Rapporten Improving Governance to Protect Forests: Empowering People and Communities, Strengthening Laws and Institutions hevder det er lite som vitner om at avskogingen av klodens tropiske skoger er i ferd med å avta. Faksimile: NYDF Assessment Partners

«Vill vest» bidrar til økt avskoging

Ustyrlig kriminalitet og skyhøy korrupsjon, svake rettssystemer og omfattende brudd på urfolks rettigheter. Dette bidrar til økt avskoging – og hindrer arbeidet med å stoppe klimaendringene.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 29.11.2018 07.41.45

For fire år siden møttes næringslivsaktører, frivillige organisasjoner og myndighetspersoner i New York med et mål om å redde klodens regnskoger.

De som undertegnet The New York Declaration on Forests (NYDF) lovet å bidra til å stoppe handel med blant annet soya, palmeolje, tømmer, biff og gull – med mindre disse produktene ikke bidro til avskoging eller blodig konflikt.

Statsminister Erna Solberg deltok på møtene der det djerve målet var å halvere avskogingen av tropisk skog innen 2020, og stoppe skograsering innen 2030.

«Gjennombrudd for regnskogbevaring», het det i en uttalelse fra statsministerens kontor etter møtene i New York i 2014. Men lite har endret seg siden erklæringen ble undertegnet, ifølge rapporten fra NYDF Assessment Partners.

 

Ingen tegn på mindre avskoging

Rekord-mye tropisk skog ble rasert på verdensbasis i 2017, ifølge Global Forest Watch´tall fra juni i år. I går kunne Bistandsaktuelt melde at avskogingen i Norges viktigste samarbeidsland for regnskogbevaring ikke har vært så høy siden det norske klima- og skoginitiativet ble startet for vel ti år siden. Nær 8000 kvadratkilometer regnskog ble fullstendig rasert i brasiliansk Amazonas i «skogåret» 2018, ifølge de foreløpige tallene fra brasilianske miljømyndigheter.

Rapporten hevder «vill vest» i mange land bidrar til økt avskoging. Det er «ingen tegn på at avskogingen avtar» ifølge rapportforfatterne. De påpeker at tap og degradering av naturskog snarere er «alarmerende høyt».

Siden 190 land, selskaper og frivillige organisasjoner undertegnet den frivillige erklæringen, har det årlige tapet av naturskog i gjennomsnitt vært 42 prosent høyere enn i tiåret før, heter det i rapporten. Angrep på miljøforkjempere og urfolk – av mange omtalt som skogens voktere – fortsetter å stige.

– Våre funn viser at korrupsjon og manglende håndheving av lover, hvis de eksisterer, bidrar til avskoging og hindrer gjennomføringen av reformer for å gjøre noe med det, sier Darragh Conway, en av forfatterne bak rapporten.

 

Manglende rettsforfølging

Landene som produserer og eksporterer mest regnskogtømmer, palmeolje, soya og biff er blant verstingene, ifølge rapportforfatterne. Til tross for høyprofilerte løfter om korrupsjonsbekjempelse og beskyttelse av skog, unnlater en rekke regjeringer å rettsforfølge grunneiere og andre som er ansvarlige for ulovlig ødeleggelse av regnskog.

– Noen land har begynt å forbedre sitt lovverk, men også disse ligger langt etter for å å kunne takle korrupsjon og stoppe volden og kriminaliteten som rammer urfolk og lokalsamfunn som forsøker å forsvare sine landområder, sier Conway.

I forordet til rapporten går FNs spesialrapportør for urfolksrettigheter, Victoria Tauli-Corpuz, langt i å hevde at kolonitidens narrativer om urfolk lever i beste velgående i mange skogland. At urfolk er «primitive mennesker uten rettigheter». Spesialrapportøren mener dette er svært skadelig og poengterer at et slikt narrativ opprettholdes i mange lands lovgivning fordi investorer og selskaper favoriseres på tross av urfolk og andre som lever i og av skogen.

«Til tross for økende bevis på at vi (urfolk; journ.anm) er bedre enn alle andre på å ta vare på skogen, må fortsatt urfolk kjempe for anerkjennelse av våre rettigheter til å kunne ta vare på våre forfedres landområder. Med klimakrisen i full anmarsj, må politker og beslutningstakere nå støtte folk som står i frontlinja for regnskogbevaring», skriver Tauli-Corpuz.

Rapporten, der NYDF Assessment Partners støtter seg på forskning fra blant andere Climate and Land Use Alliance, evaluerer blant annet utvikling av skoglovgivning og -politikk. I tillegg belyser rapporten etterspørsel og salg av en rekke varer som bidrar til avskoging.

 

Liten risiko for å bli tatt

Funnene gir, ifølge rapportforfatterne, innsikt i de bakenforliggende årsakene til at en rekke initiativ fortsatt ikke har klart å stagge avskogingen i noen av verdens mest sårbare økosystemer.

– Det holder ikke å vedta nye lover for å stoppe avskogingen, sier Rob Bailey.

Han er forskningsdirektør for energi, miljø og ressursforvaltning ved Chatham House. Bailey peker på at gevinsten for de som er involvert i ulovlig virkomhet på bekosning av klodens skoger er stor, mens risikoen for å bli tatt er liten. Han påpeker at smutthull i mange lands lover er et enormt problem.

– Ukonsekvent lovgivning og svak håndhevelse av lover sammen med korrupsjon, tillater at kriminelle får fritt spillerom. Det er huller i lovgivningen man kan kjøre en lastebil full av regnskogtømmer gjennom. Alt for ofte driver jordbrukssektoren sin virksomhet på kanten av loven. Om målsetningen er å stoppe avskogingen, må vi takle etterspørselen etter varer som bidrar til avskoging. Det kan skape et politisk rom for reformer som gjør skograsering til en risky business.

– Hva er ditt råd til norske myndigheter for å redde verdens regnskoger?

– Norge yter betydelig økonomisk støtte til en rekke regnskogland, inkludert Brasil, Indonesia og Guyana. Det er veldig bra, men det er helt avgjørende at den norske regjeringen sikrer at partnerlandene følger opp sine forpliktelser.

Bailey påpeker overfor Bistandsaktuelt at Norge bruker mye penger på skogbevaring i disse landene, og derfor er godt posisjonert for å legge press på sine samarbeidspartnere.

– Å opprettholde et press på myndighetene i disse landene vil være essensielt – spesielt Brasil, gitt de nylige valgresultatene.

  • Les hele Improving Governance to Protect Forests: Empowering People and Communities, Strengthening Laws and Institutions her.
  • Bistandsaktuelt har bedt om et intervju med politisk ledelse i klima og miljødepartementet til denne saken og gårsdagens sak om skyhøy avskoging i Norges samarbeidsland Brasil, og har oversendt departementets kommunikasjonsavdeling våre spørsmål. Så langt er det ikke svart på Bistandsaktuelts spørsmål.

Det er huller i lovgivningen man kan kjøre en lastebil full av regnskogtømmer gjennom

Rob Bailey, forskningsdirektør for energi, miljø og ressursforvaltning ved Chatham House.

New York Declaration on Forests:

  • I New York-erklæringen om skog søker å bidra til å halvere avskogingen av tropisk naturskog innen 2020 og stanse den innen 2030.
  • Ifølge erklæringen vil tiltakene kunne bidra til å spare atmosfæren for mellom 4,5 og 8,8 milliarder tonn CO2 årlig innen 2030.
  • Blant deltakerne på toppmøtet i 2014 var regjeringssjefer, administrerende direktører for noen av verdens største innkjøps- og palmeoljeselskaper, og representanter for urfolk og frivillige organisasjoner.
  • Til sammen rundt 190 aktører sluttet seg til erklæringen. Sammen med blant annet Tyskland, Frankrike, Storbrittania og Danmark støttet norske myndigheter erklræringen. Les mer på Statsministerens kontors nettsider.

Øyvind Eggen, leder i Regnskogfondet.

– Faktisk mange gode nyheter (også)

Det sier Regnskogfondets leder Øyvind Eggen. Han mener rapporten har mange gode nyheter å komme med og påpeker at nøkkelen til skogbevaring er god styring og forvaltning, med riktige lover og regler, gode institusjoner – og at folk som bor i skogen har rett til å forvalte den selv.

– Det har skjedd mange forbedringer når det gjelder styring og forvaltning av skog de siste årene. Flere land har lover som er helt okay, det er mer åpenhet enn før, og bedre tiltak for å stanse ulovlig avskoging.

Men forbedringene går sent, alt for sent, mener Eggen.

– I svært mange tilfeller er det mest på de formelle spørsmålene at man ser forbedring, og det hjelper bare litt.

Han forteller at gode lover ofte ikke blir implementert i mange regnskogland, og påpeker at formelle rettigheter har begrenset verdi om verken folk som bor i skogen eller myndighetene har kapasitet til å sikre dem.

– Derfor er det langt igjen før mange av forbedringene vi ser i dag, fører til endring i praksis.

Og imens ødelegges skogen.

– I annet utviklingsarbeid for godt styresett både kan og bør man tillate seg litt tid. Dette er langsiktig arbeid som krever tid, og det tar kanskje et par tiår før vi ser forbedringer. Men når det gjelder regnskog, er problemet at den forsvinner mens vi venter. Med dagens tempo vil det være mye mindre skog igjen å redde om vi må vente så lenge.

Eggen mener derfor det er viktig å jobbe langs flere akser når det gjelder beskyttelse av regnskog.

– Ved siden av fortsatt arbeid for bedre styring og forvaltning må man også stanse drivkreftene bak avskoging, i tillegg til en mengde små og store grep på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Dette vil bare lykkes gjennom bred innsats.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 29.11.2018 07.41.44 Sist oppdatert: 29.11.2018 07.41.45