Nattevandringer har vært et viktig tiltak fra Norad for å øke kunnskapen om FNs bærekarftmål. Foto: Aleksander Ramsland / Scream Media / Norad

Ny rapport: Norsk bistandsdebatt handler mest om Norge

Utviklingsdebatten i Norge handler om «oss», ikke om dem det gjelder. Det er blitt mindre empati i omtalen av fattige land, viser en omfattende analyse av bistandsbegreper på norske nettsider og twitter.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 31.01.2019 09.58.03

Debatten om bistand og utvikling er tett knyttet til økonomisk potensial, handel, markeder, investeringer og næringsliv, viser rapporten som er laget av analysebyrået Zynk på oppdrag av Norad.

– Det har skjedd et så markert skifte i hva debatten om bistand handler om. Bildet som tegnes i denne analysen viser at Norge følger i samme spor som mange andre land, der egennytten for giverne blir viktigere i omtalen av bistanden, sier Norad-direktør Jon Lomøy.

Norad-direktør Jon Lomøy. Foto: Norad

Lomøy poengterer at direktoratet er opptatt av en kunnskapsbasert bistandsdebatt.

– I det perspektivet kan det være negativt at oppmerksomheten rettes mot oss selv, norske aktører og økonomiske muligheter framfor situasjonen i utviklingsland. Da kan vi gå glipp av viktige perspektiver og sentrale utviklingstrekk, sier han

 

10 begreper

Analysebyrået har foretatt en undersøkelse om ti nøkkelbegreper i bistanden. Begrepene testes både i omfang og sammenheng.

Data er hentet fra mer enn 50 millioner norske nettsider og 20 millioner norske twittermeldinger. Utgangspunktet for analysen er at stadig større deler av den offentlige samtalen nå foregår på internett. Dataen strekker seg tilbake til 2010.

Begrepene som er analysert inkluderer disse ordene:

Bistand; u-hjelp; utviklingshjelp; utviklingsbistand; utviklingssamarbeid; u-land; utviklingsland; fattige land; nord/sør; bærekraftsmål/ tusenårsmål; kondisjonalitet; partnerland; fokusland; samarbeidsland.

Av disse er «bistand» og «utviklingsland» de mest omtalte begrepene, etterfulgt av «fattige land» og «u-land» som likevel ligger langt etter. Mens begrepet «u-hjelp» brukes stadig mindre, dominerer det på gamle nettsider hos Google.  «Kondisjonalitet» er det minst omtalte nøkkelordet, i selskap med «fokusland» og «bærekraftsmål».

Oftest er begrepene brukt i en negativ sammenheng. Det er bare «donor» og «bærekraftmål» som knyttes til en overvekt av positiv omtale.

– Denne analysen er med på å gi oss en god pekepinn på hvilke assosiasjoner de mest brukte ordene vekker, sier Norad kommunikasjonsdirektør Mina Gerhardsen til Bistandsaktuelt.

 

Assosiasjoner

Når byrået knytter et begrep som «fattige land» med assosierte begreper er det «økonomi/ økonomisk»; «vekst/ vokser»; «bistand» som har økt mest de siste tre årene.

Zynk trekker fram flere tydelige trekk i analysen:

  • Veldig mye av samtalen om utviklingshjelp handler om Norge. Vi snakker om norsk bistand, Norges ansvar og effekten av vårt arbeid.

 

  • Debatten om utvikling og bistand er tett knyttet til politikk og partier. Begreper knyttet til politiske ideer og ideologier forekommer i mindre grad.

 

  • Utviklingsdebatten er i stor grad knyttet til økonomi, handel, markeder og investeringer.

 

  • Bistand/ utviklingshjelp knyttes i svært liten grad til begreper som korrupsjon og sløsing.

 

  • Heller ikke spørsmålet om hvorvidt bistand/utviklingshjelp «fungerer» ser ut til å være særlig langt fremme.

 

Det handler om folk

Betyr disse resultatene  at Norad bør endre sin kommunikasjon og heller satse på et budskap der bistand knyttes til det å fremme av økonomisk vekst?

– Vi ønsker jo mer debatt om bistand og økt interesse for feltet vårt. Sånn sett må vi se på hvordan det vi er opptatt av å formidle kan knyttes til aktuelle trender for hva folk er opptatt av, sier Gerhardsen.

Hun mener at i endringen i debatten fra empati til økonomi har Norad neppe vært den som har spilt mest på følelser i kommunikasjonen.

– Vi har lenge snakket om temaer som for eksempel mobilisering av landenes egne inntektsmuligheter, gjennom skatt og god forvaltning av naturressurser som fisk og olje. Det er viktig, men samtidig må vi aldri glemme at det alltid handler om folk. Bistand er ikke bare nasjonale indekser, det er jenta som får gå på skole, bonden som får hjelp til å lykkes med en avling som kan fø familien, moren som får en trygg fødsel og læreren som får tilgang til bøker slik at elevene hennes får sjansen til å lære å lese. Det må vi også snakke om.

 

– I omtalen av nøkkelordene skårer «bærekraftsmål» lavt. Norad har satset mye på opplysningsarbeid om FNs bærekraftsmål de siste par årene – har man ikke lykkes?

– Når vi måler på andre måter ser vi at vi har en god økning i kjennskap til målene. For to år siden var det bare 35 prosent av de spurte som kjente målene, nå er det over halvparten. Norad har i flere år gjennomført nattevandringer for å øke lokal og nasjonal kjennskap, og vi ser at det virker. I Oslo, som var sist ute, var kjennskapen over 62 prosent når vi spurte i etterkant av vandringen i høst. Men ambisjonene er selvsagt høyere. Skal vi nå bærekraftsmålene trengs en bred dugnad, og da er kjennskap startpunktet for mobilisering, sier Gerhardsen. 

 

 

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 31.01.2019 09.58.03 Sist oppdatert: 31.01.2019 09.58.03