Gatebelysning i Somalias hovedstad Mogadishu er et av prosjektene NIS har jobbet med. Det førte til at folk følte seg tryggere og det hadde en positiv effekt på økonomien i området, ifølge en evaluering. Foto: Tobin Jones / Amisom

Stiftelse: – Vi velger side og legger ikke skjul på det

I det stille er de blitt en betydelig aktør i den norske bistandsbransjen. Stiftelsen, som jobber i sårbare stater, har nå rundt 120 ansatte. Tilnærmingen innebærer å «velge side», helt ulikt humanitære organisasjoner.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 07.09.2018 10.34.19

– Vi er ikke nøytrale og jobber sammen med myndighetene i landene med å skape langsiktig stabilitet, sier daglig leder Eric Sevrin i Nordic International Support Foundation (NIS).

Fra et lite kontorlandskap i Brenneriveien på Grünerløkka i Oslo har stiftelsen i det stille strukket sitt tjenestenettverk ut til noen av verdens fattigste og mest urolige områder. Spesialområdet er arbeid i sårbare stater. Fra en sped begynnelse i 2011 har NIS vokst kraftig og har i dag 120 ansatte. Åtte jobber i Oslo, resten arbeider i Somalia, Mali og Myanmar. Bare et fåtall er nordmenn, de fleste lokalt ansatte.

I fjor hadde NIS 190 millioner kroner i driftsinntekter, pengene kom fra hele 14 ulike givere. Blant dem er EU, FN, Storbritannia, Tyskland og Norge.

Hovedforklaringen på at NIS har vokst til å bli en markant norsk bistandsaktør er rett og slett at stiftelsen kan framvise gode resultater, ifølge Sevrin.

 

Utypisk

–  Vekst ikke er noe mål for NIS, vi først og fremst er opptatt av å jobbe der vi kan gjøre en forskjell, sier Sevrin. Han understreker at NIS jobber på en måte som er ganske annerledes enn mer tradisjonelle bistandsaktører.

– Da vi startet i 2011, så vi et behov som ikke ble dekket av de humanitære organisasjonene som opererte i konflikt-områder. Vi mente det burde være mulig å gjøre mer enn å gi humanitær hjelp, også i disse sårbare statene. Våre folk jobber sammen med myndighetene i de ulike landene. Vi hjelper dem med å få på plass helt enkle konkrete tjenester som forbedrer hverdagen til folk, sier Sevrin.

Sevrin og hans kollegaer i NIS mener at slike forbedringer vil gi folk økt tiltro til myndighetene i landene hvor de jobber. På den måten er tanken også at prosjektene vil øke mulighetene for å skape langsiktig stabilitet.

 

Ikke nøytrale

Sevrin understreker at NIS ikke er en humanitær organisasjon og derfor ikke har noen behov for å være nøytrale.

– Vi velger side og legger ikke skjul på det. Vi jobber politisk og samarbeider med myndighetene. Det er etter vår mening helt avgjørende for å skape langsiktig stabilitet. Da må man ofte begynne i det små, med håndfaste og synlige ting. Gatelys, strøm til sykehus, fikse veiene, starte jobbprosjekter for ungdommer og så videre.

– Dere samarbeider også med de fredsbevarende operasjonene i Somalia og Mali. Dere ser ingen prinsipielle problemer med det?

– Nei. Vi har en veldig pragmatisk tilnærming til det de gjør og overhodet ingen prinsipielle motforestillinger mot å samarbeide med AMISOM i Somalia eller MINUSMA i Mali (førstnevnte: en styrke etablert av Den afrikanske union, sistnevnte: en FN-operasjon, red.anm.). Men vi er selvsagt klar over de eventuelle risikoene dette kan innebære og tar de nødvendige grepene for å redusere disse så mye som mulig.  

 

Suksess med gatelys

Et av NIS’ første prosjekter var å sørge for gatebelysning i Somalias hovedstad Mogadishu. Betalt med norske og britiske bistandspenger ble hundrevis av kinesiskproduserte solcelledrevne gatelys satt opp i den somaliske hovedstaden i 2012 og 2013.

Prosjektet ble regnet som svært vellykket og ble siden fulgt opp med lignende prosjekter i andre somaliske byer. For første gang på 20 år våget folk seg ut i gatene etter mørkets frambrudd. Butikker og markeder begynte å være åpne om kvelden, barn spilte fotball og gjorde lekser under gatelysene. Lys-prosjektet fikk mye oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt, og BBC omtalte det som «et lite tiltak, med en enorm effekt». En evaluering konkluderte med at prosjektet haddet hatt en stabiliserende effekt og indirekte hatt en positiv effekt på den lokale økonomien.

– Gatelys-prosjektet kom i gang etter tett dialog med lokale myndigheter i Mogadishu. Vi ble enige om at det var noe som kunne gjøres raskt og som ville medføre en klar forbedring i folks liv. Og det var myndighetene som fikk kreditten for det. Det er veldig, veldig viktig, vi putter ikke vårt navn på noe av det vi gjør.

– Det er ofte svært sammensatte grunner til konflikter og mangel på stabilitet. Det løses vel ikke gjennom å sette opp noen gatelys eller pusse opp en fotballbane?

– Nei, ikke alene. Men den typen prosjekter kan bidra til å forbedre hverdagen til folk, øke tilliten til myndighetene. Da har man et utgangspunkt for å jobbe videre. I kontekster hvor det er konflikt eller hvor det nylig har vært det, er det ofte et slags tomrom – et gap – mellom det humanitære og det langsiktige utviklingsarbeidet. Det er i det rommet vi jobber.

– Hvordan måler dere resultater?

– Blant annet gjennom å spørre folk om de føler seg tryggere, om de har større tro på framtiden og så videre. Vi har gjennomført omfattende spørreundersøkelser, med gode resultater. Vi vurderer også om antall sikkerhetshendelser går ned, om det åpnes flere butikker og investeres mer. Prosjektene våre blir evaluert grundig.

 

Betydelig risiko

NIS har siden 2011 gjennomført rundt 80 prosjekter. Mange av dem i uhyre krevende omgivelser som for eksempel Somalia eller nord-Mali. Ofte har stiftelsen arbeidet i områder hvor få andre bistandsaktører våger seg inn.

Sevrin legger ikke skjul på at det er utfordrende. NIS har flere prosjekter som han og de andre kollegaene på hovedkontoret ikke nødvendigvis besøker.

– Det er ikke alltid vi synes at vi skal bruke store ressurser på å frakte meg eller noen andre fra hovedkontoret til selve prosjektområdet. Det blir en vurdering av både sikkerhet og bruk av ressurser. Men vi besøker alle våre kontorer med jevne mellomrom, og våre kolleger har selvsagt tilgang slik at den nødvendige oppfølgingen og kontrollen blir foretatt, sier ham.

Sevrin understreker hvor viktig det er med dyktige medarbeidere som kjenner situasjonen «på bakken» i områder preget av konflikt.

– I den type kontekster som vi jobber i, er det helt avgjørende at man har folk som kjenner kulturen, forstår politikken, har et lokalt nettverk og tilgang til pålitelig informasjon på riktig tidspunkt. Våre lokale strukturer og ansatte i felt er helt avgjørende for å kunne dra i havn vellykkede prosjekter. Våre kontorer opererer derfor med en relativt stor grad av selvstendighet.

 

– Bør være ærlige

NIS-sjefen legger ikke skjul på at risikoen ved å jobbe i for eksempel Somalia er betydelig. Ikke bare er det store sikkerhetsutfordringer, men det er også fare for at ting mislykkes, korrupsjon, brå politiske omveltninger, og så videre.

Skulle opprørsbevegelsen Al-Shabaab ta over kontrollen av en by eller et distrikt, vil mesteparten av det som er oppnådd gjennom prosjekter gå tapt.

– Våre prosjekter alene kan ikke føre til langvarig stabilitet. De må inngå som en del av en bredere satsing og reformer på flere områder. Samtidig kan våre prosjekter bidra til å skape et momentum og bevise at det er både nødvendig og mulig å få til slike konkrete tiltak til tross for en utfordrende kontekst.

Sårbare stater er et satsingsområde i norsk bistand og Norge og en rekke andre givere bruker stadig mer penger i land som Somalia, Syria, Afghanistan, Mali og Sør-Sudan. Sevrin mener risiko er noe giverne må akseptere og være åpne om hvis de vil drive bistand i den type land. 

NIS

Nordic International Support Foundation (NIS) er en norsk stiftelse etablert i 2011 av Jens Mjaugedal og Eric Sevrin.

Har spesialisert seg på  fred og forsoning i krevende land/områder og har prosjekter i Myanmar, Mali og Somalia. 

NIS har rundt 120 ansatte og hovedkontor i Oslo. Driftsinntektene var i 2017 på 190 millioner kroner. 

Eric Sevrin, daglig leder i NIS.

Publisert: 07.09.2018 10.30.01 Sist oppdatert: 07.09.2018 10.34.19