– Alle afghanere drømmer og håper på et fredelig og utviklet Afghanistan, sier Saifullah fra Kabul. Fredsforhandlingene den siste tiden har gitt håp til en krigstrett afghansk befolkning. Foto: Malik Shafaq 

– Alle afghanere drømmer om fred

Intensiverte fredsforhandlinger gir en liten strime av håp til et krigstrett Afghanistan. Vi har spurt folk i Kabul hva de tenker om mulighetene for fred.

Av Tor Aksel Bolle og Malik Shafaq Sist oppdatert: 18.02.2019 07.43.27

Det kommer sjelden gode nyheter fra Afghanistan. Krigen raser videre. Taliban kontrollerer nesten halve landet, og amerikanske fly slapp flere bomber i 2018 enn noe annet år siden 2001. Over 8000 sivile ble drept som følge av av konflikten i fjor.

1,5 millioner afghanere er internt fordrevne. Over 6 millioner mennesker trenger humanitær hjelp og 17 millioner, nesten en tredjedel av befolkningen, bor i områder rammet av konflikten,  ifølge Flyktninghjelpen. 

Men i begynnelsen av 2019 har det kommet nyheter som gir håp: USA og Taliban forhandler om en fredsavtale. At USA og Taliban forhandler er ikke nytt, men det nye er at nå ser det ut til at begge parter mener alvor.

Taliban har også møtt afghanske politikere i Moskva. Mye gjenstår, kanskje aller viktigst er det at Taliban og den afghanske regjeringen kommer i gang med forhandlinger. Men for den afghanske befolkningen betyr det som skjer nå håp.

Journalist Malik Shafaq har spurt fire vanlige afghanere om hva de mener om fredsprosessen.

 

fem på gate Afghan 1.jpg

Navn: Bi Bi Hawa Koshiwal
Yrke: Jobber i Department for womens affairs

Tror du fredsforhandlingene kan føre til fred?

– Ja, det tror jeg.

Hva er det som får deg til å tro på et forhandlingsresultat?

– Det viktigste grunnen er at jeg tror både myndighetene og Taliban er lei av å krige. Derfor håper afghanere at forhandlinger både i og utenfor landet vil gi oss den freden det afghanske folket vil ha. Hvis Taliban og myndighetene kommer til enighet om politikk og hvordan regjeringen skal være så tror jeg de kan klare å samarbeide.

– Hva slags Afghanistan håper du på?

– Afghanistan er fattig og lite utviklet, men hvis det blir fred er jeg sikker på at alle vil jobbe hardt for å utvikle landet. Blir det fred tror jeg ikke vi vil trenge så mye hjelp fra andre land, vi vil klare mesteparten selv.

– Er du bekymret for kvinners rettigheter?

– Ja, det er bekymring alle kvinner i Afghanistan har, men det er en annen tid og en annen mentalitet  i Afghanistan nå.  Jeg håper og tror at myndighetene vil forsvare kvinners rettigheter og jeg tror også de vil være avhengig av at kvinner deltar i den nye regjeringen som eventuelt kommer etter en fredsavtale.

 

fem på gata Kabul bilde 2.jpg

 

Navn: Saleem Khan

Yrke: Butikkeeier

Tror du fredsforhandlingene kan føre til fred?

– Ikke i det hele tatt.

– Hvorfor ikke?

– For meg ser det ut som et skuespill, hvor de ulike krigsherrene later som de vil ha fred. Faktum er at hvis det blir fred så vil de miste alle inntektene fra krigen, og de vil aldri tillate at det skjer. Så lenge det er krig og konflikt i dette landet, er det noen som tjener store penger på det. Krigen her handler ikke om religion, men om business for krigsherrene og nabolandene.

– Hva slags Afghanistan håper du på?

– Jeg håper selvfølgelig på at Afghanistan skal bli et fredelig land som kan utvikle seg uten krig. Men den muligheten har blitt tatt fra oss. Jeg tror veien frem mot fred fortsatt er lang og at den vil koste flere store ofre.

 

fem på gata 3.jpg

 

Navn: Abdul Haq Faqirzada

Yrke: Medlem av ungdomsparlamentet

– Tror du fredsforhandlingene kan føre til fred?

– Ja, det tror jeg virkelig.

– Hva er det som får deg til å tro på et forhandlingsresultat?

– Under forrige Id-høytid var det fred i tre dager. Ingen ble drept eller skadet i løpet av de tre dagene. Den våpenhvilen var også et resultat av forhandlinger. Jeg tror at hvis disse forhandlingene fortsetter, så vil de føre til fred i Afghanistan.

– Hva slags Afghanistan håper du på?

– Jeg håper på et fredelig Afghanistan som samarbeider og handler med resten av verden. Det er store muligheter og vi har massevis av  naturressurser.

– Mange er bekymret for demokratiet kårs, kvinners rettigheter og så videre. Er du?

– Folk burde ikke bekymre seg for slike ting, det avgjørende er at det først blir fred. Fred er det aller viktigste nå, før demokrati og frihet.

fem på gata 4.jpg

 

 

Navn: Saifullah

Yrke: Pensjonert

– Tror du fredsforhandlingene kan føre til fred?

– Jeg er halvt optimist, halvt pessimist

– Hva er det som gjør deg skeptisk?

– Det bekymrer meg at forhandlingene ikke foregår mellom Taliban og regjeringen. Direkte forhandlinger mellom regjeringen og Taliban er noe alle afghanere ønsker. Da kan partene vise at de er selvstendige og uavhengige.

– Tror du regjeringen og Taliban er i stand til å samarbeide?

– Det er ikke umulig, men det vil bli krevende. Mye at det Taliban vil ha er regjeringen mot, og det samme gjelder den andre veien. Kvinners rettigheter, demokrati, grunnlov og styringsform og så videre. Dette er vanskelige spørsmål

– Hva slags Afghanistan håper du på?

Alle afghanere håper og drømmer om et fredelig og utviklet Afghanistan. Men det det er ikke nok å håpe og drømme, alle afghanere må også selv bidra personlig til å skape et bedre Afghanistan.

– Mange er bekymret for demokrati, kvinners rettigheter og så videre. Er du?

– Ja, jeg er blant de som er bekymret for demokratiet. Samtidig er fred helt nødvendig. Jeg håper fred og demokrati kan eksistere sammen i Afghanistan. 

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.

Afghanistanekspert Arne Strand: – Ting kan skje fort

– President Trump sin iver etter å trekke seg ut kan føre til at en form for avtale kommer ganske fort på plass. Bekymringen er jo at det går for fort, sier Afghanistan-ekspert Arne Strand. 

Den siste tiden har det kommet en strøm av nyheter om fredsforhandlinger i Afghanistan. Det vil si – forhandlingene foregår ikke i Afghanistan, og den demokratisk valgte afghanske regjeringen er ikke involvert.

I Doha hadde USAs spesialrepresentant Zalmay Khalilzad i slutten av januar et seks dager langt møte med høytstående representanter for Taliban. Og i Moskva møttes Taliban-ledere og en gruppe afghanske politikere, inkludert tidligere president Hamid Karzai, i begynnelsen av februar. 

Men den afghanske regjeringen var altså ikke representert verken i Doha eller i Moskva. Nå melder flere nyhetsbyråer at neste runde med forhandlinger mellom USA og Takliban vil bli i Pakistan. Det kan skje i løpet av et par uker.

 

– Uoversiktelig

– Det hele er svært uoversiktlig for øyeblikket. Men det som skjer nå er viktig. Trump og USA sin iver etter å komme seg ut av Afghanistan gjør at det er et helt annen momentum i forhandlingene nå enn tidligere, sier Afghanistan-ekspert og forsker ved CMI, Arne Strand.

Fra forhandlingene i Doha har det kommet ut at Talibans hovedkrav fortsatt er at USA trekker seg ut av Afghanistan. USA på sin side krever garantier fra Taliban om at Afghanistan ikke igjen skal blir fristed for terrorister. Etter forhandlingene i Doha hevdet en representant for Taliban at USA skulle trekke ut halvparten av soldatene sine allerede i løpet av april i år, men det ble senere kontant avvist av USA. 

Hvor fort en avtale kan komme på plass er høyst uklart, men Strand sier at ting «kan skje veldig fort.» Samtidig vil det trolig ta ett til to år  før amerikanske tropper er helt ute av Afghanistan.

– På en måte er vi tilbake til 2001 og kjernene i hele konflikten. En løsning hvor USA trekker seg ut med garantier mot Afghanistan som en oppholdssted for terrorister vil være akseptabelt for begge sider. Taliban vil kunne si at de jagde amerikanerne hjem, USA kan si at man har oppnådd det de gikk inn i Afghanistan for å oppnå.

– Er det ikke veldig spesielt at regjeringen ikke deltar i fredsforhandlingene?

– Jo, det er det. President Ghani har jo flere ganger invitert Taliban til forhandlinger, men Taliban har nektet å delta fordi de hevder regjeringen i Kabul uansett styres av USA. Det er selvsagt et slag i ansiktet på Ghani at Taliban forhandler direkte med USA. Når det gjelder forhandlingene i Moskva er det jo mellom den politiske opposisjonen i Kabul og Taliban. Her har jo presidenten og flere andre vært tydelige på at eks-president Karzai og de andre som deltok mangler legitimitet. Det er kanskje den største utfordringen ved hele fredsprosessen: de mange ulike interessene og konstellasjonene på afghansk side.

 

Talibans toppfolk

USA har forhandlet til og fra med Taliban i 7-8 år. Men tidligere har Taliban vært representert på relativt lavt nivå og det har vært uklart hvilket mandat Taliban-representantene egentlig har hatt. Slik er det ikke nå.

– Det er en av de positive tingene ved disse forhandlingene: Taliban virker ganske samkjørte. Det er ledere på høyt nivå som deltar. Blant annet skal Mullah Baradar lede Taliban-delegasjonen under neste runde av forhandlinger med USA, han tilhører den absolutte toppledelsen i Taliban, sier Strand

Etter det to dager lange møtet i Moskva ble det lagt fram en felles slutterklæring med ni hovedpunkter. Blant annet poengteres afghanske kvinners politiske rettigheter og deres rett til utdanning. Også retten til ytringsfrihet samt at partene ønsker velkommen internasjonal hjelp og internasjonale organisasjoner til å gjenoppbygge Afghanistan. Men alt dette skal skje i tråd med «islamske prinsipper».

– Hvis man ser på talen Talibans representant holdt på begynnelsen av møtet i Moskva og slutterklæringen så er den mer positiv enn jeg hadde fryktet. Men samtidig er det grunn til å være bekymret for blant annet kvinners rettigheter. Det man er redd for er jo at USA trekker seg ut for fort, uten at en god avtale er på plass. Den faren er høyst reell,  sier Strand.

– Hvordan vurderer dine kontakter og venner i Afghanistan forhandlingene?

– Som en venn sa til meg: "Vi håper vi kan være optimistiske". Det er et syn jeg deler. Det er mange skjær i sjøen, men samtidig er det mange muligheter. Skulle man få på plass en våpenhvile vil det medføre et helt annet klima og også muligheter for det afghanske sivilsamfunnet til å bidra i prosessen. Vi har for øyeblikket en gjennomkorrupt system hvor det sitter folk med blod på hendene i regjeringen. En ny regjering kan gi en mulighet til å rette opp mange av feilene som har blitt gjort de siste 18 årene. Og gi en mulighet for en ny generasjon afghanere til å forme Afghanistan sier Strand.

Publisert: 18.02.2019 07.43.27 Sist oppdatert: 18.02.2019 07.43.27