© Andreas Karlsson

Fareda Moosa,  nestleder for District Six Reference Group (D6RG) star på jorda der familien bodde før tvangsflyttingen. Fotos: © Andreas Karlsson

Foto: Andreas Karlsson

Sør-Afrika: Nye krav om jordreform

Jordreform står igjen på agendaen i Sør-Afrika. Landets nye president forsøker å balansere mellom utilfredse velgere og urolige investorer. Vi har besøkt et av konflikt-områdene.

Av Görrel Espelund Sist oppdatert: 12.04.2018 12.20.02

District Six ligger like utenfor Cape Town-sentrum. I 1966 ble bydelen erklært som et område forbeholdt hvite. I tiårene etter ble om lag 60 000 mennesker tvangsflyttet fra sine hjem. Husene deres ble jevnet med jorden, og innbyggerne ble flyttet til ulike townships utenfor byen.

Men District Six ble aldri et «hvitt» boligområde. I bydelen ligger det i dag en høgskole, noen leiegårder som fikk stå, et par skoler, kirker og moskéer. 40 hektar er fortsatt ubebygd.

– Debatten om jordreform og oppreisning fokuserer ofte på landsbygda. Det er på et vis et enklere problem. Hele landsbyer eller grupper kan kompenseres i fellesskap med jord. District Six er komplisert. Det dreier seg om individuelle krav. Noen leide, andre eide sine hus, sier Gerald Elliott, leder for District Six Reference Group (D6RG), som ble opprettet i 2012 for å påskynde gjenoppbyggingen av området.

© Andreas Karlsson

Gerald Elliott (fra venstre, leder for District Six Reference Group (D6RG), Zubeida Samsodien, Achmat Williams og Fareda Moosa på jorda som tidligere tilhørte deres familier.

Foto: Andreas Karlsson

– District Six ligger nesten midt i byen, og det er et område som interesserer mange. Enkelte forstår ikke at det kan være mulig å gi et område med så attraktiv beliggenhet til folket. Men loven er på vår side, sier Zubeida Samsodien, som sitter i D6RGs tekniske råd. Fareda Moosa, nestleder i referansegruppen, utdyper:

– Vi har 1200 personer på en liste over folk med godkjente fordringer, som venter på å få flytte tilbake. Men det handler ikke bare om å få tilbake et hus. Det handler om å få tilbake verdighet. Ingen kan kompenseres for traumet etter å ha blitt tvunget til å forlate sitt hjem. Å få flytte tilbake er en del av helningsprosessen, sier hun.

 

Søkt om oppreisning

Til sammen 2400 personer som har bodd i District Six, har søkt om oppreisning. Halvparten av dem har valgt økonomisk erstatning. Drøyt hundre familier av de som ville flytte tilbake har bosatt seg i de første 139 husene som er bygd. Ytterligere 100 hus er under oppføring.

– Politikerne ønsker helst en bedriftsetablering i området, som skal generere inntekter og bidra til oppbyggingen av boligene. Men vi vil prioritere tilbakeflyttingen, og med den en økonomisk og sosial utvikling av District Six, sier Gerald Elliott.

Området er blitt myteomspunnet som en bydel der folk med ulik bakgrunn, religion og etnisitet levde i samforstand. Referansegruppen forteller om et tolerant nabolag der alle kjente tilhørighet.

Hvor mye som er fagre minner og hvor mye som er virkelighet er vanskelig å si, men District Six er et av landenes sterkeste symboler på hvordan apartheidstatens segregasjonslover rev i stykker samfunnsveven.

– District Six var et velintegrert samfunn som ble splittet og ødelagt. Strukturen forsvant, vi ble dumpet ulike steder, fellesskapet vi hadde gikk i oppløsning. Barna i District Six mistet fotfestet og ble gangstere, sier Fareda Moosa.

© Andreas Karlsson

Det gamle District 6 ligger på fjellskråningen med utsikt over havnen i Cape Town, kort vei fra sentrum av byen.

Foto: Andreas Karlsson

 

Feilslag og byråkrati

Da ANC overtok makten i 1994 lovte partiet å kompensere dem som ble tvangsflyttet under apartheidregimet. 24 år senere er spørsmålet hetere enn noensinne. Jordreformen har vært omgitt av feilslag og byråkratisk krangel. Ifølge Land Audit Report 2017 har omfordelingen mistet fart siden 2008.

Hvor stor del av jorda som er eid av henholdsvis hvite og svarte i Sør-Afrika er heller ikke helt enkelt å bringe på det rene.

Ifølge rapporten fra 2017 eier hvite sørafrikanere 72 prosent av landbruksjorda, mens svarte eier 4 prosent. Men det er bare en tredel av jorda som er i privat eie. Resten ligger under tradisjonelle lederes forvaltning eller eiers av staten, stiftelser, kirken, bedrifter eller fellesorganisasjoner.

På ANC-kongressen i desember var det hete diskusjoner om jordfordeling, som avdekket en dyp splittelse i partiet. Etter en opphetet debatt vedtok kongressen å gå bort fra sin tidligere linje om frivillige kjøp og salg og i stedet åpne for ekspropriering uten erstatning.

Noen uker senere la det populistiske opposisjonspartiet Economic Freedom Fighters (EFF) fram en resolusjon i nasjonalforsamlingen om en gjennomgang av grunnloven for å muliggjøre ekspropriasjon uten erstatning. ANC stemte for resolusjonen, men med et tillegg om at det bare skal skje om de ikke truer den økonomiske stabiliteten eller matvaresikkerheten i landet.

 

Heftig debatt

Reaksjonene lot ikke vente på seg. Mens noen av landets politiske debattanter snakket om verdighet og rettferdighet, advarte andre om den økonomiske risikoen og sviktende respekt for grunnloven.

Det liberale opposisjonspartiet Democratic Alliance stemte ikke overraskende mot resolusjonen, og kritiserte den for å være uforenelig med økonomisk vekst og vern om eiendomsretten som «er grunnlaget for utvikling». Partiet advarte også om at ekspropriering kan så splid mellom ulike rasegrupper.

Et annet opposisjonsparti, Cope, snakket om «billig stemmefiske». Copes leder Mosiuoa Lekota, tidligere parlamentariker for ANC, påpekte at tvangsinnløsning ikke var en holdbar veg, men i stedet kunne føre til jordkonflikter og til å skremme bort investorer. Lekota påpekte også det historiske faktum at urfolksgruppene Khoi og San var de første som mistet sine landområder – til svarte folkegrupper som migrerte til Sør-Afrika fra De store sjøer-området i Sentral-Afrika.

De tradisjonelle lederne i KwaZulu-Natal i det østlige Sør-Afrika, motsatte seg innløsning av jord. Gjennom en stiftelse forvalter de tradisjonelle lederne tre millioner hektar, som gir betydelige leieinntekter til stiftelsen. Stiftelsen er kontrollert av Zulu-kongen.

ANC er blitt kritisert for å ha stemt for EFFs resolusjon for ikke å tape initiativ i spørsmålet. EFF på sin side har med en viss rett kunnet hevde at de «styrer utenfra» og loser ANC dit de vil.

 

Ulike løsninger

Men president Cyril Ramaphosa og EFF-leder Julius Malema har ulike syn på hva slags jord som kan eksproprieres og hvordan.

ANC har vært tydelige med å påpeke at jord som er i aktiv bruk er unntatt tvangsinnløsning. Jord som kan bli aktuell i jordreformprogrammet er i stedet jord som ligger brakk, land som eies som spekulasjonsobjekt uten å brukes og uutnyttede landområder som høver for jordbruk eller boligbygging.

ANC vurderer også å gi tinglysning til 17 millioner svarte som i dag har bruksrett til jord som forvaltes av tradisjonelle ledere.

Landsbygdsutviklings- og jordreformminister Maite Nkoana- Mashabane sier at hun ikke har tenkt å vente på en gjennomgang av grunnloven for å tvangsinnløse jord. Den muligheten finnes allerede i grunnloven, hevder hun, og får medhold av flere juridiske eksperter.

Avisen Mail & Guardians spesialist på konstitusjonelle spørsmål argumenterer slik: «Grunnloven gir regjeringen rett til å ekspropriere jord i allmenhetens interesse. Det er dermed regjeringens sendrektighet, ikke grunnloven, som har stått i vegen for en gjennomgripende jordreform. At de millioner sørafrikanere som ble tvangsflyttet på 1900-tallet ennå ikke har fått kompensasjon er skammelig.»

EFF, i motsetning til ANC, snakker om en sosialistisk modell som løsning. Staten bør eie all jord og medborgerne får forpakte jorda. «De som eier jord i dag vil få mulighet til å søke om fortsatt å få bruke den jorda i en tid begrenset til maksimalt 25 år», ifølge EFFs policydokument.

 

Flere jordokkupasjoner

Etter at nasjonalforsamlingen stemte for partiets resolusjon i slutten av februar har antallet jordokkupasjoner rundt byer og lokalsamfunn økt.

Siden 2013 har Sør-Afrikas institutt for sikkerhetsstudier (ISS) registrert minst 70 protester som kan kobles til jordspørsmålet, og til nå i 2018 har jordokkupanter invadert ti plasser i og rundt Johannesburg samt visse plasser i Vest-Kapprovinsen. ANC har konsekvent fordømt alle illegale jordokkupasjoner.

Jord er et følelsesladet spørsmål og president Cyril Ramaphosa har lovet å løse jordspørsmålet «en gang for alle» - på en ordnet måte.

I District Six håper referansegruppen av 2018 skal bli et avgjørende år. En egnethetsstudie og et kostnadsoverslag er under arbeid for den gjennomgripende planen gruppen går inn for.

– Vi må gjøre dette i samarbeid med myndighetene. Men jeg blir irritert når det forsøker å fortelle oss hvordan det skal være. Som om vi skulle være takknemlige for det de gir oss, sier Achmat Williams fra D6RGs komité for sosiale spørsmål.

– Vi vil ikke ha høyhus, vi vil ha noe som ligner det vi hadde. Denne gata het Eckhart Street. En dag kom bulldoserne hit, og møblene våre ble stuet på et lastebilplan. Når vi flytter tilbake skal vi døpe om gatene til det de en gang het.

Fakta om jordreformen

• På 1900-talet ble det vedtatt flere lover som begrenset sørafrikaneres bevegelsesfrihet. Native Land Act fra 1913 fratok svarte retten til å eie og bruke jord utenfor svarte reservat (om lag 13 prosent av landets areal). Group Areas Act la grunnlaget for byenes townships og segregerte byenes innbyggere etter hvilken folkegruppe de tilhørte.

• Mellom 1960 og 1982 ble 3,5 millioner svarte tvangsflyttet til hjemland (svarte reservat) fra bydeler som ble erklært som «hvite områder».

• ANC lovte at 30 prosent av landbruksjorda skulle omfordeles på fem år. Til nå har mindre enn 10 prosent byttet eier.

• Sørafrikanere som ble tvangsflyttet under raselovene kunne fram til 1998 fremme krav om å få tilbake sin jord/bolig. Om lag 80 000 krav ble varslet. Av dem gjenstår rundt 6000 å behandle.

Jordreformen har tre deler:

• Kompensere de som ble tvangsflyttet under apartheid. Kompensasjonen kan utbetales i penger.

• Øke andelen svarte jordeiere.

• Sikre rettighetene for landarbeidere som i generasjoner har bodd på samme gård.

© Andreas Karlsson

Nye boliger under bygging i District Six.

Foto: Andreas Karlsson
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 12.04.2018 12.20.00 Sist oppdatert: 12.04.2018 12.20.02