Ghana er et av en rekke afrikanske land som står i fare for å havne i en gjeldskrise, ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF). Fall i prisene på råvarer som kakao, gull og olje er blant grunnene til at lånebelastningen har blitt for stor. Bildet viser ansatte i selskapet Niche Cocoa, en av få kakaoprodusenter som også selger sjokolade for eksport. Foto: Zhao Zuting / Xinhua / Sipa USA / NTB scanpix

Afrika i ny gjeldskrise – flere land i trøbbel

Ekspertene advarer: Afrikas gjeld øker. For mange land blinker varsellampene rødt.

Av Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 21.02.2019 09.30.01

18 land i Afrika sør for Sahara er enten ute av stand til å betjene sin gjeld eller har høy risiko for å havne i betalingsproblemer, ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF). Det er dobbelt så mange som for fem år siden.

Gjelda legger beslag på en økende andel av skatteinntektene. Resultatet kan bli at stadig flere land må kutte i offentlige utgifter til helse og utdanning. I tillegg kan høy gjeldsbelastning svekke tilliten til stabile økonomiske rammebetingelser og gjøre det vanskeligere å hente inn investeringer utenfra.

Det alvorlige i dagens situasjon er at gjelda har vokst så raskt, mener seniorforsker Jörgen Levin ved Nordiska Afrikainstitutet i Uppsala. På bare fire år, mellom 2012 og 2016, vokste den samlede gjeldsbelastningen i Afrika sør for Sahara fra 24 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) til 36 prosent, ifølge IMF.

Mange enkeltland har allerede store utfordringer, mens andre klarer seg bedre.

– Det er veldig stor variasjon, sier Levin.

Aller verst ute er land som Somalia, Sudan og Eritrea. Men også en rekke land som ikke har vært i krig eller dype politiske kriser står i fare for å havne i en gjeldsfelle. Ghana og Zambia er eksempler på land som har hatt sterk økonomisk vekst siden 2000, og likevel er i fare for å havne i et økonomisk uføre.

 

Gjeldskrise tur-retur

På 1980- og 1990-tallet tårnet utenlandsgjelda seg opp for mange utviklingsland. Det var i disse årene at begrepet gjeldskrise dukket opp for alvor.

Sletting av gjeld ble et tema på internasjonale toppmøter og i kampanjer drevet fram av frivillige organisasjoner. Kravet ble frontet av artister som Bono og Bob Geldof, blant annet på konserter (Live 8) som samlet millioner av tilskuere verden over i 2005.

Det endte med en stor gjeldssanering. Mer enn 100 milliarder dollar av utviklingslandenes gjeld ble strøket. For afrikanske land var dette viktig. I tillegg fikk mange afrikanske land en skikkelig økonomisk opptur etter tusenårsskiftet. Til sammen bidro disse faktorene til at gjelda kom under kontroll.

 

Fallende oljepris

For omlag fem år siden begynte imidlertid gjelda å vokse igjen, og det i et høyt tempo. Det er flere årsaker til denne utviklingen, og forklaringene varierer fra land til land:

Råvareeksporterende land (spesielt de som eksporterer olje) gikk på en kraftig smell etter prisfallet på olje fra 2014, og flere land har måttet låne penger for å holde seg flytende.

«Nyrike» mellominntektsland som Ghana, som i en periode hadde hatt sterk økonomisk vekst, benyttet seg av muligheten til å hente inn kapital fra internasjonale finansmarkeder.

Kina har gitt store lån til infrastruktur som jernbane, havner og flyplasser til flere land, blant dem Zambia. Andre nye långivere, som India og Saudi-Arabia, spiller også en stor rolle i enkeltland. Det samme har multinasjonale selskaper. Tsjad er ett eksempel. Landet lånte penger av det internasjonale råvareelskapet Glencore. Men da oljeprisen falt og lånet skulle betjenes ble det vanskelig.

Noen land har også tatt opp «hemmelige lån», uten åpenhet eller offentlig debatt. Mosambik er det mest kjente eksempelet. Landets tidligere finansminister er nå arrestert og mistenkt for delaktighet i en omfattende låneskandale.

 

Tøft når valutaen faller i verdi

På 1980- og 1990-tallet var det i stor grad multinasjonale institusjoner som IMF og Verdensbanken som var kreditorene. I tillegg var også rike land i nord långivere. I dag er mer enn halvparten av lånene hentet fra private banker, fond og investorer som har gitt lån på markedsmessige betingelser.

Det er mye dyrere å betjene lån som er tatt opp i internasjonale finansmarkeder til vanlige markedsvilkår enn de «myke» lånene som Verdensbanken gir, forklarer Halvor Mehlum, professor i økonomi ved Universitetet i Oslo.

Resultatet er at myndighetene må bruke en stor andel av skatteinntektene på å betjene gjeld. IMFs tall for landenes kostnader med å betale renter og avdrag på gjelda viser at disse har steget raskt.

Lånene er stort sett tatt opp i dollar. I kombinasjon med svekket nasjonal valuta kan det utgjøre en giftig blanding. I land som Angola, Ghana og Zambia har verdien av den nasjonale valutaen falt kraftig – blant annet som følge av fallet i råvareprisene på olje, gull, kakao og kobber – og dermed øker gjeldsbelastningen.

– Det som gjør det spesielt tøft for afrikanske land, er at lånene er i dollar. Når Zambias valuta kwacha blir mindre verdt, blir lånene større over natta, sier Mehlum.

 

Advarer mot å redde private långivere

Den britiske organisasjonen Jubilee Debt Campaign, som i to tiår har arbeidet utrettelig for gjeldsslette, nøler ikke med å bruke ordet krise om dagens situasjon. Afrikanske land brukte i 2017 en dobbelt så stor andel av sine statsinntekter på å betjene lån som bare to år tidligere, ifølge organisasjonen utregninger.

– Vi mener dette er en veldig alvorlig krise for mange afrikanske land, sier seniorrådgiver Tim Jones i Jubilee Debt Campaign.

Han viser til eksempler på land som må kutte dypt i offentlige tjenester på grunn av gjelda. Jones peker også på det uheldige i at afrikanske land kan ende opp med at de ikke lenger er herrer i eget hus. Kreditorene kan igjen – som på 1980- og 1990-tallet – få en betydelig innflytelse på den økonomiske politikken i enkeltland.

Jones mener at kommersielle långivere må dele ansvaret for dagens situasjon med de afrikanske landene som har tatt opp mer gjeld enn de kan bære. I flere tilfeller går IMF og Verdensbanken inn for å refinansiere gjeld. Jubilee Debt Campaign advarer mot at kommersielle långivere skal slippe for lett unna.

– Vi må gjøre det tydelig for private långivere at de ikke vil bli kjøpt ut, sier Jones.

Organisasjonen vil også ha sterkere regulering av internasjonale finanssentra som Storbritannia og New York, blant annet ved at alle lån skal gjøres offentlig kjent.

 

Sammensatt bilde

Bildet av de afrikanske gjeldsproblemene er imidlertid ganske sammensatt. Gjeldsproblemene for afrikanske land er foreløpig ikke i samme omfang på 1980- og 1990-tallet, fastslår Jörgen Levin ved Nordiska Afrikainstitutet.

Gjeld er ikke uheldig i seg selv, så lenge utgiftene kan forsvares. Derfor er det mange faktorer som bestemmer hvordan utviklingen vil bli. Det er knyttet stor usikkerhet til hvordan situasjonen vil utvikle seg. For råvareeksporterende land vil internasjonale råvarepriser avgjøre hvor store inntekter landene har å rutte med.

Dersom lån brukes til fornuftige investeringer, vil det bidra til økonomisk vekst på lang sikt. I en rapport fra Den afrikanske utviklingsbanken (Afrikabanken) fra januar i år blir det understreket at selv om enkeltland er i faresonen, så er det ingen fare for at kontinentet som helhet havner i en gjeldskrise.

At mange investorer fortsatt står i kø for å finansiere nye lån, viser at det også er stor tro på Afrikas framtidige økonomisk utvikling. I første halvdel av 2018 hentet seks land i Afrika sør for Sahara inn rekordhøye 14 milliarder dollar på internasjonale finansmarkeder.

 

Artikkelen vil bli oppdatert med lenker til referanser og kilder.

Mange afrikanske land opplever stigende gjeldsbelastning. Bildet viser sørafrikanske elever på besøk på børsen i Johannesburg. Gianluigi Guercia / AFP / NTB scanpix

Kilde begge grafer: 

IMF, World Economic Outlook Database, October 2018. Tallene er hentet ut 4.2.2019. Data for siste år er prognose.

Jörgen Levin, Nordiska Afrikainstitutet.

Afrikas gjeldsbyrde

På 1980- og 1990-tallet økte Afrikas utenlandsgjeld kraftig. En viktig årsak var at det internasjonale rentenivået økte, og mange afrikanske land fikk problemer med å betjene sin gjeld. Samtidig ble de aller fleste land rammet av kraftig reduserte råvarepriser.

Krav om sletting av gjelda til disse landene ble en viktig del av internasjonal debatt om global utvikling. I 1996 startet gjeldsletteprogrammet Heavily Indebted Poor Countries Initiative (HIPC).

I 2005 demonstrerte mer enn 200 000 mennesker i skotske Edinburgh, blant annet med krav om at G8-landenes toppmøte på Gleneagles skulle vedta å slette resterende utenlandsgjeld. Møtet vedtok å videreføre gjeldslette gjennom Multilateral Debt Relief Initiative (MDRI).

Totalt ble det slettet mer enn 100 milliarder i gjeld gjennom HIPC- og MDRI-ordningene.

I gjeldskrise

Land som ikke betaler lånene sine

  • Eritrea
  • Gambia
  • Mosambik
  • São Tomé og Príncipe
  • Somalia
  • Sudan
  • Sør-Sudan
  • Zimbabwe

Kilde: IMF

Nær gjeldskrise

Land med høy risiko for betalingsproblemer

  • Burundi
  • Den sentralafrikanske republikk
  • Djibouti
  • Etiopia
  • Ghana
  • Kamerun
  • Kapp Verde
  • Mauretania
  • Sierra Leone
  • Tsjad
  • Zambia

Kilde: IMF

Obligasjoner

  • En stor andel av gjelda som afrikanske land har tatt opp, er gjennom det såkalte Eurobond-markedet.
  • I første halvår i fjor hentet afrikanske land inn rekordhøye 14,3 milliarder dollar på denne måten.
  • Eurobonds er statsobligasjoner, en form for lån som ofte har fem eller ti års nedbetalingstid, som tas opp i internasjonale lånemarkeder til markedsrente. Ghana åpnet veien med det første lånet av denne typen. Det var i 2007.

Elling N. Tjønneland, seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt. Foto: CMI

Kina står for 20 prosent av lånene

Av Asle Olav Rønning

Kina har det siste tiåret kommet inn som en stadig viktigere långiver for utbygging av infrastruktur i afrikanske land. Veier, jernbane og telekommunikasjon er blitt etablert med kinesisk lånefinansiering.

Samtidig er det flere politikere og forskere i vestlige land som roper et varsku. Det samme gjør politikere i flere afrikanske land. Noen kritikere mener Kinas økende rolle i regionen representerer en ny form for kolonialisme, andre er mer positive til at Kina tilbyr fattige land sårt tiltrengt utenlandsk kapital.

John Bolton, utenrikspolitisk rådgiver for USAs president Donald Trump, er blant de største skeptikerne. Kina bruker bestikkelser og strategisk bruk av lån for å få kontroll med afrikanske land, hevdet Bolton i desember i fjor. Uttalelsen falt i forbindelse med at USA lanserte en ny Afrika-strategi.

 

En femdel av totale lån

Enkelte kritikere mener at Kina kan ønske å fremkalle en gjeldskrise for å oppnå strategiske fordeler. Dette kan imidlertid hvile på en forestilling om at Kinas låneandel er større enn det den egentlig er, mener enkelte analytikere.

Kina står for bare om lag 20 prosent av totalverdien av lån til afrikanske land, konkluderer en rapport fra den britiske gjeldslette-organisasjonen Jubilee Debt Campaign. Størrelsen på utlånene fra kinesiske långivere har vokst raskt, men er betydelig mindre enn for enkelte andre grupper av långivere. En tredel av den afrikanske gjelda er til private kreditorer og en annen tredel til multinasjonale utlånere som Verdensbanken.

Kinesiske lån spiller en stor rolle i to av landene som er i størst fare for å havne i gjeldskrise, nemlig Zambia og Djibouti. I de andre landene på IMFs liste over land i størst risiko, spiller Kina kun en mindre rolle, ifølge rapporten.

 

Subsidierte lån til vei og jernbane

Seniorforsker Elling N. Tjønneland ved Chr. Michelsens Institutt (CMI) sier at kinesiske lån og kreditter til afrikanske land har økt kraftig de siste åra. Subsidiering av lån til infrastruktur lenge har vært en sentral del av Kinas bistandspolitikk. Men mye tyder på at Kina nå kan være i ferd med å bli mer forsiktig med å gi subsidierte lån til afrikanske land, mener CMI-forskeren. Prosjektenes lønnsomhet og låntagernes evne til å betjene lån blir nå tillagt mer vekt enn før.

Han viser til jernbanen mellom Mombasa og Nairobi i Kenya, en jernbane som har blitt mindre lønnsom enn planlagt og som er finansiert av lån fra Kina til Kenya. Jernbanen ble åpnet i 2017. Det var forventet at en planlagt forlengelse av jernbanen til Uganda skulle bli offentliggjort under Afrika-Kina-toppmøtet i Beijing i fjor høst. Det skjedde ikke.

– Det er nok et lite signal om at kineserne er opptatt av at de som får lån også greier å betjene det, sier Tjønneland.

 

Økt tvil om låneopptak

Også kundene har begynt å bli mer forsiktige når de vurderer kinesiske lån. Det kan bli kostbart å gjennomføre tunge investeringer dersom de ikke kaster nok av seg til å betjene lånene de er finansiert med. Tjønneland viser til Asia, der Bangladesh og Malaysia har sagt nei til takk til kinesisk finansiering av infrastruktur-prosjekter.

– En slik debatt har begynt å komme også i afrikanske land, sier seniorforskeren.

Kinas lån til Afrika varierer mye fra år til år, men den langsiktige trenden siden 2010 er at utlånene flater ut, viser tall fra China Africa Research Initiative ved Johns Hopkins-universitetet i Washington DC i USA.

Publisert: 21.02.2019 09.30.01 Sist oppdatert: 21.02.2019 09.30.01