Burundiske flyktninger i Kavimira-leiren i DR Kongo. Mer enn 85 prosent av alle flyktninger befinner seg i utviklingsland, og DR Kongo har selv mange internt fordrevne. Under debattmøtet på Litteraturhuset i Oslo igår uttalte FNs høykommissær for flyktninger at han vil bort fra det han omtalte som flyktningleir-modellen. Foto: Federico Scoppa / UNHCR

Mennesker på flukt: «Empati er ikke nok...»

Ny norsk humanitærstrategi – og et ferskt globalt initiativ for å løse klodens fluktkriser var blant temaene da utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) inviterte til meningsutveksling om «fremtidens internasjonale flyktninginnsats» på Litteraturhuset i Oslo.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 29.01.2019 15.22.56

– La oss stoppe opp, og dvele litt ved følgende: Det er nå 68 millioner mennesker på flukt. Det tilsvarer befolkningen i Frankrike eller Storbritannia, sa Ine Eriksen Søreide til en fullstappet Wergeland-sal på Litteraturhuset i Oslo i går.

Utenriksministeren hadde invitert FNs høykommissær for flyktninger Filippo Grandi og Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland til debattmøte. Temaet var beskyttelse av mennesker på flukt, og engasjerer fortsatt. For Utenriksdepartementet måtte ta i bruk et sidelokale med video-overføring av debatten for alle som ville høre på. Men det var ikke duket for noen hard ordveksling, for panel-deltagerne er enige om det mest grunnleggende:

Altfor mange mennesker er på flukt. Altfor mange får ikke den hjelpen de burde. Og årsakene til at mennesker flykter hjemmefra er svært komplekse.

 

Twitter-nummenhet

– I vårt humanitære arbeid er empati selve utgangspunktet. Vår humanitet er definert av vår evne til å vise empati for andre menneskers skjebne og lidelse. Og vår egen verdighet er definert av hvordan vi respekterer andre menneskers verdighet. Men som vi vet; empati er ikke nok. Uten en strategi, uten at vi er fast bestemt på å finne løsninger, kan vår empati – når vi blir stilt overfor kriser – lett forsvinne i nummenhet og re-tweets, sa utenriksministeren.

Ine Eriksen Søreide pekte mot regjeringens ferske humanitære strategi. Der heter det at Norge skal bidra til at mennesker i nød får nødvendig beskyttelse i tråd med de humanitære prinsippene. Utenriksministeren fremhevet at regjeringen har økt den humanitære bistanden med 65 prosent siden 2013:

– Likevel må vi prioritere, for behovene er mye større enn finansieringen. Og korte engasjementer er ikke nok. Det er behov for at humanitære aktører og utviklingsaktører jobber mer samstemt. Det humanitære utviklings-nexus´et er en av hjørnesteinene i vår humanitære strategi, understreket Eriksen Søreide.

Det humanitære utviklings-nexus´et betyr å sikre god samkjøring mellom kortsiktig nødhjelp og langsiktig utviklingshjelp.

– Vi vet at dersom vi skal hindre at kriser utvikler seg, og at mennesker havner i krisesituasjoner igjen og igjen, så må vi også tenke på deres behov på litt lengre sikt. Barn og unge trenger mer enn bare mat og vann.

Norge har prioritert utdanning i kriser, påpekte utenriksministeren og fremhevet at Syria og nabolanden får norsk bistand på 10 milliarder kroner over fire år:

– Vi har bidrar til skolegang for 4,9 millioner syriske barn, sa hun.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide i samtale med FNs Høykommissær for flyktninger Filippo Grandi og Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland. Temaet var flyktningsituasjonen i verden og ordstyrer var Jan Paul Brekke (t.v). Foto: Kari Eken Wollebæk / UD

Utenriksministeren la vekt på at det er over 40 millioner internt fordrevne i verden, og at disse i en del tilfeller er i en enda mer sårbar situasjon enn flyktninger under beskyttelse av internasjonale konvensjoner.

– Norge ser det som en av sine hovedoppgaver å løfte internt fordrevne opp på den internasjonale agendaen. Vi ønsker et Høynivåpanel om internt fordrevne i FN. Dette handler ikke bare om humanitærhjelp, men også om menneskerettigheter, utviklings- og sikkerhetspolitikk. Det krever en bred tilnæring og tydelig lederskap fra FNs generalsekretær, sa Eriksen Søreide.

Utenriksministeren påpekte at FNs medlemsland gjennom bærekraftsmålene har forpliktet seg til Leave no one behind.

– Dette kan ikke skje uten at vi oppskalerer innsatsen for internt fordrevne, sa utenriksministeren og lovet at UNHCR «kan regne med norsk støtte» fremover.

 

Symptomer på vår samtid?

I Norges nye humanitærstrategi heter det at Norge skal arbeide for at mennesker som rammes av kriser, får større medvirkning og inkluderes som deltakere, i stedet for å være passive mottakere av bistand. Strategien legger blant annet opp til en samordnet og langsiktig respons på de store flyktningsituasjonene verden står overfor. FNs høykomissær for flyktninger Filippo Grandi åpnet med å påpeke de voldsomme dimensjonene på fluktkrisen.

– Flyktninger har blitt en av de mest synlige og omtalte symptomene ved vår tid. Mennesker i bevegelse, ikke bare flyktninger, men også de som påvirkes av fattigdom eller av klimaendringer fremstår som rotete og uoversiktlig – og veldig ofte ser vi at slike menneskegrupper beveger seg sammen. Dette gjør det ekstremt komplisert å respondere, sa Filippo Grandi.

Høykommissæren uttrykte bekymring for hvordan mennesker på flukt ses på i en rekke land. Han sa det ikke direkte, men «Festung Europa» lå utvilsomt som et bakteppe for hans betraktninger.

– Det som er nytt nå, er en veldig fiendtlig innstilling som har bidratt til en mot-reaksjon mot mennesker på flukt. Dette har selvfølgelig konsekvenser langt utenfor de industrialiserte landene, sa Grandi og påpekte at 85 prosent av de som er på flukt i verden i dag befinner seg i utviklingsland.

 

Ny flyktningplattform

I midten av desember stemte FNs generalforsamling frem en ny global plattform for flyktninger. Den har mer konkrete målsetninger og krav til den internasjonale responsen på fluktkrisen enn tidligere, blant annet gjennom å:

  • Bidra til å lette presset på vertslandene
  • Forbedre flyktningenes muligheter til å ta vare på seg selv
  • Utvide tilgangen til tredjelandsløsninger
  • Støtte flyktningenes hjemland for å øke mulighetene for trygg retur

– Vi har nå et rammeverk, et institusjonelt rom. Det er politisk viktig fordi, nesten alle, medlemslandene ble enige om innholdet. Det er et viktig dokument fordi det gir rom til å skape det som er tittelen på kveldens arrangement; hvordan vi skal respondere på fluktkriser i fremtiden, sa Grandi.

Det betyr, ifølge høykommissæren, «å utvide den koalisjonen av de som bidrar med bistand i fluktkriser, og dele mer av ansvaret for å bidra for slik respons».

– Tidligere har vertslandene, ofte fattige land der 80-90 prosent av flyktningene befinner seg, tatt det største ansvaret. I tillegg har selvfølgelig giverland som Norge bidratt, men det har vært veldig få aktører i dette landskapet, sa Grandi.

Høykommissæren forklarte hva han ser for seg fremover:

– Vi må tenke på fluktkriser som vi tidligere har tenkt om globale epidemier. At det er et kollektivt problem, som må løses kollektivt. Det er nettopp derfor denne nye plattformen involverer nye aktører, som Verdensbanken. Etter krisen i 2015, agerte banken raskt. De skapte nye finansielle verktøy, som tillot land å hente midler fra utviklingsfond, for å respondere på noen av utfordringene de stod overfor.

 

– Vekk fra flyktningleir-modellen

Høykomissæren påpekte at respons på fluktkriser ikke kan være begrenset til et par aktørers ansvar, men at mange må bidra for at det skal ha reell effekt.

– Vi vil egentlig bort fra flyktningleir-modellen, der man putter mennesker i en leir, bygger opp støttefunksjoner rundt – og så har man liksom løst problemet. Derfor ønsker vi å tenke mer helhetlig, sa Filippo Grandi og trakk frem leiren i Dadaab som eksempel på et ikke spesielt vellykket leir-prosjekt.

Brendan bannon  Aerial View, Copy Space, Day, Desert, Growth, Incidental People, Outdoors, Refugee Camp, Shelter (Built Structure), Tent

Dadaab ligger nordøst i Kenya og ble etablert i 1991. Leirene huser fortsatt 235 000 mennesker og var i lang tid regnet som verdens største flyktningleir-område. De siste årene har mange returnert til hjemlandet Somalia. Foto: Brendan Bannon / IOM / UNHCR

– Vi må kunne tilby grunnleggende tjenester, men også klare å skape jobbmuligheter, også for de som bor i verts-samfunnene. Dette har vi snakket om i lang tid, men nå har vi mulighet til å gjøre disse ideene om til virkelighet, sa Grandi og fremhevet at det er essensielt å få med privat sektor på laget.

Rohingya-krisen er et godt eksempel på at dette ikke er en enkelt:

– Vi vet at den beste løsningen hadde vært at det ble lagt til rette for trygg retur til Myanmar, der rohingyaene fikk statsborgerskap, jobbmuligheter og fulle rettigheter. Selv om det ikke skjer enda, har vi jobbet med det som scenario helt fra starten av krisen. Parallelt har vi investert, ikke bare i det humanitære hjelpearbeidet, men også i mer generell utvikling.

Dette er en mer løsningsorientert måte å jobbe på, mener høykommisæren.

– Og jeg er helt overbevist om at den nye plattformen vil ta bort noe av lidelsene mens man jobber med å finne løsninger på de grunnleggende årsakene til en fluktkrise, sa Grandi og understreket at den nye plattformen vil kreve «mye av mange» for at den skal kunne ha reell effekt.

– For noen land vil dette bety å holde grensene åpne. Det kan være vanskelig, for mange har ekstremt begrensede ressurser. For andre vil det bety å hjelpe disse landene, slik at de kan bistå mennesker på flukt. Til syvende og sist handler dette egentlig om at hver og en av oss har et ansvar.

  • Se Jan Egelands åpningsinnlegg og paneldebatten her. Egeland begynner 34 minutter ut i videoen. Paneldebatten starter etter om lag 45 minutter.

Vi må bort fra flyktningleir-modellen. Den løser ingenting

Filippo Grandi, FNs Høykommissær for flyktninger.

Ny norsk strategi:

Norge skal være en ledende humanitærpolitisk aktør 
og giver.

Det er blant budskapene i Norges nye humanitære strategi som trådte i kraft 1. januar i år. Strategien er det viktigste dokumentet for Norges humanitære arbeid de neste fem årene: «Målet er å redde liv, lindre nød og ivareta menneskers verdighet i humanitære kriser».

Utenriksdepartementet påpeker i strateginotatet at Norge skal fremme et multilateralt og normbasert system der folkeretten, herunder internasjonale menneskerettigheter, humanitærretten og de humanitære prinsippene, 
respekteres. UD viser også til at 
det i et komplekst og polarisert multilateralt landskap vil være viktigere enn noen gang «å søke allianser 
som ikke bare inkluderer likesinnede land og tradisjonelle samarbeidspartnere, men også andre land 
og aktører enn dem vi vanligvis samarbeider med». 


Strategien legger, ifølge UD, opp til økt satsing på 
beskyttelse mot væpnede angrep, vold, overgrep 
og brudd på menneskerettighetene. Det påpekes blant annet at;

  • beskyttelse av kvinner, barn og unge 
skal være viktig, og at kjønnsperspektivet skal være en 
integrert del av innsatsen.
  • Norge skal være pådriver 
for beskyttelse av internt fordrevne og bidra til en 
samordnet og langsiktig respons på de store flyktningsituasjonene.
  • 
Norge skal arbeide for at mennesker som rammes 
av kriser får større medvirkning og inkluderes som 
deltakere, ikke bare som mottakere av nødhjelp.
  • Norge skal sette klimatilpasning og forebygging av naturkatastrofer høyt på dagsordenen og sikre godt samspill 
mellom humanitær innsats, utviklingssamarbeid 
og fredsbygging.

«Der det er mulig skal vår innsats 
understøtte lokale og nasjonale aktører. 
Rask og effektiv respons på akutte behov er en 
humanitær hovedoppgave. Norge vil bidra til en 
sterkere humanitær sektor og selv bidra til større 
forutsigbarhet i den humanitære responsen», heter det i notatet der det også fremheves at norske myndigheter forsøksvis skal jobbe innovativt:

  • Norge skal vise åpenhet og vilje til å vurdere nye 
effektive løsninger, innovasjon og teknologi for 
å styrke den humanitære innsatsen.
  • Norge skal fremme 
grønn humanitær respons slik at miljø- og klimahensyn blir bedre integrert i det humanitære arbeidet.
  • Norge skal gi partnere i det humanitære arbeidet forutsigbarhet og fleksibilitet og samtidig 
stille krav til kvalitet og resultater.
  • Norge skal 
arbeide for at flere bidrar til å finansiere 
humanitær innsats, og investere i gode humanitære fondsmekanismer for at 
innsatsen skal bli samordnet og effektiv.


«I responsen på humanitære kriser skal vi sette 
menneskenes behov og sårbarhet foran andre hensyn. I møte med økende humanitære behov må det gjøres krevende prioriteringer. Det er ikke 
hensiktsmessig å spre innsatsen for tynt eller trekke 
innsatsen for raskt ut av én krise når det oppstår 
en ny», heter det fra UD som påpeker at beslutninger om norsk humanitær støtte vil 
avhenge av omfanget av humanitære behov, grad av 
finansiering fra andre givere og mulige samarbeidspartnere som har tilstedeværelse og tilgang.

Utenriksdepartementet fremhever at 
det er viktig at den humanitære innsatsen videre
-
utvikles gjennom kunnskap, læring og ved en bred 
kontaktflate med ulike aktører: «Forskningsbasert 
kunnskap og dialog med ulike fagmiljøer, humani

tære partnere og andre land skal bidra til at norsk 
humanitær politikk er best mulig tilpasset vår tids 
utfordringer».

NRC: «Dette bør Norge love UNHCR-sjefen»

FNs høykommissær for flyktninger besøker Norge denne uken. Han vil, ifølge Flyktninghjelpen, ta opp behovet for bedre internasjonal ansvarsdeling for verdens flyktninger. Norske myndigheter bør signalisere at Norge står klare til å bidra, mener hjelpeorganisasjonen som ber Norge komme med fem konkrete løfter:

1. Gi mer hjelp i nærområdene: «Et historisk antall mennesker er på flukt i verden i dag og behovene for nødhjelp har økt langt raskere enn bevilgningene. Norge bør derfor følge høykommissærens anbefaling om å gi mer bistand til fattige naboland som huser mange flyktninger».

2. Fjern taket på antall kvoteflyktninger: «Behovene for flere kvoteflyktningplasser øker. Derfor bør Norge fjerne taket på antall kvoteflyktninger og imøtekomme høykommissærens anmodning om en gradvis økning».

3. Gjenoppta relokalisering av asylsøkere fra Hellas til Norge: «Hellas tar nå imot en urimelig høy andel av Europas flyktninger. Derfor bør Norge følge anmodningen om bedre ansvarsdeling i Europa og gjenoppta relokaliseringen av syriske asylsøkere fra Hellas, slike Norge gjorde fra 2015 til 2017. Dette bør ikke gå på bekostning av antall kvoteflyktninger Norge tar imot».

4. Gjeninnfør «rimelighetsvilkåret» ved retur til internflukt: «Norge er alene i Europa om å ha fjernet rimelighetsvilkåret ved retur til internflukt i Afghanistan, som sier ingen skal sendes tilbake til flukt i hjemlandet om det blir vanskelig for dem å klare seg. FNs høykommissær for flyktninger, som har mandat til å veilede land i hvordan Flyktningkonvensjonen skal tolkes, mener dette er i strid med Flyktningkonvensjonen. Norge bør derfor følge høykommissærens anmodning og gjeninnføre rimelighetsvilkåret».

5. Stans prosessen om opphør av flyktningstatus for somaliere: «FNs høykommissær for flyktninger mener Norge kan bryte Flyktningkonvensjonen ved å vedta opphør av flyktningstatus for mange hundre somaliere som Norge mente trygt kunne returneres til store deler av landet. Norge bør anerkjenne at sikkerhetssituasjonen i Somalia fortsatt er usikker og på bakgrunn av høykommissærens innvendinger stanse prosessen med opphør av flyktningstatus for somaliske flyktninger».

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 29.01.2019 15.22.00 Sist oppdatert: 29.01.2019 15.22.56