Det store spørsmålet i Guyana er om oljeinntektene vil komme vanlige mennesker tilgode og ikke bare berike de som allerede har svømmebasseng. Foto: Jan Speed

Vil olje bidra til åpenhet og utvikling?

Nye kaianlegg, lagerbygninger og moderne kontorer bygges langs elven like sør for hovedstaden, i et tidligere plantasjeområde kalt Houston. I baren på det nye luksushotellet Marriott i Georgetown henger folk fra oljeindustrien. USAs mektigste oljeselskap har inntatt byen.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 07.12.2018 13.54.25

For tre år siden ble det klart at det ligger store mengder olje utenfor kysten av Guyana.

Oppdagelsen i 2015 kom først16 år etter at den første letekontrakten ble undertegnet. ExxonMobil har fortløpende justert opp anslagene over størrelsen på oljefunnet. Nå mener selskapet at det er fire milliarder fat olje av høy kvalitet.

– Med olje og gassfunnet skjønner vi hvor sårbare vi er i styringen av landet, sier Mike McCormack i Guyana Human Rights Association.

– Utviklingen drives fra utlandet. Exxon forteller om funn og en armè av eksperter og institusjoner forteller oss hvordan vi skal styre oljen og unngå feil. Alle ideer kommer utenifra. Det er en elitediskusjon uten et systematisk dialog med vanlige folk her i landet, sier han.

I 2020 begynner Exxon å pumpe 120 000 fat om dagen. Det vil trolig økes til 220 000 fat innen 2022.

 

Naturvernere er nervøse

– Jeg håper regjeringen er godt nok forberedt, sier en som vokter mangroveskogen langt kysten.

– Jeg er nervøs for hva som vil skje om det er en oljelekkasje. Det vil ramme hele kysten, sier Deon Moore, en av landets fremste naturguider.

Kritikere mener at landet har allerede gjort mange av de samme feilene som andre utviklingsland: gitt oljeselskapene for gode betingelser.

Avtalen med ExxonMobil-konsortium gir selskapet en rekke skattefordeler – regjeringens royalty på oljeinntekter er magre 2 prosent.

Ut fra dagens funn påstår Exxon at de vil betale Guyana 1,6 milliarder dollar i skatt de første fem årene etter at utvinningen begynte, og totalt 7 milliarder dollar i livstiden til det første og mest lovende oljefeltet.

IMF skal på sin side ha rådet regjeringen om å ikke inngå nye kontrakter før de kan sikre bedre betingelser.

 

Åpenhet sitter langt inne

En del av skogsavtalen mellom Norge og Guyana var at godt styresett og åpenhet om landets naturressurser skulle sikres gjennom åpenhetsinitiativer som Extractive Industries Transparency Initiative (EITI), som har hovedkontor i Oslo. I flere år skjedde det lite.

Først etter at det ble oppdaget olje ble politikerne i Guyana presset av USA og Exxon til å få fart i dette arbeidet. I august i fjor søkte Guyana om medlemskap i EITI. Den første rapporten fra Guyana EITI skal leveres i april neste år.

– Ingen vet om de virkelig vil ha åpenhet eller om EITI er som bare en fikenblad, sier en kilde.

Regjeringen til president David Granger forsøkte i det lengste å holde hemmelig at de hadde fått 18 millioner dollar i signaturbonus fra ExxonMobil. De forsøkte også å holde skatteavtalene med selskapet unna offentligheten.

 

Sitter sammen

Likevel sier ministeren for naturressurser at EITI har hans støtte. Og for første gang i landets historie sitter regjeringen, sivilsamfunn og næringsliv rundt samme bord og diskuterer heftig om å skape et miljø for økt ansvarlighet.

– Landet ønsker å kvitte seg med flere tiår med korrupsjon. Det er noe som fortsatt spøker, sier Rudy R. Jadoopat, nasjonal koordinator for Guyana EITI. Det begynner å komme mer åpenhet, mener han.

– Jeg vet ikke hvor vellykket vi kommer til å bli, men håper i det minste å redusere uønskede konsekvenser av å ha oljeinntekter. Vi ønsker å unngå feilene som er gjort i land som Angola og Nigeria der de har olje, men der folk er forblitt fattige, sier Jadoopat.

Han tror at i første omgang vil det ikke være problem å få tall på skatt og innbetalinger til myndighetene fra store selskaper som Exxon og Repsol. Utfordringen er å få tall ut fra de ulike direktoratene i staten. EITI skal etter hvert omfatte både olje, gruve og skogsektoren.

– EITI må også kobles til en ny lovendring. I dag tillater ikke loven den åpenheten som vi krever. Vi ønsker at det skal være åpenhet om hvem som er de reelle eierne av selskaper, sier Jadoopat.

Dette er sivilsamfunnsrepresentant i GYEITI, Gomin Camacho enig i.

– Når vi begynner å få informasjon om hvem som er de reelle jordeierne i Guyana vil kanskje flere tilfeller av korrupsjon komme for dagen. Det er en mistanke om at sentrale folk i staten har store gruve- og skogsområder, sier hun.

 

Petroleumsfond

Det skal etableres et oljefond, Natural Resources Fund. En petroleums kommisjon skal regulere olje og gassindustrien.

Likevel skriver Economist Intelligence Unit: «Regjeringen har tidligere slitt med å gjennomføre anti-korrupsjonstiltak, og faren for «vennetjenester» og dårlig styring vil vedvare.»

De mener at landet bare har få teknisk trente personer for å regulerer oljeproduksjon. Landet har også knapt noen personer om kan arbeide med skatterevisjon av oljesektoren og er avhengig av utenlandske konsulenter.

– Alle guyanere skal nyte godt av olje- og gassinntektene Oljen skal være en katalysator for bærekraftig utvikling, sa oljeminister Mark Bynoe under et seminar i Georgetown, ifølge Sunday Chronicle.  Oljedepartementet er underlagt presidentkontoret.

Bynoe undertreket av olje er ikke-fornybar, og at derfor står andre energikilder i sentralt i utarbeidelsen av en nye grønn statlig utviklingsstrategi (GSDS). De snakker om vannkraft, vind og solenergi og bruk av biomasse.

 

 

 

Rudy R. Jadoopat, nasjonal koordinator for Guyana EITI:– Jeg vet ikke hvor vellykket vi kommer til å bli, men håper i det minste å redusere uønskede konsekvenser av å ha oljeinntekter.

Grensestrid

Da det i 2015 ble kjent at det var store oljereserver på guyansk sokkel gjenopptok nabolandet i vest Venezuela gamle krav om store deler av det vestlige Guyana, inkludert de nye oljefeltene. Med støtte fra FN er saken henvist til International Court of Justice. Det var i 1899 at grensene mellom de to landene ble trukket.

– Venezuela har fortsatt mulighet til å forandre mening, sa Guyanas utenriksminister Carl Greenidge under åpningen av FNs generalforsamling.

Guyanas lete og produksjonsavtale med amerikanske ExxonMobil for oljefeltene betraktes som en viktig strategisk partnerskap i striden med sosialistregjeringen i Venezuela.

Publisert: 06.12.2018 11.15.18 Sist oppdatert: 07.12.2018 13.54.25