Verdenssamfunnet bør bruke langt mer på tiltak som forhindrer krig og væpnet konflikt. Det er hovedinnholdet i en ny, omfattende rapport fra Verdensbanken. Bildet er fra Mali. Soldatene på bildet er fra El Salvador og er med i den fredsbevarende styrken i Mali.

Foto: UN Photo/Gema Cortes

Verdensbanken: Konfliktforebygging kan gi enorme besparelser

Siden 2010 har det blitt stadig flere væpnede konflikter i verden. Verdensbanken argumenterer for at vi bør bruke langt mer ressurser på konfliktforebyggende tiltak. Det vil bety både mindre menneskelige lidelser og gi store økonomiske gevinster.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 02.03.2018 10.42.09

Etter avsluttingen av den kalde krigen ble verden et stadig fredeligere sted. For en stund. Men den gode utviklingen stanset opp i 2007. Siden 2010 har antall land som er rammet av voldelig konflikt igjen gått oppover. I 2016 var det voldelige konflikter i flere land enn på 30 år.  Syria, Irak, Afghanistan, Somalia. Sør-Sudan, Mali, Den sentralafrikanske republikk og Jemen er bare noen av landene hvor krig og vold i dag medfører store lidelser og ødeleggelser.

Enorme kostnader

Rundt 65 millioner mennesker er drevet på flukt på grunn av krig og konflikt. Dobbelt så mange sivile ble drept som følge av krig og konflikt i 2016 som i 2010. Afrika, Midtøsten og Sør-Asia er hardest rammet. I tillegg til at de menneskelige kostnadene er ubeskrivelige, har den økende volden også store økonomiske kostnader.

Forskere anslår at voldelige konflikter og krig koster verden vanvittige 13 000 milliarder dollar årlig. Krig og konflikt er ødeleggende for økonimiks utvikling. I sin nye rapport Pathways for Peace anslår Verdensbanken at halvparten av verdens fattige vil bo i konfliktland i 2030. Bankens forskere mener at vi ikke vil oppnå FNs bærekraftsmål hvis vi ikke klarer å redusere konfliktnivået i verden.

– Det blir stadig tydeligere at voldelige konflikter er av de største hindringene for å utrydde fattigdom. Konflikter rammer et økende antall mennesker i land, men konfliktene sprer seg ofte utenfor nasjonale grenser og til hele regioner. Å forhindre konflikter er en av de viktigste utfordringene i vår tid. Det er en oppgave som krever mer ressurser, nye løsninger og økt internasjonalt samarbeid, sier Verdensbankens president Jim Yong Kim i en pressemelding.

 

Ulikhet og utestengning

I rapporten, som er på rundt 300 sider, pekes det på ulikhet og politisk, sosial og økonomisk ekskludering av grupper som to svært viktige årsaker til krig og konflikt i verden.

– Ulikhet mellom grupper er en viktig driver for flere av de konfliktene vi ser i verden i dag. I Midtøsten var den politisk og sosial mobilisering i forbindelse med den den arabiske våren en utløsende faktor, men den fantes allerede en ulikhet mellom grupper som gjorde at potensialet for konflikt var stort, sier Håvard Mokleiv Nygård. Han er seniorforsker ved PRIO og er en flere forskere som har kommet med innspill til den nye Verdensbank-rapporten.

–  Konfliktene i Syria og Libya viser vel også at krig ikke bare skjer fattig land?  

– Helt klart. Det er ikke slik at økonomisk utvikling er en garanti mot krig og væpnet konflikt. Men økonomisk utvikling og solide institusjoner minsker likevel faren for voldelig konflikt i stor skala. Både Syria og Libya er land med stor ulikhet mellom grupper. 

 

Gjør for lite for å forhindre

Et hovedpoeng i Bankens rapport er at det internasjonale samfunnet bruker altfor lite ressurser på å forhindre krig og voldelige konflikter. Verdensbanken anslår at det internasjonale samfunnet kan spare rundt 500 milliarder kroner årlig ved å bruke mer penger og ressurser på tiltak som forhindrer at konflikter blir voldelige.

Men når alle vet at det er fornuftig pengebruk – hvorfor bruker ikke verdenssamfunnet mer på konfliktforebygging?

– Det er selvfølgelig sammensatt, men det en åpenbart en tendens til at oppmerksomhet og penger går til akutte konflikter. Det er jo begrenset med midler og det er nok vanskelig å nå gjennom med å argumentere for at man bør bruke masse penger i et land fordi det kan bryte ut en voldelig konflikt om noen år, sier Nygård.

– Hva slags tiltak er det som kan bidra til å forhindre at konflikter blir voldelige?

– Vi vet at inkludering av grupper er viktig. Fo eksempel at ulike etniske og religiøse grupper blir inkludert. At kvinner og ungdom er med. Det er også viktig å støtte institusjoner og mekanismer som gjør det mulig å løse konflikter uten vold. Det kan også være effektivt å støtte fredsbevarendestyrker. Det kan virke dyrt på kort sikt, men kan være enormt besparende på lang sikt.

 

­ – Sahel-satsing fornuftig

I rapporten påpekes det at utviklingsorganisasjoner ofte forlater eller trapper ned i land og områder når konfliktnivået stiger, mens det er nettopp da at utviklingsarbeid er særlig viktig. Nygård mener det et viktig at det organisasjoner og aktører som jobber med utvikling blir så lenge som mulig i land hvor utviklingen går i feil retning.

– Risikoen og kostnadene stiger når konfliktnivået øker noe som beklageligvis ofte betyr at utviklingsarbeidet trappes ned. Men det er ikke bare før en mulig væpnet konflikt at det er viktig med bistand. I rundt halvparten av konfliktlandene hvor man tror man har funnet en fredelig løsning, faller man tilbake i en voldelig konflikt i løpet av sju år. Så tålmodighet og langsiktig arbeid er viktig etter en konflikt også.

– Norge satser nå mye i Mali og Sahel, blant annet for å forhindre ytterliger opptrapping av konfliktnivået. Hva slags bistand og hjelp bør Norge gi for bidra til en mer fredelig utvikling?

– Jeg synes det virker som en fornuftig prioritering å satse der. Som jeg var inne på: inkludering er viktig og det bør støttes. Også tiltak som bidra til at elitene får insentiver til å velge ikke-voldelige løsninger kan være viktige. Og kanskje bør man også vurdere å støtte mer «spissede» tiltak - som fredsbevarende styrker, sier Håvard Mokleiv Nygård.

 

Publisert: 02.03.2018 10.42.08 Sist oppdatert: 02.03.2018 10.42.09