Mari Ann Randulf (i midten) var i Haiti 2010-11, her sammen med kollegaer. – Vi var både elsket og hatet – noen kastet stein på oss, andre ga tommelen opp når vi kjørte forbi, sier hun. Foto: Privat

Forlater Haiti etter åtte år: FN ble vår største utfordring  

Fem norske politifolk reiste til et jordskjelvrammet Haiti for å lære lokalt politi å etterforske voldtekt. Det endte med 1000 opplærte etterforskere, 14 spesialkontorer og utmerkelsen The future of policing. I mellomtida hadde de kjempet en lang kamp - mot FN.

Av Anne Håskoll-Haugen Sist oppdatert: 25.02.2019 08.39.45

I en liten boks, i et skap i en stue i Grimstad ligger en blank medalje og hviler i blå fløyel. I gullet står det skrevet FN – i fredens tjeneste. I sofaen ved siden av skapet sitter pensjonisten Leif Wilhelm Løvik og venter på en viktig telefon fra datteren. Han skal snart bli bestefar. Løvik er en av 1200 norske politifolk som har tjenestegjort ute i verden.

Ganske nøyaktig ni år tidligere, 12. januar 2010 klokken 16:53, rammet et kraftig jordskjelv  Haiti med en styrke på 7.3 på Richters skala.

Tusenvis av bygninger raste sammen. Et ukjent antall mennesker ble begravet i betongen eller døde i kaoset som fulgte. Strøm og telefonnett ble slått ut. Kriseberedskapen i det fattigste landet på den vestlige halvkule var dårlig forberedt på å håndtere det hele. 

Ti måneder senere landet Løvik på øya. Flyplassen i hovedstaden Port-au-Prince var delvis rast sammen. Det som sto igjen av ankomstshallen, minnet mer om en låve enn en internasjonal landingsplass, husker han.

 

– Et armageddon

– Det var som et armageddon. Vi kjørte gjennom byen i stummende mørke. Elektrisiteten var borte. I de hullete gatene vandret tusenvis av mennesker mellom teltene. De forsøkte å selge brød eller hva enn de hadde å selge.

Løvik var en erfaren norsk politimann på 55 år. Nå skulle han lede den første kontingenten av nordmenn på Haiti. Oppdraget: Å lære opp lokalt politi i å etterforske seksualforbrytelser. Det skulle han gjøre i et land som fortsatt var i komplett kaos etter jordskjelvet og hvor voldtekt først hadde blitt en forbrytelse 15 år tidligere.

Politiets hovedkvarter hadde rast ned. Det samme hadde regjeringsbygget. FN hadde mistet alle dokumenter, fordi de ikke hadde sikkerhetskopier. Så det fantes ikke lenger noen statistikk og arkiv over kriminaliteten på øya. Folk sultet, kolera herjet og tusenvis bodde i telt og pappskur. Og til oppdraget hadde han bare fire andre politifolk til å hjelpe seg.

Sørlendingen Løvik innså at han hadde en vanskelig oppgave foran seg der han kjørte gjennom stummende mørke til containerleiren hvor nordmennene skulle bo den første tiden.

Dette er historien om da fem norske politifolk dro til Haiti for å lære lokalt politi å etterforske seksualforbrytelser mens landet ennå lå i ruiner etter det største jordskjelvet i manns minne. Det høres kanskje ut som oppskrift på katastrofe, men endte med medaljer på brystet og med FNs utmerkelse som The future of policing.

Men veien dit var ikke enkel – og  det skulle vise seg at verken korrupsjonen, machokulturen i landet eller skadene etter jordskjelvet var det som skapte de største problemene.

 

Norsk politi over hele verden

Siden 1989 har over 1200 norske politifolk deltatt i internasjonale fredsoperasjoner i 36 forskjellige land. Til enhver tid er det rundt 70 – 80 norske politibetjenter på jobb i andre land – noen ganger i norsk uniform med riksløven på ermet. De gjør alt fra å beskytte flyktningleirene i Sør-Sudan, gi opplæring til lokalt politi eller bistå etter naturkatastrofer.

I etterkant av jordskjelvet på Haiti i 2010 var det store medieoppslag om den massive mengden av seksuelle overgrep i landet. Det ble sagt at rundt 75 prosent av alle kvinner som oppholdt seg i flyktningleirene hadde opplevd voldtekt.

Det norske Utenriksdepartementet bestemte seg for å bistå FN, som allerede hadde vært til stede på Haiti siden 2004. De bevilget penger for å hjelpe Haitis nasjonale politi til å bekjempe voldtektene. Det norske Politidirektoratet fikk jobben, og bare måneder senere ble et spesialisert team med fem polititjenestemenn sendt til katastrofeøya.

– Min første tanke var at jeg aldri hadde sett så mange mennesker på et så lite område. Det var over tusen flyktningleirer spredt ut over, telt og skur overalt. Lite vann, begrenset med strøm. Barn løp rundt i gatene i stedet for å sitte på skolebenken. Jeg husker all fortvilelsen, men også alle de som brettet opp ermene og gjorde det de kunne for å overleve, sier Mari-Ann Randulf.

Hun var med i det første polititeamet som kom i 2010. De norske polititjenestemennene ble innlosjert i FNs conteinerleir. En pult, en stol, en seng og toalett – det var alt. Med begrenset tilgang på vann. Hver uke fylte tankbiler på med ukens rasjon. Nordmennene hadde koffertene fylt opp med knekkebrød, havregryn og makrell i tomat. I leiren var det ulike polititeam fra over 50 land. De norske skulle jobbe som et eget team. 

 

FN stikker kjepper i hjulene

Og her begynte problemene. Man skulle kanskje tro at det var et dårlig organisert lokalt politi, korrupsjon, machoholdninger og kaoset etter jordskjelvet som skulle by på de store problemene for det norske teamet. I stedet var det FN som ble den store hodepinen.

Jon Kristian Møller tok over som kontingentsjef i 2011. Han har skrevet en hel masteroppgave om alt som så skulle skje. FN møtte oss med mye motstand fra dag én, sier han.

– Etableringen av et spesialisert polititeam med selvstendig budsjett var i 2010 helt nytt i FN. FN er et tungrodd system og ikke rigget for dette. FN ble vår aller største utfordring, ikke de vanskelige lokale forholdene etter jordskjelvet og slettes ikke det lokale politiet. De var en drøm å jobbe med, i motsetning til FN, sier han.

Utenriksdepartementet hadde overført hele budsjettet til FN. Svært uheldig, skulle det vise seg – for pengene var vanskelige å få ut igjen.

«E-postene mine ble stadig kvassere, men som tatt ut fra boken Prosessen til Kafka ble jeg bare henvist til nye personer, nye mailer, og stadige lovnader om at pengene straks var på plass. På et tidspunkt erkjente jeg at dersom vi ikke fikk pengene hadde vi ikke noe i Haiti å gjøre, selv om vi hadde opplegget klart. Vi ble trenert og ansett som en plage i FN.»

Det skriver Møller i avhandlingen. Ofte var det norske teamet nære ved å avlyse aktiviteter. Andre ganger måtte teammedlemmene legge ut fra egen lomme. Et opplæringskurs for Haitis politietterforskere i Canada holdt på å ende i katastrofe. De fikk ikke bestilt flybilletter før noen få dager før avreise, og betalte mange tusen kroner i unødige utgifter. Heller ikke reiseforskuddet til deltakerne ble betalt ut, så de landet i Canada uten en eneste dollar. En fra teamet måtte legge ut kost og losji til alle sammen fra egen lomme. Det tok nesten et halvt år før hun fikk pengene tilbake fra FN.

– Vi ble svartelistet av leverandører som ikke fikk pengene sine. Det var fortvilet, vi hadde jo pengene i budsjettet og var avhengig av de samme forretningspartnerne senere. For oss var det utrolig flaut. Norge ble satt i et dårlig lys, det samme ble FN, sier Møller.

I noen tilfeller tok det over ett år før hoteller og andre fikk betalingen de hadde krav på.

Utenriksdepartementet har flere ganger skriftlig kritisert FN for det som skjedde. Og i en rapport fra 2016 konkluderer Norsk utenrikspolitisk institutt NUPI at resultatene prosjektet oppnådde, var på tross av det ekstreme byråkratiet FN.

 

Fremtidens politi

Spol åtte år frem i tid, til februar 2019. Politioverbetjent og prosjektleder Karin Borgenvik står i hovedstaden Port au Prince og gjør seg klar til å pakke ned den norske politiuniformen med FN-merke på ermet. Hun har en måned igjen av tjenesten på Haiti, og når hun drar, vil også den norske politiinnsatsen på Haiti avsluttes.

Nå kaller FN den norske operasjonen «The future of UN policing», og den norske metoden skal kopieres til flere FN operasjoner i andre land. Et svensk polititeam gjør for eksempel seg klare akkurat nå for å gjennomføre et lignende opplegg i Den sentralafrikanske republikk. Da Sikkerhetsrådet kom på besøk til Haiti i 2012, ba de spesielt om en presentasjon av det norske prosjektet som allerede hadde begynt å vise resultater.

– Jeg vil ikke skjønnmale hva vi har fått til på Haiti, det er en utfordrende virkelighet politiet her opererer i. Men vi har styrket politiets kompetanse hva gjelder forebygging og etterforskning av seksuelle overgrepssaker og det ser ut til at det vi har gjort er bæredyktig for fremtiden. Vi har etterlatt oss et fotavtrykk, det er jeg sikker på.

Borgenvik har vært med på å etablere et nytt sentralisert kontor for etterforskning av seksualforbrytelser i Port au Prince. Prosjektet har det siste året sørget for et kontorbygg, nødvendig utstyr og kompetanse til enheten som nå består av 13 etterforskere.

 

Gode resultater

Så hvordan kunne FN helt skifte holdning til det norske prosjektet?

– FN så etterhvert at prosjektet begynte å levere gode resultater, og det hjalp på at politirådsmiljøet i New York roste prosjektet. Etterhvert endret også FN holdningene sine mot oss, sier Møller, som i dag jobber som politirådgiver for den norske FN-delegasjonen i New York.

Kari M. Osland er seniorforsker på Nupi og har forsket på den norske innsatsen på Haiti:

– Norsk politiinnsats får mye skryt fra eksterne aktører og er ettertraktet i FNs fredsoperasjoner. Det handler blant annet om «den norske væremåten», at man behandler de man møter med respekt. Men det handler også om profesjonalitet, sier hun.

Osland trekker blant annet fram at norsk politi har lengre utdannelse enn politiet i mange andre land.

Norsk politi i Haiti

Til sammen 46 norske politibetjenter har vært utplassert på Haiti i perioden 2010- 2019, under ledelse av FN.

Halvparten av dem var kvinner.

Formålet var å lære opp lokalt politi i etterforskning av seksualforbrytelser.

Prosjektet var finansiert av Utenriksdepartementet. Prislapp: 1,3 millioner dollar.

 

Her er de viktigste resultatene:

 

  • Ti instruktører fra politiskolen på Haiti fikk bistand til å utvikle et eget kurs i etterforskning av seksualforbrytelser. 35 lokal politietterforskere ble trent opp som instruktører og har tilsammen gitt opplæring til godt over 1000 polititjenestemenn og kvinner fra alle Haitis ti politidistrikter. Kurset er nå en del av pensum på politihøyskolen i Haiti.

 

  • 13 spesialkontorer for etterforskning av seksualforbrytelser er åpnet, fordelt i ni av ti politidistrikter. Alle kontorer er utstyrt med nødvendig utstyr for etterforskning. Ett av kontorene er etablert på sykehuset tilknyttet den gynekologiske avdelingene. Slik kan overgrepsutsatte kvinner møte politi og helsevesen sammen sted – og det blir lavere terskel for å oppsøke politiet og anmelde forholdet.

 

  • En egen avdeling for etterforskning av seksualforbrytelser er etablert i hovedstaden. Ti politietterforskere som skal jobbe på heltid med etterforskning av seksualforbrytelser ble ansatt i 2018, nå totalt 13 etterforskere. Det er planlagt å ansette åtte nye etterforskere i løpet av 2019.

 

  • Samlet religiøse ledere, lokale organisasjoner, politiet, ordførere og helsepersonell til felles diskusjoner om seksuelle overgrep – holdt i 10 av landets 12 kommuner. Mål om bedre samarbeid og opplyse om at politiet nå etterforsker dette – anbefale kvinner å anmelde.

Haitis politi

Politiet på Haiti ble opprettet i 1994. Inntil da fantes bare militære styrker og presidentens sikkerhetsstyrker. Mange av betjentene i dag har en fortid fra disse styrkene. Politiet teller i underkant av 20 000 tjenestemenn, rundt ti prosent er kvinner. 

Leif Wilhelm Løvik i et valglokale i Haiti. Foto. Privat

Leif Wilhelm Løvik, kontingentsjef Haiti 2010-11

I politiet siden 1979

"Jeg sitter igjen med stor respekt for alle de dedikerte lokale politietterforskerne vi møtte. Mange gjorde en god jobb, til tross for svært små ressurser. En politistasjon kunne se nymalt og fin ut utenpå, og inni var alt du så en pult, en stol, en blyant og et ark papir. Ofte hadde de ikke penger til å fylle bensintankene på bilene en gang. Endel politifolk mente nok de hadde større utfordringer å håndtere enn seksualforbrytelser. Men suksessfaktoren var at vi kom inn med ressurser til å gjennomføre opplæring i etterforskningsarbeid, til å etablere og utstyre kontorer og gode avhørsrom. Det var helt konkret og nyttig for politiet."

 

Mari Ann Randulf, Haiti 2010-11

I politiet siden 1985

"Vi var både elsket og hatet – noen kastet stein på oss, andre ga tommelen opp når vi kjørte forbi. Men jeg har stor forståelse for frustrasjonen mange kjente på, det var stor nød, vold og opptøyer. Vi hadde alltid våpen på hofta – for å beskytte oss selv. Men av politiet ble vi tatt godt i mot. Det er klart det var et sensitivt tema – det er ubehagelig når politi fra et annet land retter oppmerksomhet mot overgrep som skjer i egen befolkning. Med små ressurser til teknisk etterforskning, står man igjen med måten ofrene blir møtt på. Og nettopp her oppnådde vi mye. Vi etablerte en samtale om hvilke holdninger de som anmelder overgrep blir møtt med. Det har stor betydning for at ofrene tør å anmelde."

 

Jon Kristian Møller, kontingentsjef Haiti 2011-12 og 2014-15

I politiet siden 1997

"En nøkkel for suksess var at vi valgte å lære opp lokale kursholdere i politiet, som deretter kunne reise rundt i de ulike distriktene av landet og lære opp egne kollegaer. Kurset ble også tilpasset lokale forhold i samarbeid med de som skulle holde kurset. Dette er motsatt av hva FN ofte gjør – de kommer med et ferdig opplegg og bruker egne kursholdere. Men slik blir ikke prosjekter bærekraftig på sikt."

 

Karin Borgenvik, prosjektleder Haiti 2018-2019

I politiet siden 2005

"Det er klart at det er en lang vei å gå. I et land med politisk uro og lite ressurser er selvsagt bekymringen at etterforskningen av seksualforbrytelser vil bli nedprioritert. Men samtidig er jeg overbevist om at prosjektets bidrag med så mange politietterforskere opplært, kontorer og utstyr donert, forebyggende kampanjer gjennomført og arbeidet som er gjort for å styrke den judisielle kjeden så har dette arbeidet har fått en plass i Haitis rettsvesen på en helt annen måte enn det hadde tidligere."

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 25.02.2019 08.39.45 Sist oppdatert: 25.02.2019 08.39.45