Siv Meisingseth (t.v.) på FNs internasjonale jentedag 11. oktober. Denne dagen tok tre urfolks-jenter over tre ministerposter i regjeringen i Panama, som del av Plan Internationala initiativ #girlstakeover, for å sette søkelys på jenters rettigheter i landet.

 

Plan-utsending: Jenter må prioriteres i migrasjonskrisen i Mellom-Amerika

UTEKONTORET: Det er hjerteskjærende scener å se på lokal-TV her i Panama City hvor jeg oppholder meg i høst.

Av Siv Meisingseth Sist oppdatert: 29.11.2018 14.39.37

Hver kveld er det reportasjer om den store flyktningestrømmen der tusener av migranter fra de andre mellomamerikanske landene Honduras, Guatemala og El Salvador forlater hjemmene sine og går i karavaner tusenvis av kilometer mot grensen til USA.

I løpet av den siste måneden har flere tusen menn, kvinner og barn flyktet fra vold og fattigdom i hjemlandene. Håpet er å komme seg inn i USA og få et mer verdig liv enn det hjemlandet kan tilby dem.

Den første karavanen med migranter forlot Honduras 13. oktober. Tusenvis har sluttet seg til karavanene og nå befinner mellom 7 000 og 8 000 migranter seg i Mexico, der de venter på å slippe inn i det forjettede landet USA.

 

Jenter og unge kvinner må prioriteres

I denne migrasjonskrisen utsettes barn, ungdommer og spesielt jenter for økt risiko for vold, misbruk, utnyttelse og forsømmelse. Det å gå i karavane er en form for beskyttelse fordi de passer på hverandre, men likevel vet vi at jentene i slike kriser er spesielt utsatt. I tillegg står de også i fare for å bli skilt fra familiene sine når de kommer til grensa til USA.  

Jentene er ekstra utsatt for fare rett og slett på grunn av deres alder og kjønn. I slike kriser er de i fare for å bli utsatt for seksuell vold og i noen tilfeller også barneekteskap. Vi kjenner til fra migrasjonskrisen i Syria at antall barneekteskap gikk kraftig opp fra 13 prosent før krigen til 51 prosent etter krigen. Noen velger å gifte bort jentene sine fordi de tror det gir jentene bedre beskyttelse, mens oftest er jentene ekstra sårbare i slike situasjoner. Det er derfor svært viktig at det er nettopp de unge jentene og kvinnene som nå blir prioritert i denne krisen.

På de lokale TV-nyhetene her intervjues stadig migrantene om hvorfor de forlater sitt eget hjemland og gir seg ut på tur mot USA. De fleste snakker om voldelige gjenger som angriper dem eller fattigdommen som driver dem bort fra egne hus og sine egne familier. En kaffebonde fortalte i en reportasje at hele avlingen hans har blitt ødelagt av regn den siste tida, og han har lagt ut på den desperate turen fordi han ikke ser noen annen mulighet for seg selv framover. Realiteten for mange er at de går langs veien i ukesvis, sover langs støvete gater, får tilfeldig skyss av lastebiler og barn og unge går i dagesvis uten skikkelig mat.

Og mens karavanen snegler seg mot USA, bruker president Donald Trump migrasjonskrisen for alt det er verdt. Han tvitrer stadig og gir sterke uttalelser om det han kaller en invasjon av USA. Under kampanjen opp mot mellomvalget i USA sendte han soldater til grensen for å beskytte amerikanerne mot «invasjonen» av migranter som faktisk befant seg tusenvis av kilometer unna. Hans politiske motstandere beskyldte han for å skape frykt for å mobilisere sine hvite, nasjonalistiske støttespillere.

For mange av migrantene er returen ubønnhørlig nær: USA tar jo ikke imot flyktninger som søker opphold på grunn av den økonomiske situasjonen.

 

Plan Internationals rolle

Mange av migrantene må derfor bare snu og returnere til hjemlandet sitt igjen. Og i denne situasjonen hjelper Plan International til. Vi jobber sammen med FN i de tre landene der migrantene kommer fra. I El Salvador har FNs generalsekretær bedt ulike FN-organer om å samarbeide med lokale partnere, der Plan International er en av dem.

I Honduras jobber Plan tett sammen med FNs flyktningorganisasjon UNHCR der de hjelper personer som sitter fast i leire i Mexico. Plan har også spesielt fokus på de som har returnert tilbake til landet sitt og som trenger hjelp til å komme seg tilbake til hjemlandsbyen. På grensa mellom Guatemala og Mexico er et stort antall flyktninger blitt stoppet av de meksikanske myndighetene og mange har måttet returnere hjem.

Plan hjelper hovedsakelig til med å gi psykososial støtte og medisinsk hjelp til kvinner og barn som reiser alene og som returnerer til Honduras.

I Guatemala ser man at migrantenes helse er dårlig: folk er dehydrerte, har høyt blodtrykk, feber og mageinfeksjoner. Plan deler ut vann, hygiene artikler, menstruasjonsbind, såpe, toalettpapir og bleier til migrantene.

Det er satt opp noen tilfluktssteder for migrantene, men det er altfor få til å huse de mange tusen flyktningene. Mange sover derfor på gata. 

I El Salvador er det behov for medisiner. I tillegg hjelper Plan til med å opplyse om hvilke juridiske rettigheter de har til å krysse grensen til USA. Få kjenner sine rettigheter.

 

Rettighetene til barn og unge må sikres

Plan mener at alle barn og unge har krav til å få sine rettigheter innfridd i henhold til de internasjonale menneskerettighetene og internasjonal lov. USA har en juridisk forpliktelse til å behandle asylsøknader fra migranter som ankommer USA hvis de sier de flykter på grunn av en alvorlig frykt for forfølgelse. I henhold til Flyktningkonvensjonen fra 1951 betraktes disse som flyktninger. Men spørsmålet er om disse migrantene i karavanen oppfyller disse kravene.

Vi vet altså at jenter og unge kvinner er ekstra utsatt for fare på grunn av deres alder og kjønn og får ofte brutt sine rettigheter. Plan mener derfor at disse jentene og unge kvinnene må prioriteres nå.

Jentene er ekstra utsatt for fare rett og slett på grunn av deres alder og kjønn.

UTEKONTORET

I denne spalten forteller norske fagfolk innen bistand og næringsliv om "utekontoret" der de jobber og utfordringene de møter i det daglige.

I PANAMA

Hvem: Siv Meisingseth

Hva: Kommunikasjonssjef i Plan International Norge

Publisert: 29.11.2018 14.39.36 Sist oppdatert: 29.11.2018 14.39.37