesse Complete Elementary School, en av skolene i det norskstøttede prosjektet General Education Quality Improvement Project - Equity. Foto: Nina Bull Jørgensen

Les mer:

De store forskjellene tydeliggjøres særlig på landsbygda der fattigdommen påvirker skolegang, der sosial og kulturell praksis rammer unge jenter som slutter på skolen for å gifte seg og føde barn.

Dag-Inge Ulstein, utviklingsminister (KrF)

Norges bidrag til satsingen på jenters utdanning i Etiopia

Flaggskipprosjektet for samarbeidet med Etiopia er støtten ambassaden kanaliserer gjennom the General Education Quality Improvement Project – Equity (GEQIP-E).  Verdensbanken forvalter denne støtten gjennom et flergiverfond.

Samlet bidrar giverne med en total ramme på USD 140 millioner. Det norske bidraget er på NOK 96 millioner over en treårsperiode fra 2018 til 2020.

GEQIP-E er viktig for etiopiske myndigheters arbeid med å forbedre effektiviteten, tilgangen og kvaliteten til grunnutdanning i landet – et viktig bidrag til den nasjonale utdanningsplanen.

Prosjektet arbeider spesielt for at jenter skal bli i skolen fra 5 - 8 klasse. Samtidig får jenter tilbud om nettverksbygging og å delta i klubber etter skoletid der de lærer om rettigheter, normer og reproduktive rettigheter.

Den norske ambassaden støtter også prosjekter gjennom Flyktninghjelpen i flyktningleirer i nord (Tigray-provinsen) og i øst (Gambella) for å sikre at barn i leirene og i verts-samfunnet får grunnskoleopplæring og yrkesopplæring. Programmet fokuserer på yrkesfagsutdanning for jenter. Gjennom støtte til Redd Barna og Utviklingsfondet får barn i kriseutsatte områder i Somaliregionen tilbud om utdanning.

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 20.02.2019 07.46.30 Sist oppdatert: 20.02.2019 07.46.30