Ny enighet med Etiopia om prosedyrer gjør det enklere å få returnert avviste asylsøkere landet, fastslo justisminister Tor Mikkel Wara til NRK 8. februar. Foto: Frode Hansen / VG / NTB scanpix

Wara ga Etiopia gulrot i forkant av returavtale – 5 millioner i bistand

Bare uker etter at Norge bevilget et millionbeløp til et migrantsenter i Etiopia, ble det inngått en ny returavtale med landet. Som følge av den nye avtalen kan en stor gruppe etiopiere som har fått endelig avslag på asyl i Norge returneres, ifølge justisminister Tor Mikkel Wara.

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 04.03.2019 10.12.41

Det var NRK og NTB som 8. februar meddelte at det var inngått en ny avtale med Etiopia om retur av avviste asylsøkere i norske mottak.

– Etiopiere er den største gruppen med endelig avslag i norske asylmottak. Over én av fem som sitter i norske mottak med endelig avslag er fra Etiopia. Denne returavtalen gjør det enklere å få returnert disse 230 menneskene tilbake til hjemlandet. Det er bra, sa justis- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara til NRK 8. februar.

 

Millionbeløp til etiopisk senter

Men noe hadde skjedd i forkant av returavtalen. Justisdepartementet bekrefter overfor Bistandsaktuelt at det i desember ble utbetalt et større beløp til et prosjekt i Etiopia.

Den norske bistanden – i første omgang: 5 millioner kroner – skal gå til et nytt migrasjonssenter i Addis Abeba. Justisdepartementets avtalepartner er FN-organisasjonen International Organization for Migration (IOM), som skal kanalisere pengene til det etiopiske migrasjonsbyråkratiet. 

Saken har en forhistorie der Etiopia, etter norsk oppfatning, har vært lite samarbeidsvillige til å ta tilbake egne borgere. Den manglende framdriften i retur-samarbeidet med Etiopia har blant annet vist seg når Norge har bedt myndighetene om å sjekke identitet og utstede reisedokumenter til etiopiske borgere. Dermed har etiopierne «med utreiseplikt» blitt sittende i de norske mottakene.

 

Etiopia: Strider mot rettigheter

På etiopisk side har man vist til svak administrativ kapasitet og landets egne flyktning- og migrantutfordringer som forklaring på problemene med å håndtere de norske henvendelsene. I tillegg har Etiopia pekt på at tvangsreturer er i strid med menneskerettighetene.

«Etiopia har – på prinsipielt grunnlag – ingen tro på å motta folk som ikke ønsker å komme til sitt hjemland. Vi mener at dette er et menneskerettighetsspørsmål. Etopia ønsker ikke å tvinge noen enkeltmennesker til å komme tilbake mot sin vilje.», skrev den etiopiske ambassaden i en e-post til Bistandsaktuelt i januar 2018.

De 229 avviste asylsøkerne som oppgir å komme fra Etiopia, utgjør den klart største nasjonalitetsgruppen av personer med «utreiseplikt» på norske asylmottak. Totalt var det per 1. februar 1076 personer som hadde en slik status, opplyser Utlendingsdirektoratet til Bistandsaktuelt.

 

Ny enighet om prosedyre 

Men i 2019 har det vært en utvikling i saken. En ny enighet med Etiopia om en prosedyre for returer kom på plass i januar, ifølge Waras opplysninger til NRK. Det betyr at det gikk svært kort tid mellom avtalen om bistand til migrantadministrasjonen i Addis og den nye enigheten med Etiopia om returprosedyrer.

Er bistand brukt som gulrot for å få til returavtaler helt ok, eller er det å betrakte som press? Og er det noen ganger greit å bruke bistand til å fremme norske egeninteresser i stedet for fattigdomsbekjempelse?

Viktige bistandsorganisasjoner som Flyktninghjelpen og Kirkens Nødhjelp er uenig seg imellom i disse spørsmålene. 

– Det er svært uheldig om norske egeninteresser blir styrende for norsk bistand, sier Lisa Sivertsen, konstituert generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. Flyktninghjelpens seniorrådgiver Pål Nesse mener derimot at slik bistand er akseptabel – forutsatt at bistandsmottakeren ikke føler seg presset.

Les mer om dette her: KN og Flyktninghjelpen uenige om norsk returavtale-bistand

Da KrF og Fremskrittspartiet nylig kranglet offentlig om bistand og returavtaler, gikk flere sentrale Frp-ere høyt på banen og krevde at bistand skulle brukes som et pressmiddel for å få til returavtaler. Den nye utviklingsministeren Dag-Inge Ulstein fra KrF gikk også høyt på banen, men løp i motsatt retning av Frp:

– Utviklingspolitikken skal aldri brukes til å få noe tilbake. Det er ikke egeninteressene våre som skal styre når vi skal innrette den, fastslo han.

Les kommentar: 

Norge - en bistands-gigant som kan presse fram resultater?

 

Justis: Vil styrke Etiopias kapasitet

Justisdepartementet (JD) bekrefter overfor Bistandsaktuelt at 5 millioner kroner ble utbetalt til Etiopia i desember. Pengene, som belastes bistandsbudsjettet, skal gå til å styrke Etiopias kapasitet til å hjelpe egne hjemvendte borgere. Konkret skal det bygges og etableres et migrantsenter.

Avtalen om tilskudd til senteret inneholder ingen krav om retur av etiopiere med avslag fra Norge. Det nye norskstøttede senteret skal blant annet gi returnerte migranter rådgivning om utdanning, arbeidsmuligheter og støtteordninger.

Justisdepartementet rår over "tilskuddsmidler som kan benyttes til å støtte opp om prosjekter i viktige opprinnelses- og transittland", opplyser departementet. Totalt er det i perioden 2013-17 brukt om lag 80 millioner kroner til slik bistand der Justisdepartementet er avtalepartner, viser Norad-statistikk.

 

Penger via FN-organisasjon

Planen er at senteret skal være ferdigstilt før årsskiftet 2019-2020.

Beløpsrammen for prosjektet er på om lag 10 millioner kroner, hvorav 5 millioner er utbetalt foreløpig. JD regner med at det er behov for et tilskudd til i løpet av 2019, men det er ikke gitt noe klart tilsagn om et nytt tilskudd, ifølge departementet.

De norske pengene til migrantsenteret skal kanaliseres via International Organization for Migration (IOM). Det er denne FN-organisasjonen, ikke Norge, som står som avtalepartner overfor etiopiske myndigheter. Også Sveits vil støtte etableringen av migrantsenteret i Addis.

Det er den norske ambassaden i Etiopia som vil ha ansvaret for den videre oppfølgingen av avtalen på landnivå. Ambassaden og utenriksdepartementet henviser imidlertid til justisdepartementet for alle opplysninger i saken.

 

Listhaug besøkte Etiopia

Justisdepartementet har i flere år jobbet for å få til en effektiv gjennomføring av returavtalen med Etiopia som ble undertegnet i 2012. I 2018 besøkte daværende justisminister Sylvi Listhaug landet,  mens statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) besøkte landet to år tidligere. 

De norske politikerbesøkene førte likevel ikke med seg noen endring i hvordan Etiopia håndterte norske henvendelser om retursaker.  

I stedet var det EU som banet veien for en løsning. Prosedyrene for hvordan etiopiere med endelig avslag skulle returneres, ble fremforhandlet mellom Etiopia og EU i fjor vår. I avtalen ble det også sagt at Etiopia kunne samtykke til at de samme prosedyrene kunne brukes i Norge og Sveits.

Nå har Etiopia bekreftet overfor Norge at de samme prosedyrene kan brukes her. Dette er nylig blitt meddelt gjennom en diplomatisk note.

Også EU har for øvrig gitt en betydelig millionbistand til Etiopias migrasjonsmyndigheter de siste årene. Disse pengene er kanalisert via samme kanal som Norges bistand; FN-organisasjonen IOM.

 

"Ikke naturlig å gå inn på"

Politisk ledelse i Justisdepartementet vil ikke kommentere om bistanden til det nye migrantsenteret var medvirkende til å få på plass en ny avtale med Etiopia om retur-prosedyrer.

– De involverte partene har etter en helhetlig vurdering sett behovet for både avtalen og senteret, uten at vi finner det det naturlig å gå inn på betydningen av ulike elementer, heter det i en uttalelse fra Fremskrittspartiets statssekretær Torkil Åmland – formidlet fra departementets kommunikasjonsavdeling.

Innholdet i den nye avtalen med Etiopia om prosedyreregler skal for øvrig ikke offentliggjøres. Dette er etter ønske fra etiopiske myndigheter - og vil bli respektert av Norge, opplyser departementet i et brev til organisasjonen Mennesker i Limbo. 

 

Wara unnlot å nevne Etiopia

Justis- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara unnlot å nevne Etiopia-bistanden med et ord da han nylig besvarte et skriftlig spørsmål fra MDGs stortingsrepresentant Une Bastholm.

«Har Solbergregjeringen på noe tidspunkt fra 2013 til nå, i dialog med andre land, tatt opp spørsmålet om innholdet i bistand, eller muligheten for en økning eller reduksjon i bistandsmidler, for å oppnå en returavtale», spurte Bastholm.

I sitt svar bekrefter Wara at bistand inngår i dialogen om returavtaler, men han viser kun til Norges generelle praksis og erfaringer:

«Det er i dialogen med aktuelle opprinnelsesland, både dem vi har returavtale med og dem vi ønsker avtale med, blitt vist til norske prioriteringer om retur av personer uten lovlig opphold i Norge og forventning om etterlevelse av folkeretten og plikten til å ta tilbake egne borgere. Norsk bistand vil bli omtalt i dialogen der slik bistand gis», skriver han.

Frp-statsråden fastslår i svaret at Norges programformuleringer rundt bistand, returavtaler og lands plikt til å ta imot egne borgere ennå ikke er testet ut overfor andre land. Han lover samtidig at regjeringen vil arbeide videre med fortolkning og praksis rundt temaet.

«I Granavolden-plattformen står: «Regjeringen vil bruke Norges posisjon, blant annet som bistandsyter til å sikre flere returavtaler og øke aksept for prinsippet om at alle land har plikt til å ta imot egne borgere.» Per i dag har man ikke satt disse forholdene eksplisitt opp mot hverandre, men Regjeringen vil arbeide videre med hvordan Granavolden-plattformen skal forstås og følges opp på dette området med tanke på å oppnå flere returer og returavtaler.»

Wara viser samtidig til at det i flere regjeringsplattformer har eksistert lignende formuleringer som i Granavolden-plattformen.

I Soria Moria-erklæringen fra 2009 het det seg at Stoltenberg-regjeringen ville «intensivere arbeidet med å få på plass gode returavtaler [...] og bruke bistands- og utviklingspolitikk til å understøtte arbeidet med å få til retur [...]».

une bastholm mdg foto stortinget.jpg

Miljøpartiet De Grønnes stortingsrepresentant Une Bastholm. Foto: Stortinget

 

 

«Regjeringen vil bruke Norges posisjon, blant annet som bistandsyter, til å sikre flere returavtaler og økt aksept for prinsippet om at alle land har plikt til å ta imot egne borgere.»

Regjeringserklæringen, Granavolden, 17. januar 2019

Debatten mellom KrFs nye utviklingsminister Dag-Inge Ulstein og Frp-politikere pågikk høylydt under hans besøk i Etiopia.

«Det er slik at utviklingspolitikken aldri skal brukes til å få noe tilbake. Det er ikke egeninteressene våre som skal styre når vi skal innrette den.»

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein til TV2, 3. februar 2019.
nupi, norsk utenrikspolitisk institutt, norge, utenriks, politikk, pressebilder, pressefoto, littleimagebank, olssøn, olssøn

Nupi-forsker: – En indirekte form for kondisjonalitet

– Det er ikke nytt at bistandsgivere bruker bistand for å fremme egne interesser. På tross av rådende retorikk, så har dette vært en økende trend internasjonalt, som skjøt fart i Norge ved UD/Norad-reformen i 2004 og som fikk ekstra momentum da Solberg gjorde Brende til «dobbeltminister» for utvikling- og utenrikspolitikk, sier Nupi-forsker Jon Harald Sande Lie (bildet).

Han mener denne typen bistand bryter med intensjonen bak Paris-erklæringen, en banebrytende felleserklæring om bistand som ble vedtatt i 2005.

Målet var å skape en større gjensidighet i forholdet mellom giver og mottaker og at det skulle bli færre betingelser knyttet til bistanden. Blant annet skulle det bli slutt på at giverland knyttet bistand opp til forutsetninger om leveranser av egne varer og tjenester.

– Paris-erklæringen fastslo nye ideer om bistand – om eierskap basert på nasjonalt forankrede prosesser, mottakerorientering og ambisjonen om å avstå fra bruken av kondisjonalitet (å stille betingelser til bistand, red.anm.) og bunden bistand, sier Lie.

Han mener Etiopia-bistanden gir inntrykk av en indirekte form for kondisjonalitet der bistandsgiverne kan si at de støtter nasjonale tiltak, samtidig som etiopiske myndigheter ikke trenger å innrømme at de blir utsatt for eksternt press.

 

 

Returavtalen med Etiopia

  • En returavtale mellom Etiopia og Norge ble inngått i 2012. Avtalen har imidlertid i liten grad blitt fulgt opp, noe som betyr at etiopiere har blitt sittende på norske mottak - tross avslag på sine asylsøknader.
  • Avviste asylsøkere bidrar til å belaste administrativ kapasitet og asylbudsjetter i Norge. Gjennomsnittskostnaden ved å ha en voksen person i asylmottak ligger i dag på rundt 158 000 kroner per år, opplyser UDI til Bistandsaktuelt.
  • I januar 2019 sendte Etiopia en diplomatisk note der man bekreftet at samme retur-prosedyrer kan brukes overfor Norge som overfor EU.
  • Per 1. februar 2019 satt det 229 etiopiere «med utreiseplikt» i norske mottak, av totalt 1076 personer i denne gruppen, ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI).
  • Etiopia har enorme migrantproblemer å hanskes med. Landet har drøyt 900 000 flyktninger, 2,8 millioner internt fordrevne og flere hundre tusen arbeidsmigranter som er blitt kastet ut fra andre land, blant dem Saudi-Arabia.

Publisert: 04.03.2019 10.12.41 Sist oppdatert: 04.03.2019 10.12.41