Uværet Norma har ført til store oversvømmelser – og noen steder snø. Flyktninger langs grensa til Syria bor i hovedsak i uformelle teltleirer, og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) melder at minst 15 av disse er fullstendig ødelagt. Dette bildet er sendt ut av Union of Medical Care and Relief Organisations. Alle foto: UOSSM og NTB scanpix

Uvær: Femten flyktningleirer fullstendig ødelagt

Kombinasjonen flom, frost og snø er håpløs for flyktninger i Libanon, ifølge hjelpeorganisasjon. Mange mangler både husly og varme tepper. – Situasjonen i Bekaa er prekær, sier Norges ambassadør Lene Natasha Lind til Bistandsaktuelt.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 09.01.2019 13.19.38

Kraftig vind og store nedbørsmengder har sendt et kaldt gufs over de østlige middelhavsområdene og Libanon det siste døgnet. Noen steder har det kommet hagl og regn, mens det i deler av Bekaa-dalen og i nordøst i landet snødde.

Det har ført til en uholdbar situasjon for 250 000 syriske flyktninger, ifølge Union of Medical Care and Relief Organisations (UOSSM).

Noen våknet opp til snødekte telt, andre til store oversvømmelser. Uværet Norma skal også ha rammet internt fordrevne på den syriske siden av grensen.

Ifølge Røde Kors (ICRC) er hundrevis av syriske flyktninger evakuert fra leirene de bodde i, og Meteorologisk Institutt melder at det vil være kaldt i grenseområdene mellom Libanon og Syria de neste ti dagene. Enkelte steder er det meldt fem-seks minusgrader nattestid. Det gjør en allerede presset situasjon prekær.

 

Kaldt og guffent

– Situasjonen for flyktningene i Bekaa er vanskelig og på enkelte områder verre enn noen gang i løpet av Syria-krisen, sier Lene Natasha Lind.

Ambassadøren sitter på sitt kontor ved den norske ambassaden i Beirut når hun snakker med Bistandsaktuelt på telefon. Det er kaldt utenfor, og Lind forteller at det har haglet i Libanons hovedstad i morgentimene i dag. Fra vinduet kan hun se opp på de snødekte fjelltoppene rundt middelhavsbyen.

– Det er skikkelig kaldt og guffent her. For flyktningene i Bekaa er situasjonen prekær. Dette er jo litt sesongavhengig, men når det regner og snør blir forholdene i de uformelle teltleirene enda verre. Mer overordnet kan det observeres en negativ utvikling i flere sårbarhetsindikatorer for flyktningene, sier Lind.

Vinterstormene har ifølge ambassadøren gjort at Norges viktigste humanitære samarbeidspartner – FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) – har intensivert innsatsen.

– Deres feltteam jobber nå døgnet rundt. Det er kritisk å sikre at flyktningene får husvære, gode vann- og sanitærfasiliteter og nødvendighetsvarer som termiske tepper og madrasser, sier Lind.

UNHCR melder at minst 15 leirer er fullstendig ødelagt, mens 66 har fått betydelige skader. UNHCR opererer med noe lavere tall for antall Norma-rammede enn Union of Medical Care and Relief Organisations, men i et epostsvar skriver UOSSMs kommunikasjonsdirektør Avi D’Souza at vinterens anmarsj i provinsene Bekaa og Baalbek Hermel er ekstremt utfordrende for hjelpearbeidet:

– Kombinasjonen flom og frost er håpløs. Flyktningene har ikke mange alternativer, og i forhold til mat, vann, ly og sanitet er dette nå det komplette kaos for over 250 000 mennesker. Hjelpen kan ikke komme raskt nok og en mer bærekraftig situasjon må etableres umiddelbart, sier D’Souza til Bistandsaktuelt.

Til tross for noen forbedringer på enkelte områder – «takket være en omfattende humanitær respons» gjennom fjoråret – er situasjonen for syriske flyktninger i Libanon fortsatt svært usikker, ifølge i en fersk rapport fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), Verdens matvareprogram (WFP) og FNs barnefond (UNICEF).

Rapporten, som ble publisert i slutten av desember – før uværet «Norma» satte inn – påpeker at nær 70 prosent av de syriske flyktningene i Libanon lever i ekstrem fattigdom. Over halvparten har mindre enn 2,9 dollar dagen å leve for.

– Dette er en kraftig påminnelse om den kampen mange flyktninger kjemper hver eneste dag for å overleve, sa UNHCRs representant i Libanon Mireille Girard i forbindelse med fremleggelsen av rapporten.

 

Enorme behov

Situasjonen i grenseområdene mellom Syria og Libanon er svært krevende, til tross for vedvarende stor internasjonal humanitær innsats, understreker Lind.

– Man kan nok aldri si at innsatsen er stor nok, at det kommer inn nok ressurser når behovene er så store som de er. I Libanon generelt, og Bekaa spesielt er flyktningenes muligheter for selvstendig livsunderhold, til å få seg en jobb, svært begrenset og sesongavhengig. Veldig mange er helt avhengige av humanitær og annen internasjonal hjelp, sier Norges ambassadør.

– Nå som man muligens kan se en ende på krigen i Syria; får dere signaler om at syriske flyktninger i Libanon begynner å returnere til hjemlandet?

– Mange vil nok helst reise hjem, og noen flyktninger har returnert frivillig til Syria, men i den store sammenhengen er antall returer fortsatt svært begrenset. Det er nå under én million registrerte syriske flyktninger i Libanon, og flesteparten av disse sier at de fortsatt ikke føler seg trygge i forhold til å returnere, sier Lind.

Det registreres grensepasseringer mellom Libanon og Syria, begge veier, men det er forskjell på disse bevegelsene og varig retur, ifølge Lind:

– At noen reiser hjem en tur betyr ikke at UNHCR umiddelbart kan avregistrere disse som flyktninger. Ofte tvinges de til å returnere for kortere perioder for å ta seg av familiemedlemmer, undersøke tilstanden i egen landsby, eller bolig, eller bare for å undersøke om forholdene ligger til rette for å flytte tilbake. Dette betyr ikke at man vurderer forholdene i hjemlandet som gode nok til å flytte hele familien hjem igjen. Sikkerhet og mulighet til arbeid er viktige faktorer. Det er foregår bevegelser begge veier over den syrisk-libanesiske grensa.

Lind påpeker at situasjonen foreløpig er helt uavklart i Syria og forklarer at UNHCR ikke tilrettelegger for retur, da tilstrekkelig gode returforutsetninger ikke foreligger.

– Vurderingen er at forholdene ikke ligger til rette for det slik situasjonen er nå. Norge er en nøytral humanitær aktør i dette spørsmålet, og for oss er det FNs vurderinger av vilkårene for frivillig og trygg retur som ligger til grunn. Det er vanskelig å se at dette bildet vil endre seg betydelig før man ser en politisk løsning på konflikten i Syria. Og UNHCR har ikke fremforhandlet nødvendige garantier for å legge til rette for retur. Dette vil ta tid gitt kompleksiteten i situasjonen, og vi er svært bekymret for flyktningenes sikkerhet, sier Lind.

Når det regner og snør blir forholdene i de uformelle teltleirene enda verre

Lene Natasha Lind, Norges ambassadør til Libanon.

Et kart sendt ut av FNs Inter-Agency Coordination Lebanon viser at områdene rundt Arsal og Bar Elias er hardest rammet av uværet Norma. Kart: IACL

Er Syria-krigen over nå?

Arabiske land har konkludert med at president Bashar al-Assad har vunnet Syria-krigen.

Av NTB

Inntrykket av at krigen nærmer seg slutten, er blitt styrket samtidig som den norske diplomaten Geir O. Pedersen overtar som FNs nye Syria-utsending.

USAs tilbaketrekning gjør det trolig lettere for Assad å befeste sin posisjon som en slags seierherre på den syriske slagmarken, og flere arabiske land har erkjent at Assad beholder makten, ifølge Midtøsten-ekspert Aron Lund.

– I en viss forstand er disse landene fortsatt kritiske til regimet. Men de har som mange andre konkludert med at Assad har vunnet, sier Lund.

Ambassade gjenåpnet

Assad er alliert med Russland og sjiamuslimske Iran, men er fortsatt sterkt mislikt av mange sunnimuslimske arabiske ledere. Likevel er det flere tegn på en normalisering mellom Syria og andre arabiske land. De forente arabiske emirater har gjenåpnet sin ambassade i Damaskus, og ruteflyginger mellom Syria og Tunisia er gjenopptatt.

I desember ble Sudans president den første lederen for et land i Den arabiske liga som besøkte Damaskus siden Syria-krigen brøt ut, men også vestlige land ser ut til å endre sin innstilling til Assad.

– Dessverre tror vi Assad kommer til å bli værende en stund. Det er på grunn av støtten han har fra Russland, sa Storbritannias utenriksminister Jeremy Hunt i et intervju med Sky News nylig.

Hunt mener Russland har et ansvar for utviklingen etter å ha gitt omfattende militær støtte.

– Russland tenker kanskje at landet har oppnådd å få en interessesfære. Det vi vil si til dem, er: Ja, og dere har også fått et ansvar.

– Fullstendig mislykket

Storbritannias tidligere forsvarssjef David Richard sier han noe motvillig støtter Hunts analyse:

– Jeg mener det er på tide å begynne et nytt kapittel og akseptere virkeligheten. Vår strategi – hvis det er det rette ordet – har mislyktes fullstendig. Strategien til Russland, sammen med Iran, har vært vellykket.

I Syria har Assad fått militær støtte fra den libanesiske Hizbollah-militsen i tillegg til Russland og Iran. Samtidig har USA, andre vestlige land, Tyrkia, Saudi-Arabia og flere arabiske land støttet forskjellige typer opprørsgrupper. Omtrent alle de andre partene i krigen har bekjempet, eller hevdet å bekjempe, den ytterliggående islamistgruppa IS.

Syria-krigen brøt ut i kjølvannet av et folkeopprør mot Assad under den såkalte arabiske våren i 2011. Oppstanden begynte i Daraa. Etter å ha vært kontrollert av opprørere i en årrekke, ble byen i juli 2018 gjenerobret av Assads styrker. Noen måneder erkjente tilsynelatende Frankrikes utenriksminister Jean-Yves Le Drian at Assad hadde seiret.

– Han har kanskje vunnet krigen, men han har ikke vunnet freden, sa Le Drian.

Det er blitt anslått at Assad har kontroll over mer enn 64 prosent av Syria, mens den kurdiskledede opprørsalliansen SDF kontrollerer drøye 27 prosent. Hva som skjer med SDFs områder når USA trekker seg ut av landet, er høyst usikkert.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 09.01.2019 13.19.00 Sist oppdatert: 09.01.2019 13.19.38