Drømmer om å bli kjemi-ingeniør: 13 år gamle Hamemal Tekle viser Norges nye utviklingsminister et kjemisk eksperiment, på en ungdomsskole i byen Mekelle, Etiopia. Foto: Nina Bull Jørgensen

Etiopia: Unge jenter sikter mot akademiske karrierer

Et dypt konsentrert blikk. Tunga rett i munnen. Beskyttet av hvite plasthansker heller hun med stø hånd rosa, rød og oransje væske i ulike reagensrør. Deretter tilsettes en teskje med et grått pulver. Og så blandes det hele og varmes over en liten flamme.

Av Nina Bull Jørgensen, i Etiopia Sist oppdatert: 19.02.2019 07.44.43

Det gjelder å utføre eksperimentet riktig når en ekte minister er på besøk.

Vi befinner oss på en ungdomsskole i den etiopiske byen Mekelle, i Tigrayprovinsen, like ved grensen til Eritrea. Dag-Inge Ulstein er på sitt aller første feltbesøk som ny norsk utviklingsminister. Han følger entusiastisk med på tre unge jenter som viser fram sine ferdigheter og «foreleser» om grunnstoffer og kjemiske reaksjoner.

Etter at følget har gått videre spør Bistandsaktuelt om deres planer for framtida.

– Jeg vil bli kjemi-ingeniør, eller klesdesigner, sier Hamemal Tekle (13).

– Jeg vil bli forsker, sier Bentukam Tukbet (14).

– Og jeg vil bli lege. For det er ikke mange leger her i området. Jeg vil bli lege for folk i landsbyen min, sier Kesanet Nedai (13).

De tre tenåringsjentene har på ingen måte tenkt å slutte på skolen nå, slik som mange andre jenter gjør når de kommer i deres alder.

 

Tenåringsjenter slutter

Utfordringene er velkjente både i Etiopia og andre afrikanske land: Når jentene kommer i puberteten slutter mange. Det kan være foreldrene mener de bør hjelpe til hjemme, passe yngre søsken og gjøre husarbeid. Holdningen er ofte: «Hvorfor skal datteren ha utdanning, når hun bare trenger å finne en mann til å forsørge seg?» 

Mange jenter i Etiopia giftes bort mens de ennå er barn. Og mange slutter skolen fordi de blir gravide altfor unge. Mange går også glipp av viktig skolegang når de får menstruasjon, fordi skolene ikke har egne toaletter for jenter på skolen. I mange tilfeller er skoleveien lang og utrygg. Seksuell vold mot skolejenter er dessverre også et problem.

I gjennomsnitt er det kun 9 jenter per 10 gutter i ungdomsskolen i Etiopia. Og når det gjelder høyere utdanning er kun en av tre studenter jenter.

 

Positiv utvikling

Men økonomisk vekst og viktige politiske prioriteringer har også bidratt til enorme framskritt i Etiopia de siste tiårene. Med en årlig vekst på 11 prosent har andelen som lever under fattigdomsgrensa blitt redusert fra 50 prosent i 2010 til under en tredel i dag. Og antallet barn som begynner på skolen er intet mindre enn tredoblet siden 2000, ifølge Unicef.

– Vi har oppnådd bemerkelsesverdige resultater de siste 25 årene. Men selv om myndighetene har satt av 25 prosent av nasjonalbudsjettet til utdanningsformål, har vi et enormt gap å fylle når det gjelder ressurser til utdanning, sier Etiopias utdanningsminister Tilaye Gete til Bistandsaktuelt.

– De største utfordringene er at det fortsatt mangler mer enn to millioner barn på skolebenken, barn som ikke har tilgang på skole. Skolens fasiliteter er ofte dårlige. Og vi har likestillingsproblemer – forskjellsbehandling av jenter og gutter, fortsetter den etiopiske ministeren.

Han har akkurat hatt et frokostmøte på et hotell i Addis Abeba med Norges nye utviklingsminister. Jenter og utdanning var et av temaene de snakket om. Et stort flertall av de etiopiske barna som ikke går på skole er jenter.

– Hvis Etiopia skal nå sitt mål om å bli et mellominntektsland innen 2030, må også jentene med, understreker Gete.

 

Fokus på likestilling

Likestilling i skolen blir også høyt prioritert av den nye regjeringen i landet, forsikrer utdanningsministeren. Han viser til en nylig lansert studie, Ethiopian Education Development Roadmap (2018-30), der nærmere femti nasjonale og internasjonale forskere har vært i sving i mer enn to år, for å se på styrker og svakheter i det etiopiske utdanningssystemet – med anbefalinger om veien videre.

Å innføre obligatorisk ungdomsskole for alle etiopiske gutter og jenter, er blant anbefalingene. Og det legges vekt på å engasjere foreldre i barnas – og spesielt jenters – skolegang; med opplysningsarbeid og holdningskampanjer. Utbedring av skolenes fasiliteter og bygging av flere skoler, slik at elevene får kortere skolevei er også anbefalt, samt utdeling av mat på skolen – slik at fattige familier får nok et insentiv til å sende barna sine på skolen.

Videre legger «veikartet» vekt på bedre utdanning og videreutdanning av lærere, der likestilling er i fokus. Kvotering av flere unge kvinner til universitetene er også nevnt.

– Vi prøver nå å ta fatt i alt dette, og setter stor pris på at våre utviklingspartnere er villige til å bidra, sier Etiopias utdanningsminister.

Han peker også på skillet mellom by og land, det store antallet flyktninger og internt fordrevne i landet, samt nomader som driver med kvegdrift. Her er andelen jenter i skole enda lavere.  

 

– Oppløftende

Norges nye utviklingsminister var svært fornøyd med møtet med utdanningsministeren, og også møtene med Etiopias utenriksminister og finansminister.

– Det var veldig oppløftende at samtlige av disse mannlige ministrene på eget initiativ tok opp spørsmål rundt kvinners rettigheter og viktigheten av jenters utdanning, sa han til Bistandsaktuelt på slutten av Etiopia-reisen.

Under skolebesøket i Mekelle lyttet han interessert til skolens rektor. Hun fortalte hvordan de hanker inn elever som står i fare for å falle ut av skolen.

– Hvis vi er bekymret og ikke har sett en elev på skolen på mange dager, drar vi hjem til henne eller han og snakker med både eleven og foreldrene, sa hun.

 

Seksualundervisning

Rektoren kunne også forsikre om at skolen har egne toaletter for jenter, samt at undervisning og fasiliteter er tilrettelagt for elever med funksjonshemninger.

Skolens tall taler for seg. Skolen har 1539 elever: 706 av dem er gutter, 833 er jenter. 25 av barna har spesielle behov: 10 av dem er gutter, 15 er jenter. Og av 25 barn som har droppet ut av skolen det siste året er flertallet gutter. Kun ni er jenter.

– Det er også viktig å jobbe med læreres pedagogiske praksis og bevissthet når det gjelder likestillingsnormer. I tillegg er seksualundervisning og kunnskap om rettigheter helt sentralt, sier Ulstein.

Skolen Kiros Gessesse Complete Elementary School er en del av det norskstøttede prosjektet General Education Quality Improvement Project - Equity (GEQIP-E).

Letha Michael (35) måtte gå i tre timer hver vei for å komme seg til videregående skole. I dag er hun Phd-student.

– Jeg har nådd lengst

Senere samme dag møtte den norske utviklingsministeren professorer og Phd-studenter ved universitetet i Mekelle. Flere av dem har fått norsk støtte til studiene gjennom programmet NORHED. Og deler av studiene har funnet sted på norske universiteter og høyskoler.

Møtet med 35 år gamle Letha Michael gjorde spesielt inntrykk på den norske statsråden. Hun fortalte om sin oppvekst på landsbygda i en familie med åtte barn: Fire gutter og fire jenter.

– Blant alle mine søsken er jeg den som har nådd lengst, sa hun.

Da hun gikk på barneskolen hadde hun en 40 minutters skolevei. På ungdomsskolen måtte hun gå en og en halv time hver vei. Oh på videregående ble det enda mer – da var skoleveien tre timer hver vei, fortalte hun videre.

– Jeg ga aldri opp. Det skyldes i stor grad at en av storebrødrene mine hadde stor tro på meg. Foreldrene mine, spesielt faren min, støttet meg også.

Mannen hjemme med barna

I dag holder Letha Michael på å samle inn empirisk materiale til et omfattende forskningsprosjekt på antibiotika-resistente bakterier. Hun har vært på studieopphold både i Egypt, Kina og Norge.

– Jeg reiste til Norge bare ett år etter at mitt tredje barn ble født. Det var litt tøft å skulle reise da. Men mannen min støttet meg og oppmuntret meg til å dra, og det var avgjørende for meg, forteller hun.

Mens kona dro til Norge for å studere, ble altså mannen igjen i Etiopia og passet de tre barna.

Letha Michaels historie hører nok til blant de sjeldne, men likevel – det er en historie til inspirasjon for unge etiopiske jenter, som Hamemal, Bentukam og Kesanet.

Eksperimentet i kjemi-labben gikk for øvrig strålende, til stor applaus fra den norske ministeren og hans delegasjon.

Les mer:



Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 19.02.2019 07.44.43 Sist oppdatert: 19.02.2019 07.44.43