BLACKWATER, SECURITY, CONTROVERSY, IRAQ, MILITARY, CONFLICT, CONTRACTORS

Eric Prince grunnla sikkerhetsselskapet Blackwater, som tjente store penger på krigene i Afghanistan og Irak. Selskapet fikk mye kritikk for drap på sivile og for å skyte oftere enn regulære amerikanske soldater, og dermed forverre amerikanernes rykte i krigssonene. 

Foto: Brendan Smialowski

Blackwater-grunnlegger jakter på batterimineraler i Afrika

Militærselskapet Blackwater havnet i unåde etter en massakre på sivile i Irak i 2007. Nå vil grunnlegger Eric Prince tjene penger på elbil-boomen isteden.

Av Martin Skjæraasen Sist oppdatert: 03.01.2019 13.44.12

– Du kan ikke bygge slike biler uten mineraler som kommer fra merkelige, utilgjengelige steder, sier Prince til Financial Times.

Nå har den kontroversielle amerikaneren opprettet et nytt investeringsfond for å finne og utvinne litium, kobber og kobolt, som er nøkkelkomponenter i batterier til mobiltelefoner og elbiler.

I takt med bilprodusentenes satsing på elbiler, vil etterspørselen etter slike metaller vokse kraftig i årene som kommer. I fjor ble det ifølge Bloomberg brukt nesten dobbelt så mye på å lete etter «batterimineraler» sammenlignet med året før.

De største forekomstene av kobolt finnes i Afrika, hvor kinesiske selskaper kontrollerer mye av virksomheten. Men ifølge Erik Prince er de lite villige til å lete og starte produksjon selv. 

– Kinesiske selskaper ønsker å kjøpe gruver som allerede er i drift, og det skaper en mulighet for oss, sier amerikaneren til Financial Times.

 

Leiesoldat-general

Den tidligere spesialsoldaten Erik Prince er mest kjent for å ha grunnlagt sikkerhetsselskapet Blackwater, som fikk milliardoppdrag av det amerikanske forsvaret under krigene i Irak og Afghanistan på begynnelsen av 2000-tallet.

Selskapet ble kritisert for å opptre som en privat og udisiplinert hær, særlig etter at Blackwater-ansatte i 2007 åpnet ild på et torg i Bagdad og drepte fjorten sivile. Fire personer ble senere dømt for massakren, og amerikanske myndigheter valgte å avslutte samarbeidet med Blackwater.

I ettertid skiftet selskapet både navn og eiere. Erik Prince solgte seg ut i 2010 og viet deretter tiden sin til Frontier Service Group, et selskap som tilbyr transport- og sikkerhetstjenester i ustabile land. Blant annet i Somalia, hvor Prince har trent soldater til kampen mot pirater, og i Sør-Sudan, hvor selskapet ble hyret inn for å beskytte oljefelt.

Selskapet frakter også varer og utenlandske ansatte i farlige områder, med særlig fokus på kinesiske selskaper, ifølge Washington Post. Selskapet har hovedkontor i Hong Kong og har det statseide, kinesiske konglomeratet CITIC på eiersiden. Frontier Service Group driver også en treningsleir for sikkerhetsvakter i Kina. 

Hjemme i USA er det riktignok ikke kontakten med kineserne som har gitt Prince mest oppmerksomhet den siste tiden. Rett før Donald Trump tiltrådte som president skal Prince ha reist til Seychellene for å møte en russisk forretningsmann med tette bånd til makthaverne i Kreml.

Washington Post hevder at Prince fungerte som Trumps utsendte med mål om å opprette et kontaktpunkt mellom de to landene, noe Prince selv benekter. Prince, som er bror til Trumps utdanningsminister Betsy DeVos, måtte senere forklare seg for Robert Mueller, som etterforsker Russlands rolle i presidentens valgkamp. 

 

Konfliktmineraler

Mens etterforskningen pågår, har Frontier Service Group fortsatt å drive forretninger i Afrika. I fjor inngikk Prince en avtale med det kinesiske aluminiumselskapet Chalco, som Prince skal forsyne med bauksitt fra Frontiers egen gruve i Guinea. Selskapet har også forgreninger inn i DR Kongo, som er verdens største produsent av kobolt. Men foreløpig bare innenfor transportsektoren. 

Kinesiske selskaper driver over halvparten av kobolt-gruvene i Kongo. Mange, deriblant fredsprisvinner Dennis Mukwege, mener at uregulert utvinning av mineraler bidrar til å opprettholde konflikten i landet. Den kongolesiske legen etterlyser en gruveindustri som respekterer menneskeverdet, slik at alle kan nyte godt av ressursene.

– Vi har nå en mulighet til å la verden se de menneskelige kostnadene ved alle maskinene vi bruker. Krigen i Kongo er ikke en etnisk krig eller religiøs krig. Det er en krig om ressurser. Og de ressursene brukes over hele verden, sa Mukwege da han fikk Nobels fredspris før jul.

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 03.01.2019 13.44.12 Sist oppdatert: 03.01.2019 13.44.12