politics, diplomacy, Horizontal

Boris Johnson løper sammen med Etiopias tidligere olympiske mester Haile Gebrselassie under et besøk i Addis Abeba da han var utenriksminister. Foto: NTB scanpix

Storbritannia: Boris Johnson vil legge ned utviklingsdepartementet

Britenes tidligere utenriksminister, Boris Johnson, vil at landets utviklingsdepartement DFID igjen skal innlemmes i Foreign Office, utenriksdepartementet. – Vi kan ikke fortsette å bruke store pengesummer som en skandinavisk bistandsorganisasjon, sa den konservative politikeren nylig til Financial Times.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 25.01.2019 08.12.53

Mens Solberg-regjeringen vurderer ulike modeller for forvaltningen av norsk bistand fortsetter en lignende diskusjon i Storbritannia, mer enn 20 år etter at britene omorganiserte sitt bistandsbyråkrati.

Det var i 1997 at den daværende Labour-regjeringen skilte ut Department for International Development (DFID) fra utenriksdepartementet. DFID har i dag en funksjon som er en kombinasjon av Norad og de delene av norsk UD som i dag styrer Norfund, multilaterale utviklingsprogrammer og humanitær bistand. DFID ledes av en statsråd som også sitter i det nasjonale sikkerhetsrådet.

DFID ble i sin tid skilt ut som eget departement for å sikre et tydelig utviklingspolitisk fokus, uavhengig av landets kommersielle interesser.

POLITICS, Brexit Johnson

Boris Johnson mener Storbritannia vil klare seg bra utenfor EU og av bistanden skal støtte opp om landets kommersielle interesser. Foto: NTB scanpix

 

Etter Brexit

De mest konservative delene av Det konservative partiet har lenge vært kritisk til størrelsen på britisk bistand, som ligger på omlag 0,7 prosent av brutto nasjonal inntekt.

De konservatives Brexit-forkjemper Boris Johnson er blant de som mener at britisk bistand i større grad bør samsvare med britiske egeninteresser. Toryenes tidligere utenriksminister argumenterer med at landet i langt større grad må «tale med en stemme» i utenrikspolitikken etter at de har forlatt EU.

Johnson mener britene nå bare pøser ut penger for å kunne nå 0,7-prosentmålet.

– Vi kan ikke fortsette å bruke store pengesummer, som om vi var en eller annen skandinavisk ikke-statlig organisasjon, sa han nylig til Financial Times.

Det nåværende systemet leder til "uunngåelig sløsing" gjennom at penger "blir skuffet ut av døra", mener Johnson. Overfor den britiske finansavisen fastslår han at framtidas bistand i mye større grad må være i samsvar med "Storbritannias politiske og økonomiske målsettinger".

Også lederen for utenrikskomiteen i Underhuset i det britiske parlamentet mener at utenriksdepartementet må styrke sin strategiske kapasitet, ifølge Financial Times. Konservative Thomas Tugendhat sier likevel ingenting om nedlegging av DFID, og han er uenig med Johnson i at bistanden bør kuttes.

– Å redusere bistanden vil redusere innflytelsen vi har i fattige land, sier Tugendhat til FT.

 

Best og verst

På en rangering gjort av Aid Transparency International ble DFID nylig kåret til en av verdens beste bistandsinstitusjoner og det britiske utenriksdepartementet som en av de dårligste når det gjelder åpenhet. Britisk UD forvalter rundt 8,5 milliarder kroner av bistandsbudsjettet (rundt 7 prosent) og huser tre tverrdepartementale utviklingsfond. DFID på sin side forvalter 140 milliarder kroner.

Både Oxfam, Save the Children og Care International har overfor nettstedet Devex uttrykt stor bekymring dersom DFID opphører. De frykter at bistandens fattigdomsorientering lett vil kunne undergraves og at utenriksdepartementet heller vil støtte britiske sikkerhets- eller  næringslivsinteresser.

 

Ulike erfaringer

En gjennomgang gjort av Overseas Development Institute (ODI) i London viser at endringer av bistandsforvaltningen i en rekke land har hatt blandede resultater.

I noen land er det utenriksdepartementene som har det fulle og hele ansvaret for bistand. Andre land har et bistandsdirektorat, som er underlagt departementet, med ulike grader av uavhengighet. Storbritannias modell er et eget departement for utviklingssamarbeid der både politisk og utøvende makt er samlet.

ODIs utviklingsforsker Nilima Gulranjani drøfter ulike typer av sammenslåinger av bistandsorganer og departementer som har skjedd de senere årene. Konklusjonen er at «sammenslåinger ofte drives fram av et politisk ønske om bedre kontroll med byråkratiet og for å bruke utvikling for å fremme utenrikspolitiske interesser». Resultatet av slike sammenslåinger kan bli at en tydelig forpliktelse til internasjonal utvikling undergraves, mener han.

Selv om Gulrajani, i et intervju med Bistandsaktuelt i fjor, ser argumentet for mer sentralisering av utviklingspolitikken i Utenriksdepartementet, mener hun det er viktig å sikre at utviklingsagendaen ikke blir utvannet av andre utenrikspolitiske hensyn.

Bistandseksperten mener at parlamentarikere bør han et tydelig oppsyn med utviklingsfeltet, kanskje med en egen utviklingskomité.

– Det bør også gis mer makt til profesjonelle bistandsmedarbeidere i felt til å kunne ta avgjørelser for å fremme utvikling, sa hun.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 25.01.2019 08.12.53 Sist oppdatert: 25.01.2019 08.12.53